Opera-marmor løsnet fra skyskraper

Chicago-bygg hadde samme marmor som i operaen.

AON CENTER I CHICAGO har hatt store problemer med Carrara-marmor fra Italia, den samme som er blitt brukt i operaen i Oslo, og som nå har skapt store problemer for utbyggeren, fordi den gulner.

Erfaringen med denne type marmor fra fasader i utlandet, er ikke gode nyheter for Statsbygg og Snøhætta, som bygger operaen i Oslo. Tvert om har Carrara-marmoren nær sagt bare blitt forbundet med problemer.

- Gulfargen på marmoren kan ikke fjernes, sier en av Nordens fremste eksperter på marmor, Bjørn Schouenborg til Dagsavisen i dag. Han jobber ved Sveriges tekniske forskningsinstitutt.

Marmoren som er brukt i Bjørvika kostet nær 57 millioner kroner. Nå blir prisen antakelig svært mye høyere, siden marmoren enten må byttes ut eller slipes ned.

I CHICAGO KUNNE NORGE hentet inn nyttige erfaringer. Den 83. etasjer høye skyskraperen i byen sto ferdig i 1973. Den var da verdens høyeste marmorkledde bygning. 43 000 heller med Carrara-marmor var brukt.

Snart ble det klart at dette ikke var noe velegnet materiale i det barske vinterklimaet i Chicago. I 1974, ett år etter at bygget sto ferdig, løsnet en av marmorhellene fra fasaden. Den gikk rett gjennom taket til nabobygningen Prudential Center Annex.

For å utbedre problemet ble det satt på bøyler av stål som skulle holde marmoren på plass.

Opera-marmor løsnet fra skyskraper

Fra 1990 til 1992 ble hele bygningens fasade skiftet ut med hvit granitt fra Mount Airy. Det kostet over 80 millioner dollar, en enorm kostnad, som er anslått å utgjøre mer enn halvparten av kostnaden på hele bygget.

I CANADA HAR DE OPPLEVD DET SAMME. First Canadian Place er navnet på skyskraperen i Toronto på 298 meter, den er landets høyeste bygning. Bygningen ble fullført i 1975. Hver etasje har ifølge Wikipedia 600 tonn italiensk marmor i hver etasje.

I mai i år falt det av en marmorhelle fra fasaden. Den veide 140 kilo og var omkring en kvadratmeter stor.

Hellen falt av fra 60. etasje og landet på taket til mesaninen i tredje etasje. Ingen ble skadd.


The Globe and Mail
i Canada skrev i sommer saken "Two buildings, two cities, one problem". Det handlet om marmorhellene fra Carrara som falt av i både Canada og USA.

FALT 57 ETASJER NED: Nærbilde av fadaden på First Canadian Place, hvor en marmorblokk falt av i mai.

Ifølge The Globe and Mail ble Chicagofirmaet WJE på 80-tallet innleid til å granske marmorproblemene på Aon Center i Chicago etter at fasaden begynte å sprekke opp og bue seg. Firmaet fant ut at marmorhellene hadde mistet rundt 40 prosent av den opprinnelige styrken. Årsaken var 16 års eksponering for varme - og kulde. Værtester utført i laboratorium førte til estimater som viste at marmoren ville miste 70 prosent av sin opprinnelige styrke etter 26 år.

FINLANDIABYGGET I HELSINGFORS ble stygt i løpet av 30 år. Finlandia ble oppført i 1970 med den samme, hvite marmoren som bekledning. Det viste seg ganske raskt at marmorfasaden ikke tålte det finske klimaet. Marmorhellene begynte å bue og kunne løsne.

Marmorplatene ble i sin helhet skiftet ut i i 1998. Man mente de tynne marmorhellene ikke tålte vinterfrosten, og byttet ut fasaden med nye, tykkere Carrara-heller.

Heller ikke det var noen suksess. Allerede i 2006 hadde de begynt å skifte form.

VERDENSKJENT MARMOR. Carrara-marmoren (til høyre) har vært kjent i flere tusen år. Den ble brukt i Romerriket og blant annet i Pantheon.

En rekke verdenskjente skulpturer er skåret i Carrara, som er mykt og godt egnet til formålet. Michelangelos David er kanskje den mest kjente statuen.

Til venstre på bildet den norske granitten som ikke nådde opp i konkurransen om å bekle operaen i Bjørvika. Den kostet over dobbelt så mye som den italienske marmoren.

OGSÅ BYGGET I MARMOR. Den såkalte Marmorkirken (Frederikskirken) i København ble bygget av norsk marmor fra Gjellebekk i Lier. Arbeidet ble påbegynt i 1749, og kirken sto ferdig først i 1894.

I 1999, ved 250-årsjubileet for byggestarten, var den opprinnelig hvite marmoren helt svart, ifølge Tom V. Segalstad, førsteamanuensis i ressurs-og miljøgeologi, Geologisk museum, som skrev dette i Aftenposten i 2004.

De ytre 15 millimeterne av marmoren var gjennomsatt av skitt. I anledning jubileet ble det besluttet å rengjøre Marmorkirken.

På grunn av marmorens skjøre natur og reaksjonsevne med kjemikalier, ble det besluttet å benytte rent vann. En tett vanntåke ble sprutet på marmoren tre ganger i timen. Gjenværende skitt ble fjernet manuelt ved hjelp av en roterende børste og en nær-infrarød laserstråle.

Behandlingen hadde til hensikt å bevare så mye som mulig av den gjenværende marmor, hvilket man lyktes godt med, samtidig som marmoren gjenvant mye av sin fordums hvite prakt.

KONGENS GATE 31 I OSLO ble oppført som en moderne forretningsgård i 1898, og i fasaden ble det brukt fauskemarmor.

Overflatene ble matte og noen steder svarte. Et helt fasadehjørne falt av. Ifølge Byantikvaren i Oslo er sammenligningen med Kongens gate 20, oppført i granitt, interessant. Mens marmorsteinen sveller og biter faller, holder granitten seg godt.

Kongens gate 20 ble oppført omtrent samtidig som bygget i nummer 30, og har holdt seg mye bedre.