- Magasinet på nett hadde denne uka en artikkel om Judasevangeliet som har skapt debatt. Les artikkelen: Judas var ingen Judas likevel.
INNLEGGET til Torleif Elgvin i Dagbladet.no om kristendommens eldste evangelier trenger noen nyanser.
Elgvin sier at de eneste evangeliene som skrives i det første århundre, er de fire som kom med i Det nye testamente.
Det ble ikke skrevet noen «evangelier» i det første århundre. Det ble skrevet ned en del om Jesus, både samlinger av ord han skulle ha sagt og mer sammenhengende fortellinger. Disse tekstene ble ikke kalt evangelier.
Ordet «evangeliet», det vil si «gledesbudskapet», henspilte på Jesu egen forkynnelse.
DET ER FØRST en gang mot midten av det andre århundre at bestemte tekster om Jesus ble kalt for evangelier.
Det er omtrent på denne tiden at overskrifter som «Evangeliet etter Matteus» ble til - de har opplagt ikke vært del av den opprinnelige teksten til disse fortellingene om Jesus.
Betegnelsen «evangelium» brukt om tekster ble deretter populær blant kristne, og mange skrifter ble kalt evangelier som før ikke hadde hett det. Betegnelsen «evangelium» sier derfor svært lite, og bør ikke legges til grunn i diskusjoner av denne typen.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
