Ompa til du sulter

Line Horntveth (28) i Jaga Jazzist er et eksempel på hvor langt man kan nå med en tuba. Og knekkebrød.

DET VAR I SLUTTEN av forrige uke at ei plate laget av det norske bandet Jaga Jazzist ble kåret til årets jazzplate av BBCs lyttere. Wow! Jøss! Fantastisk, skrev norsk presse. Etter hvert er det krøpet fram grinebitere som mener både det ene og det andre om slike nettkåringer, men likevel: Jaga Jazzist ble nominert, og de vant. Sånn er det med den saken. Vinnerplata heter «A Livingroom Hush», og helt i bunnen av dette massive og komplekse lydbildet murrer tubaen til Line Horntveth. Eneste jente blant ni menn. {ndash}Du skulle heller ha spilt pikkolo, sier alle. {ndash}Og da svarer du?{ndash}Ja. Men noen må spille tuba. Hun sier det som en barneskolelærer. Lett forkjølet smører hun leppene med salve fra en stor, grønn tube. Hun er nettopp ferdig på ekstrajobb, denne gangen i en bolig for funksjonshemmede. JAGA JAZZIST BLE STARTET «Gutter er sinnssykt opptatt av hårfeste.» i en villa i Kong Oscars gate i Tønsberg i 1994. Alle medlemmene hadde sitt utspring i korpsmiljø. Og nå en avsløring: Trass i navnet og trass i at de vant kategorien for beste jazzplate, spiller de ikke jazz. {ndash}Vi er jo egentlig et rockeband. Det er litt vanskelig å få fram, det der. Da vi begynte å spille sammen, spilte vi mer jazz og kalte oss «Jævla Jazzist». Ordspill, ikke sant? Dette var i de dager det var en og annen nynazist i lille Tønsberg. Da det kom reaksjoner på ordet «jævla», modererte de seg til «jaga».{ndash}Eller jaget. Det er ikke noe veldig bra navn det heller, men vi kan liksom ikke skifte nå. {ndash}Er det viktig å ikke være et jazzband?{ndash}Nei, men problemet med å bli satt i jazzbåsen er at hver gang vi blir anmeldt av typiske jazzanmeldere, så skjønner de ingenting. Derfor prøver vi å si at vi ikke er noe reint jazzband. Så det skal bli lettere for folk å vite hva de får. Eller hva de ikke får.{ndash}For en som aldri har hørt Jaga Jazzist: Hvordan høres det ut?{ndash}Det er trommer og elektronikk og eh... hele poenget er at det er en syntese av komp og blåsere. Alt sklir i hverandre. Mange lag. Det er tett og intenst. {ndash}Og så er det vanvittig høyt?{ndash}Ja. Det er mye lyd. Vi kjører med full trøkk hele tida. Men plutselig kan det komme noe lavmælt. Som alle de andre i bandet spiller også Line med hørselsvern. Og danser rundt på scenen med den 14 kilo tunge tubaen hengende rundt nakken. {ndash}Jeg må bare bevege meg. Ellers klarer jeg ikke spille. Mange har nok allerede stilt spørsmålet: Hvorfor begynner mennesker å spille tuba? {ndash}Det er jo ingen som bestemmer seg for å begynne å spille tuba, sier Line. Hun tenner seg en Lucky Strike.{ndash}Etter notekurset fikk jeg valget mellom kornett og baryton. Og da tenkte jeg: «Ok, jeg er ganske kraftig. Jeg kan ta den barytonen.» Så spilte jeg på den i ti år, men så manglet korpset en tubaist, og de spurte om jeg kunne ta over. Så sa jeg «ja, det kan jeg vel gjøre». {ndash}Det er ikke noe instrument å trekke fram på nachspiel?{ndash}Nei, det æ\'kke det, sier Line og ler høflig. Hun har hørt den før. Hun har sikkert hørt alt som kan sies om tuba. {ndash}Finnes det tubagroupies?{ndash}He-he. Det er mange som kommer bort til meg etter konsertene. Voksne, svære karer som har spilt tuba et eller annet sted. Og så skal de snakke. Spør om merke og sånne ting. {ndash}Hvilket merke spiller du på?{ndash}Yamaha. Jeg synes ikke det er så interessant å diskutere tuba.I NORGE BOR DET SJU MENNESKER som heter Horntveth med «th» til slutt. Alle er i nær familie, og tre av dem spiller i Jaga Jazzist. Foruten Line er det lillebrødrene Lars og Martin. Lars spiller saksofoner, fløyter, klarinetter og gitarer og skriver det meste av musikken. Martin spiller trommer. Det er han som mener at Jaga Jazzist burde fått statsstøtte. At medlemmene gir alt, og får ingenting tilbake rent økonomisk. For alt sprøytes tilbake til bandet for å finansiere plateinnspillinger, trykking av plakater, flybilletter og hva det ellers måtte være av utgifter. {ndash}Hva har du forsaket på grunn av Jaga Jazzist?{ndash}Fast jobb, sier Line. {ndash}Et ordentlig sted å bo. Jeg har flyttet tjue ganger de siste fem åra. Men det som sliter mest, er pengene. Alltid å ha dårlig råd. {ndash}Hvor dårlig råd har du?{ndash}Det er så ille at alle pengene går til husleie, og at jeg i perioder må leve av knekkebrød.{ndash}Tuller du?{ndash}Nei, det er så ille. Egentlig så driter jeg i det, fordi jeg vet det alltid ordner seg. Det var verre før. For noen år siden fikk jeg sånn hjerteflimmer. Hjertet gikk dunk-dunk-dunk. Til slutt måtte jeg bare ringe hjem til mamma og pappa i Tønsberg, og si at «nå orker jeg ikke mer. Livet er et helvete. Jeg har ingen penger og kjøleskapet er tomt». Og da kom pappa inn fra Tønsberg og fylte leiligheten med hermetikk. Men det siste året har det ikke vært så ille. Nå har jeg til smør på brødet. Bokstavelig talt. EN GANG DRØMTE LINE HORNTVETH om å bli skuespiller. Hun søkte teaterhøyskolen og var på opptaksprøve som Mor Nille. {ndash}Shot in the dark, sier hun kort om forsøket. Seinere dro hun til Stockholm, der hun utdannet seg innen film. Hun er filmfrik. Etterpå søkte hun jobb. {ndash}Jeg var på intervju til en jobb på Cinemateket. En drømmejobb. Da tenkte jeg: «Får jeg denne jobben, da skal jeg slutte å spille.» Og etter intervjuet grein jeg. Grein og grein. Jeg følte at jeg sto ved et veiskille. Jeg har spilt siden jeg var åtte år, og da er det ikke bare å slutte. Hun fikk ikke jobben. {ndash}Så nå blir det tuba. Og jeg merker nå at det er viktig for meg. Å spille konsert er vanvittig. Vi får reise masse, og å henge sammen med de gutta er utrolig gøy.{ndash}Hva snakker gutter om når de er på turné?{ndash}Det er noen temaer som går igjen. Det ene er hårfeste. Gutter er sinnssykt opptatt av hårfeste. Og de to andre temaene er bitterhet generelt. Og sex. {ndash}Bitterhet og sex?{ndash}Ja, de mener det er så mange bitre folk rundt omkring. Og så henger de ut alle de synes er bitre. Og så er det mange kinky damehistorier. Jeg har hørt et og annet. Det skal mye til for å sjokkere meg.{ndash}HVA ER DRØMMEN NÅ?{ndash}At det som er, skal fortsette enda mer. At vi kan reise til Japan og kanskje tjene litt penger. {ndash}Hva med mann, hus og nedbetalt studielån?{ndash}Nei! Jo, mann vil jeg gjerne ha. Jeg kjøpte ei bok til meg selv til jul: «Dating på norsk». {ndash}Var det noen gode råd?{ndash}Smile, se inn i øyene. Helt opplagte ting. Det er bare at man må gjøre det. Og nå skal jeg gjøre det. {ndash}Hvis du kunne velge instrument på nytt, ville du valgt tuba?Hun kniper sammen øynene, tenker. {ndash}Njai. Da tror jeg faktisk at jeg hadde valgt piano. hallgeir.opedal@dagbladet.no