Om evangelier

Man bør ikke ta for gitt at det bare er de kanoniske tekstene som har bevart stoff fra den aller eldste litteraturen om Jesus.


INNLEGGET
til Torleif Elgvin i Dagbladet.no om kristendommens eldste evangelier trenger noen nyanser.

Elgvin sier at de eneste evangeliene som skrives i det første århundre, er de fire som kom med i Det nye testamente.

Det ble ikke skrevet noen «evangelier» i det første århundre. Det ble skrevet ned en del om Jesus, både samlinger av ord han skulle ha sagt og mer sammenhengende fortellinger. Disse tekstene ble ikke kalt evangelier.

Ordet «evangeliet», det vil si «gledesbudskapet», henspilte på Jesu egen forkynnelse.

DET ER FØRST en gang mot midten av det andre århundre at bestemte tekster om Jesus ble kalt for evangelier.

Det er omtrent på denne tiden at overskrifter som «Evangeliet etter Matteus» ble til - de har opplagt ikke vært del av den opprinnelige teksten til disse fortellingene om Jesus.

Betegnelsen «evangelium» brukt om tekster ble deretter populær blant kristne, og mange skrifter ble kalt evangelier som før ikke hadde hett det. Betegnelsen «evangelium» sier derfor svært lite, og bør ikke legges til grunn i diskusjoner av denne typen.

GAMLE KILDER: Dødehavsrullene ble funnet fra 1947 til 1960. De har hatt uvurderlig betydning for studiet av den eldste jødedommen og Bibelen. De er skrevet på hebraisk og arameisk, med noen få greske fragmenter. Foto: SCANPIX
GAMLE KILDER: Dødehavsrullene ble funnet fra 1947 til 1960. De har hatt uvurderlig betydning for studiet av den eldste jødedommen og Bibelen. De er skrevet på hebraisk og arameisk, med noen få greske fragmenter. Foto: SCANPIX Vis mer

DEN ALLER ELDSTE litteraturen om Jesus er gått tapt.

Hva vi har i dag, er senere skrifter som har benyttet seg av den eldste litteraturen som kilder (i tillegg til muntlig overlevering).

Det gjelder de fire evangeliene i Det nye testamente. Men også andre tidlige kristne skrifter overleverer informasjon om Jesus, særlig ord han skal ha sagt. Slik informasjon finner vi i flere av brevene i Det nye testamente, hos de såkalte apostoliske fedre og hos tidlige «kirkefedre».

Vi finner det også i såkalte gnostiske og andre «kjetterske» skrifter. En del av denne informasjonen avviker i form og innhold fra det vi leser i de nytestamentlige evangeliene.

MAN BØR IKKE TA FOR GITT at det bare er de kanoniske tekstene som har bevart stoff fra den aller eldste litteraturen om Jesus.

Muligheten bør holdes åpen for at andre skrifter kan inneholde selvstendige overleveringer som går tilbake til dette tapte tekstmaterialet.

De fleste av dem som har beskjeftiget seg inngående med Thomasevangeliet, for eksempel, mener at en der finner nettopp slike selvstendige overleveringer i enkelte deler av teksten.

Norske teologer, som ikke kan lese koptisk, har i liten grad tatt inn over seg denne problematikken.

HVOR MYE AV ALT DETTE som er pålitelig informasjon om den historiske Jesus, er en annen sak. De kanoniske evangeliene selv er, med sin anekdotiske form, ikke spesielt gode historiske kilder.

Forskningen konsentrerer seg med fordel heller om Jesus-overleveringen enn om Jesus selv. Og for religionshistorikeren er de ulike Jesus-skikkelsene man har skapt seg og trodd på gjennom tidene viktigere enn den historiske personen.

<B>BIBELEN:</B> Fire evangelier fikk plass her.