Opera til folket

Espen Karlsen Urfjell (37) har ingenting imot at folk tar på seg grilldress når de skal i Operaen.

-  ORDET «FOLKELIG» er i ferd med å bli misbrukt, sier Espen Karlsen Urfjell - mannen med den håndtrykk-vennlige tittelen kommersiell sjef i Den Norske Opera.

-  Som operasjef Bjørn Simensen sier: «Folk er ikke så folkelige som folk skal ha det til.» Vi vil heller være aktuelle og inkluderende. Folkelig er blitt et begrep som nærmest bare omfatter Frp-velgere. Og vi vil at alle skal finne noe interessant i Bjørvika, fortsetter han.

Urfjell har nettopp guidet oss trygt mellom frodige kostymer og svære bilder av kongefamilien. I Folketeaterbygningen ved Youngstorget i Oslo begynner det å bli trangt. Ikke så rart - det jobber både hattemakere, scenografer og smeder (to, faktisk) ved Den Norske Opera. Alt i alt er rundt femti yrkesgrupper representert her. Om et drøyt år skal hele sulamitten flyttes til det stadig voksende bygget i vannkanten ved Oslo S.

-  Vi regner med å bruke hele januar 2008 bare på å kjøre flyttelass. Og 12. april 2008 skal det nye operahuset åpnes offisielt. Det blir den største begivenheten i Norge siden OL på Lillehammer, sier han.

37-ÅRINGEN fra Gol i Hallingdal kom til Operaen fra hotellkjeden Choice i februar. Urfjell har fått ansvaret for å lokke deg og meg opp fra stresslessen og inn i operasalen.

-  Bjørvika blir en møteplass på grunn av beliggenheten og arkitekturen. Visste du at du kan gå på taket på den nye Operaen? Vi skal ha gode restauranter og Oslos flotteste uteservering på sjøsida.

-  Men det blir fortsatt hvit sminke og parykker i operasalen?

-  Vi arbeider med et repertoar som innenfor våre kunstformer er bredere enn i dag. Med to- tre scener har vi større mulighet til å trekke ungdom inn i Operaen.

-  Rockeopera, med andre ord?

-  Det er ikke utenkelig. Men først og fremst skal vi også ha opera og ballett på høyt europeisk nivå.

URFJELL LIKER å si at Operaen skal være den beste katedralen for børsen. Han har omsatt ord til handling ved å selge bedriftslosjer til blant andre Orkla, Gjensidige og Schibsted.

-  Blir disse losjene direktørtunge?

-  Nei, det tror jeg faktisk ikke. Bedriftene vil helt sikkert invitere mange ulike grupper til Operaen. Spennet i en operasal er enormt, og slik skal det også være. Jeg har sett menn i grilldress sitte side om side med stivpynta damer. Statsråder og arbeidere sitter på samme rad. Det nye bygget blir tilrettelagt for alle, vi har systemer som guider blinde og synshemmede rundt i bygget. Librettoen, altså teksten som synges, vil du se på en skjerm i stolryggen foran deg.

På kontorgulvet står flere pappesker med anbud. Norske restauranteiere sikler etter å få servere de besøkende i Bjørvika før, under og etter forestillingen. Blant de konkurrerende finner vi Trond Moi, Jens Ulltveit-Moe og Urfjells gamle sjef Petter Stordalen.

-  Blir det Peppes Pizza eller Bølgen & Moi i den nye Operaen?

-  He-he, nå må jeg ordlegge meg forsiktig. Vi har bedt om noe nytt, noe som ikke finnes i Oslo ennå. De rikeste skal selvfølgelig få muligheten til mange retter og kvalitetsvin, men det er viktig at vi ikke er prisledende. De som tar seg råd til en helaften i Operaen én gang i året, skal føle at de får noe igjen for pengene. Og Operaen skal ikke ha Oslos dyreste utepils, for eksempel.

HALVLITEREN, JA. Tidligere i høst var Espen Karlsen Urfjell ute og erklærte at den nye Operaen ikke skulle bli noe snobbereir. Urfjell kjempet «en tapper kamp for å få fatøl på plass i Bjørvika», skrev VG.

-  Hva er galt med flaskeøl?

-  Det er ikke noe galt med flaskeøl, og vi skal ha begge deler. Men det er ikke satt av plass til øltanker i Bjørvika, og jeg syns det blir rart ikke å kunne ha fatøl på Norges flotteste uteservering.

-  Kan man ta med seg halvliteren inn i salen?

-  Nei, husk at i Operaen er all sang og tale uten lydforsterkning. Lyden er ufiltrert og kraftig fra scenen. Det krever at resten av salen er stille. Derfor kan man ikke ta med drikke inn i salen. Men det blir feil ikke å tilby fatøl til dem som ikke drikker sjampanje i pausen. Øl er en voksende trend.

DET VAR EKTEMANNEN Torbjørn Urfjell, tidligere styremedlem i Riksoperaen, som introduserte Espen for operaopplevelser for seks år siden.

-  Mitt første operastykke var i den nye Bastille-operaen i Paris. Vi så «Rosenkavaleren», og det var en helt utrolig opplevelse. Selv om det er et langt og noe vanskelig tilgjengelig stykke. Å begynne å gå i operaen var en aha-opplevelse for meg. Å, det er der den klassiske melodien kommer fra ... Jeg tror det nye operabygget kan bli en døråpner for mange.

-  Hva drikker du og Torbjørn når dere går i operaen sammen?

-  Vi har jo ikke fatøl her i Folketeaterbygget - det hadde vært godt på varme dager. Jeg ser ganske mange forestillinger, så som oftest blir det Farris. Men jeg er fantastisk glad i sjampanje. Et besøk i operaen kan godt være litt høytidelig.

BAK SCENEN står kulissene til nettopp «Rosenkavaleren». Vi er i Wien anno 1740 - det går i snirklete ornamenter, oker og gull. Ikke så dagligdags og folkelig at det gjør noe.

-  Ville ikke norsk opera fått flere besøkende om det var små operahus i de største byene rundt om i landet - framfor ett monumentalt bygg i Oslo?

-  Det er en interessant diskusjon. Hva kom først, høna eller egget? Fordi vi har en opera i Oslo som holder høy europeisk standard, er det faktisk opprettet 21 forskjellige operaselskaper rundt om i Norge. Både i Kristiansand og Kristiansund er det et godt miljø for opera.

-  BJØRVIKA BLIR viktig for å sette opera og ballett på dagsordenen; så kan vi utvide turnévirksomheten vår etter hvert som interessen stiger. Vi reiser mye allerede; i år satte vi blant annet opp forestillinger i Nord-Norge - til og med i Murmansk. Der spilte vi min favorittopera «La Bohème». Selv om billettprisene var lave, var det russiske familier som sparte til denne opplevelsen. En familie hadde bare råd til å sende én av sønnene sine, og de bestemte seg for at familiens håp på 13 år skulle få lov til å oppleve dette. Jeg satt i Murmansk - i en teatersal som nærmest ramlet sammen - og fikk se kontrastene mellom hverdagslivet utenfor og det som foregikk på scenen. Da begynte tårene å renne.