Onkel Tomm

Med skjegg, grått hår og en litt fyldig kroppsform kommer du langt i Afrika. Hilsen Tomm Kristiansen, Cape Town.

- JEG HAR MULIGENS en fiende. Tomm Kristiansen (52) plasserer albuene på bordet. Han drikker gin & tonic, og har nettopp fortalt at han aldri {ndash} absolutt aldri {ndash} har blitt møtt med misunnelse i NRK. Men, jo.{ndash}Noe må det være. Da jeg kom tilbake fra ferie, var harddisken min smadret. Med en murstein.Så blir det stille. Det er tirsdag ettermiddag på Bar & Restaurant i Oslo, rett før han er tilbake i Afrika. For fire nye år. Han nipper til drinken. Tomm Kristiansen er god på dramaturgi. {ndash}Noen har låst seg inn på kontoret mitt, skrudd av dekselet til harddisken og smadret den. Mursteinen var fra restene av rutebilstasjonen i Arendal og signert av ordføreren.{ndash}Dette er vel nesten en sak for Dagsrevyen?{ndash}He-he. Sikkerhetssjefen i NRK er helt på tuppa. Han lurte på om jeg har noen fiender i NRK, men jeg kjenner ingen. Dagbladet har lenge forsøk å konstruere et motsetningsforhold mellom meg og Hans-Wilhelm Steinfeld, men det har dere ikke fått til. {ndash}Så det var ikke Steinfeld som gjorde det?{ndash}Nei. Men ingenting gikk tapt. Alt ligger på en server i kjelleren. Saken er under etterforskning.{ndash}Har du ikke peiling på hvem som kan ha gjort det?{ndash}Nei. Ingen aning. Eller...Han blir stille igjen. Så kommer den kjente og milde røsten ut fra et smil mellom alt det grå skjegget.{ndash}Kanskje det var Finn Jarle Sæle?FINN JARLE SÆLE er kristen og tidligere redaktør i Dagen. Tomm Kristiansen er kristen og tidligere journalist i Dagen. Sæle er venn av Israel. Kristiansen er opprørt over Israel. Som utenriksredaktør har han fått mye kjeft av kristenfolket for NRKs dekning av konflikten i Midtøsten. {ndash}Jeg opplever kritikken som veldig sær og svært lite representativ for folk i det norske samfunn. Den er båret oppe av en ubegripelig krigsbegeistring i skeive deler av kristenfolket.{ndash}Er det blitt mange sinte telefoner?{ndash}Ja, men det er ikke lett for dem å ta meg. De kan ikke kalle meg ugudelig. De vet at jeg kan Det gamle testamente. Da Abraham kom til sitt lovede land, var det fullt av folk. Men de lot som de eide landet. Hele Det gamle testamente er en sammenhengende fortelling om Guds ulydige folk. Og dette Guds folk er fortsatt ulydig, sier Kristiansen. Svarer han med mer enn en setning, høres det ut som en reportasje. Som utenriksredaktør har han det siste året vært frivillig sjef for personligheter som Hans-Wilhelm Steinfeld og Jahn Otto Johansen. {ndash}Det har vært en fest. Jeg har bare blitt møtt med åpenhet og varme i den redaksjonen. {ndash}Er det sant at belønningen for jobben var fire nye år i Afrika?{ndash}Nei, nei. Jeg var ikke lovet den jobben, og det var ikke opplagt at jeg skulle få den. Hvorfor skal en halvgammel fyr som har vært der før, stenge veien for yngre, talentfulle folk?{ndash}Det har da hendt tidligere at halvgamle fyrer, som har vært korrespondenter før, har stengt veien for yngre talentfulle folk?{ndash}He-he. Ja, det har hendt mange ganger før. Det er et slags dilemma. Har du erfaring og har vært der før, er du kanskje den som er best kvalifisert. Men man må også lage nye kjennere.DEN ÅPNE SVARTE skjorta henger utenpå den svarte buksa. Om Labbetuss har en verdensvant onkel, med milde øyne, mye grått hår og enda flere historier, må det være Tomm Kristiansen. I sommer har han skrevet ned noen av historiene i skipperhuset sitt på vestkysten i Sverige. Gamle reiser skal bli til ny bok. «Langs Myrraveien» kommer i oktober. Da er forfatteren godt etablert i Afrika. Han har vært der før. Med base i Harare i Zimbabwe lagde han 1700 innslag fra 1990 til 1994. Da han kom hjem, ble han belønnet med Den store journalistprisen. Han skrev bøker om Afrika og ble hyllet som en av de store historiefortellerne i kringkastingen. Han ble programleder og redaktør. Han reiste jorda rundt som verdensreporter.Men hjemkomsten til OL- og oljenasjonen ble ikke bare enkel. Den siste jobben han gjorde i Afrika var innsettelsen av Nelson Mandela som president. Hjemme ventet jobb som programleder i «Dagsnytt atten». I første sending var hjemmefrontsfolk fra Snåsa gjester i studio. De var imot at den tyske ambassadøren skulle være til stede for 50-årsjubileum for frigjøringen. {ndash}Er det ikke på tide å tilgi? spurte Kristiansen.{ndash}Nei, det er for tidlig, sa hjemmefrontsfolka.{ndash}Tenk da; her kom jeg fra Mandela som etter 27 år i fengsel og 350 år med vanstyre, sa at nok er nok. Jeg har hørt på det opptaket seinere. Jeg var en rimelig arrogant programleder. Å være programleder i «Dagsnytt atten» føltes ofte som å være med på en tivoliforestilling. Mange av sakene ble relativt bisarre. De betydde ikke noe. Men i en sånn velfødd nasjon er det kanskje ikke så mange saker å være opptatt av, sier Kristiansen før han får servert kamskjell til forrett.Det er alltid to frelsere sørlendingen kommer tilbake til. Jesus og Nelson Mandela. Han har skrevet bok om begge to. I vente på Jesus, har han etterlyst en Nelson Mandela i Midtøsten. {ndash}Nelson Mandela sa at full rettferdighet ikke kan vinne i Sør-Afrika, for da blir det ikke fred. Mandela hadde flere grunner til hevn enn Yassir Arafat, og Mandela hadde flere grunner til gjengjeldelse enn Ariel Sharon. Hver hendelse i Midtøsten er en hevnaksjon. Til slutt blir alt meningsløst.TOMM KRISTIANSEN vokste opp i industribygda Rykene på Sørlandet. Faren var predikant. Tomm ble mobba. {ndash}Jeg vet hvordan det er å bli mobba for å ha ei tru. Det var ikke noe særlig og har preget min personlighet hele mitt liv. Hva slags tanker mine plageånder hadde om hjemmet mitt, som var meget godt, vet jeg ikke. Det var ingenting annet som heftet ved meg, enn at jeg kom fra et kristent hjem. Gjorde jeg noe galt, var det stort. Det var den eneste måten jeg kunne hevde meg på.14 år gammel flyttet Tomm fra bygda. Han rakk ikke å gjøre noe alvorlig galt. 17 år gammel begynte han som journalist i bergensavisa Dagen. Han gjorde seg tidlig ferdig med pietismen og søkte miljø der både piker, vin og sang var lov. I Bergen var han med og startet verdens første Ten Sing-kor.{ndash}Pietismen er en eksotisk avart av kristendommen som har det underlige ved seg at den tror den representerer en hovedstrømning. Mediebildet av kirken dreier seg stort sett om det aparte. Det er helt annerledes i våre naboland. I Sverige pågår det en intellektuell debatt om åndelige spørsmål som reflekterer hvilken plass religionen har i vårt samfunn. Det er et tankekors i vårt fag at vi alltid er opptatt av det ekstreme. Det er slik vi har skapt Carl I. Hagen.{ndash}Hvordan?{ndash}For å få temperatur i debatter, trenger vi de ytterliggående. Hagen er alltid der med et sett meninger som ligger i utkanten av spekteret. Og får du hanket inn en Aslak Sira Myhre, Gunnar Prestegård eller Jacob Jervell, har du debatten i havn. De er meningsartister som ikke tegner et bilde av Norge.ETTER EN mellomstasjon i KrF-avisa Folkets Framtid havnet den unge journalisten i Akersgata og Aftenposten. Han var der i fem år og skrev om Kirkens skyggesider. Så fikk han sparken. Ifølge sjefredaktør Reidar Lunde hadde Tomm Kristiansen problemer med å tilpasse seg Aftenpostens verdisyn.{ndash}Den attesten har jeg alltid vist fram på jobbintervju.Han fikk napp i Vi Menn, der han intervjuet playboymodeller samtidig som han var redaktør i menighetsbladet Bredtvet-posten. I 1979 kom han endelig til NRK. Han ble korrespondent i København og var klar for verden. Venner og kolleger skjønte lite da han midt i verste jappetida hoppet av og ble informasjonssjef i Storebrand: Idealisten Tomm blant kapitalistene. I to år parkerte den lille mannen med det store engasjementet sin Lada blant mørke Mercedeser, og tok heisen opp i ni etasjer til Jan Erik Langangen. Han ble i to år.{ndash}Det var moro, men ikke noe for meg. Det var fascinerende å jobbe nært med en personlighet som Langangen. Nedturen hans kom etter jeg sluttet. Det som var interessant, var at hele styret stakk rett til skogs. Ikke en eneste gang forsøkte Langangen å legge skylden på andre. Han er en person med ryggrad. De andre sitter nå rundt nye styrebord og er store karer. Feiginger, sier Tomm Kristiansen.{ndash}AHH... KVEITE, altså, sier han med entusiasme. Det er noe med korrespondenter, fisk og sigar. Den matglade har spist det meste. Livsfarlige brilleslanger i Beijing. Kinesisk kumage i Guilin. Bambusrotter i Hongkong. Bare en gang har han blitt matforgiftet. Det var på en flyreise med Thai International. Den beste maten har han spist i Afrika. Alltid Afrika.{ndash}Det noe med den afrikanske tonen. Har du først hørt den, må du tilbake. {ndash}Kan du forklare den tonen?{ndash}Det er vanskelig. Det handler om den store latteren. Det handler om dansen. Den handler om bluesen, rytmen og det lekende mennesket.{ndash}Hva med den norske tonen?Tomm Kristiansen spiser en hel liten ost før han svarer.{ndash}Den norske tonen? Det går tre sekunder. Fire, fem.{ndash}Jeg kunne godt ha sagt noe pent om Jan Garbarek og Leif Ove Andsnes.Tomm Kristiansen skyver unna den tomme tallerken og smiler. Ny historie.{ndash}Jeg skal jo gifte meg, da. I Afrika. I en township i den fattige delen. Mange venner kommer på besøk. Nesten et helt fly. Det er helt vilt.Sist han var korrespondent, bodde han med kone og to barn. Nå har han vært skilt i «tre{ndash}fire» år. Den kommende kona er frilanser og jobber som producer, fotograf og journalist. Hun blir med til Cape Town.{ndash}Hva tenker du om å gifte deg igjen?{ndash}Det verste du kan gjøre er jo å bli skilt. Det er en forferdelig prosess. Dette liker han ikke å snakke om. Han vil heller snakke om det som kommer. Om en søndag i november. {ndash}Å gifte seg i en afrikansk menighet... Herregud. Firstemt sang. Dans. Det blir stort. Du blir tatt imot med en varme som er helt spesiell. DET SIES at han har godt lag med damer, og damene sier de liker ham. De som har hørt Tomm snakke om afrikanske kvinner, glemmer det ikke. De som har sett Tomm flørte med afrikanske kvinner, glemmer det heller ikke. Han gjør i det hele tatt et inntrykk, Tomm Kristiansen. Til dessert snakker han om kvinnene i Jemen.{ndash}I Jemen var det mange flotte damer, altså. Alle var innpakket og hadde bare en liten stripe til øynene.{ndash}Men du kunne se at de var flott?{ndash}De hadde gjort maksimalt ut av den stripa. Den sminken var ikke lagt tilfeldig. De høyhælte skoene, gullenken rundt ankelen... du aner skikkelsen som beveger seg inni det svarte teppet. Steike, altså. Da lager du resten sjøl, og det blir veldig vellykket!Tomm Kristiansen har ikke alltid reist. Men han har alltid drømt om å reise. Det han nå gleder seg mest til, er reisene innover i bushen. Treffe gamle venner. Hverdagsmenneskene. {ndash}Det er de vanlige folka du blir glad i. Jeg har fått venner for livet. Både svarte og hvite. Men jeg tenker egentlig ikke så mye over hudfargen. {ndash}Men du vil alltid være en hvit mann fra Vesten?{ndash}Ja, og en meget populær mann fra Vesten.{ndash}Ja vel?{ndash}Ja, fordi jeg har skjegg, grått hår og en litt fyldig kroppsform. Lenger kommer du ikke i Afrika. Da kan du matche en hvilken som helst høvding. Det er mer anerkjennelse å være hvit i Afrika enn svart i Norge. {ndash}Liker du å være hvit i Afrika?{ndash}Det vet jeg ikke. Men jeg liker å være Tomm Kristiansen i Afrika. Jeg har blitt så bra behandlet av folk. Om det er meg eller hudfargen, vet jeg ikke. Men det ligger der hele tida {ndash} at man er blant de privilegerte. Samtidig er det vanskelig å leve med at du med et trylleslag kan snu livet til noen. Og hva skal du da gjøre?{ndash}Hva gjør du?{ndash}Det blir litt privat å snakke om. Men man lager seg noen små prosjekter. Passer gjerne på at noen mennesker klarer seg, og at ungene får utdanning. Det alt dreier seg om til slutt. Å få seg en utdanning.{ndash}Du har ingen utdanning?{ndash}Nei. Det er ikke mye jeg har til felles med Harald Stanghelle og Erik Fosnes Hansen, men de har heller ikke artium.TOMM KRISTIANSEN kunne fortsatt som sjef på Marienlyst. Han kunne skrevet nye bøker i skipperhuset i Sverige, fått sitt eget tv-program eller gjort godt betalte jobber som reiseleder i Afrika.{ndash}Er du like motivert for å reise og jobbe like mye nå som sist du har korrespondent?{ndash}Mener du det er en fare for at jeg blir en sur, forbanna og velfødd europeer som går lei av afrikanere? Jeg har sett en del av dem. Men jeg er fortsatt nysgjerrig. Blir det rolig, stivner jeg.{ndash}Det hender at folk med suksess blir for store for virkeligheten?{ndash}Nå har jeg et såpass beskjedent selvbilde, at akkurat det blir ikke noe problem. Du vet, vi små gutter fra landet. Men jo da, noen av dem blir veldig pompøse.{ndash}Det blir sagt du kan bli pompøs?{ndash}Jeg er sønn av en predikant og har et forhold til retorikken. Men det du forteller meg nå, er ting som blir sagt bak min rygg. Det er sjelden jeg blir konfrontert med det pompøse. Det gjelder å være pompøs når anledningen byr seg. Jeg bruker gjerne store ord om mye av det jeg opplever i Afrika. Jeg vil gjerne fortelle en historie så du kjenner det i ryggraden.{ndash}Er vi redd for å bruke store ord? {ndash}Ja. Folk sier vi skal gå etter magefølelsen. Jeg oppfatter magen mer som et sted for forberedelse til avføring. Jeg har lyst å snakke til hjertene. Jeg blir sjøl beveget av ting jeg skriver. Hvordan skal man beskrive forsoningsprosessen i Sør-Afrika uten å bruke store ord? Det er rimelig laidback og kynisk å kalle dette pompøst. Jeg velger heller å være grepet og begeistret, enn nøktern og kjedelig.TOMM KRISTIANSEN vil helst dele det gode liv i Afrika med deg. Han sier det igjen og igjen. Afrika er ikke bare nød og elendighet. For tida er det ikke mye begeistring å rapportere hjem om. {ndash}Det er vanskelig med sultkatastrofer og lett å avkle folk verdigheten. Skjelettungene og de utmagrede foreldrene er folk som i fjor levde det gode liv. Nå er de på dødens rand. Det handler om å gi dem et navn og snakke med dem. Vestlige journalister i Afrika har gjort ting de aldri hadde gjort i Europa, med hensyn til hvor tett du går innpå folks fornedrelse. {ndash}Hva gjør du etter en dag i katastrofeområder?{ndash}Tar en sigar. Ikke for å feire, men for å snu sinnet en annen vei. Det er viktig å se lenger enn bare til det gapende svelget hos en unge som skal dø. Begynner du å snakke med folk, treffer du kvinnen som har mistet barna sine, men tatt til seg tre andre. Du blir oppmerksom på den lokale høvdingen som noterer navn på alle som er døde. Barn som synger salmer. Gribbene som sitter og venter. Ungene som blir vannet hvert kvarter for at de ikke skal tørke inn på en svart plastduk i skyggen. Men alle vet de skal dø. Midt oppe i sånne ting... du blir nesten gal.{ndash}Har det hendt at du ikke klarer å gjøre jobben din?{ndash}Det klikka en gang. Det var etter en massakre i Sør-Afrika. Jeg leverte reportasjen. Men så knakk jeg helt sammen i raseri. Gråt og skalv i to døgn. Jeg vet om mange som har fått psykiske problemer. At jeg har sluppet unna, betyr ikke at jeg er mer robust enn andre. Tvert imot. Jeg får ut så mye følelser i reportasjene jeg lager. Ikke bare fra hodet, men også fra hjertet. Det gjør det lettere å leve med jobben.{ndash}I beretningen om Henry M. Stanley skrev du at han var et skakkjørt menneske, en stor journalist, en stor oppdager og en stor drittsekk. Hvordan ønsker du å bli beskrevet?{ndash}Det hadde vært fint om noen mente at jeg står for noe.{ndash}Gjør du ikke det?{ndash}Jo, det gjør jeg. Men du spør om noen har oppdaget det. Akkurat det å stå for noe har mye med trua mi å gjøre, sier Tomm Kristiansen. Sigaren er røykt, drinken tom og magen full.{ndash}Jeg er ikke spesielt from, da. Men jeg tror Gud elsker en glad synder. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no