- Operaen angripes både ovenfra og nedenfra

Heller ikke når det gjalt fundamentet ble ekspertisen hørt.

KAN DET VÆRE RUST som skaper den gule fargen på marmorhellene i operaen? Steiner med jerninnhold ruster når fuktighet og oksygen kommer til, og rust er en av de sterkeste teoriene etter at det i forrige uke ble kjent at operaen gulner.

Statsbygg og Snøhetta argumenterte i 2004 for innkjøpet av den kritthvite marmoren  med at Carrara-steinen eldes på vakrest måte.

De første rustflekkene dukket opp i sommer. Men det er ikke bare marmoren som må vedlikeholdes. Under vann er det også fare for operarust.

- Det kan se ut til at operaen angripes både ovenfra og nedenfra, sier professor Odd E. Gjørv ved NTNU til Dagbladet.no. Allerede i 2004 advarte ekspertisen ved Institutt for konstruksjonsteknikk om at dette kan bli et alvorlig problem i fremtiden.


VEDLIKEHOLDBUDSJETTET
må kraftig oppjusteres, og ikke bare når det gjelder fasaden på det kostbare bygget.

For også under det nye operabygget venter fremtidige farer. Konstruksjonen operaen står på ute i sjøen er laget av betong, og det er et generelt problem at slike konstruksjoner begynner å ruste etter noen år når sjøvannet trenger inn i betongen.

Det finnes imidlertid måter å motvirke dette på, men de er ifølge NTNU ikke anvendt på denne konstruksjonen.

- Når Statsbygg bare følger noen enkle, eksisterende standardbeskrivelser og normer for å sikre bestandigheten av en slik betongkonstruksjon, så vil ikke dette tilnærmelsesvis gi en levealder på 300 år. Tvert imot må det forventes betydelige drifts- og vedlikeholdsproblemer allerede etter få år, sier professor Odd E. Gjørv.

- Operaen angripes både ovenfra og nedenfra

Han mener ekstraomkostningene til dette er relativt beskjedne i forhold til de problemene man ellers vil få etter noen år. Instituttet hans bisto utbyggeren med prosjektering av betongkonstruksjonene for å sikre lang levetid på Tjuvholmen.

- Når alle betongkonstruksjonene på Tjuvholmen også skal ha en levealder på 300 år, har byggherren her fulgt ekspertisen for å utnytte all eksisterende kunnskap og erfaringer på området. Disse konstruksjonene er derfor både prosjektert og kontrollert på en helt spesiell måte for å sikre en lang levetid, sier professor Gjørv.

ET PROBLEM MED DET SOM SKJER under operabygget er at det så langt fra er synlig for folk flest. I framtida må dykkere sendes ned jevnlig for å se om betongkonstruksjonen svekkes av korrosjon.

- Når man kan se at prosessen er i gang, er nedbrytningsprosessen allerede kommet ganske langt, sier Gjørv.

Når selve operahuset står oppå den aktuelle konstruksjon, vil dette også gjøre reparasjonsarbeidene vanskeligere.


BÅDE SELVAAGGRUPPEN PÅ TJUVHOLMEN OG STATSBYGG
har sagt at deres byggverk skal stå i 300 år.

Gjørv mener at utbyggerne på Tjuvholmen har valgt vesentlig bedre tekniske løsninger for å sikre bestandigheten av sine konstruksjoner.

- Vi har her to byggherrer, hvor den ene gjør det som er teknisk mulig i dag for å sikre en best mulig bestandighet og levealder, mens den andre bare følger etablerte standarder og normer. Om betongkonstruksjonen under operabygget derfor blir stående i 300 år er høyst tvilsomt, i alle fall uten store ekstraomkostninger, sier Gjørv.

HVA MED EKSPERTENE? Både når det gjelder steinvalget og betongkonstruksjonen under operabygget tyder mange avsløringer de siste dagene på at ikke all eksisterende kunnskap og ekspertuttalelser ble seriøst vurdert.

Denne uka ble det kjent at marmoren som ble valgt var langt ned på lista til SINTEF og geologer.

- Det ser ut til at Statsbygg ikke har sørget for å innhente den erfaringen og kunnskapen som finnes for å takle problemene for et sånt byggverk, verken når det gjelder steinvalg eller bestandigheten av den betongkonstruksjon som operabygget delvis står på, sier Gjørv.


OGSÅ NÅR DET GJELDER
marmoren har prisen, naturlig nok, vært sentralt. Statsbygg fremholder at rammene fra Snøhetta og Stortinget gjorde at Carrara-marmoren ble det beste alternativet, ikke minst fordi den var billig. I utvalgskriteriene for steintype var pris tillagt en vekt på 50 prosent. Tekniske egenskaper var tillagt 20 prosent vekt, det samme var estetikk.

- Vi kan se at marmoren ikke fikk spesielt høy skåre teknisk sett, men høy karakter for pris og estetisk kvalitet, sa prosjektleder for operaen hos Statsbygg Roar Bjordal på en pressekonferanse i dag.

Bjordal er med på at en annen stein ville blitt valgt om den tekniske kvaliteten var viktigste kriterium. Geologen til stede på dagens pressekonferanse har aldri hatt marmor som favoritt.

- Vi var enig med SINTEF i at den brasilianske granitten var av best kvalitet. Det er åpenbart at det var en klar sammenheng her mellom pris og kvalitet, sa geolog Elen Roaldset fra Naturhistorisk museum.

- Carrara-marmor er en av de mest brukte i verden, sa Statsbyggs prosjektleder Roar Bjordal.

- Fra dag en har vi brukt ekspertråd for hvordan steinen skal velges, legges og bearbeides, sa Statsbygg-direktør Hilde Nordstugen.

- Vi testet alle steintypene i et veldig omfattende program. Alle de ni steinsortene som var med til slutt ble vurdert som god nok, sa informasjonsansvarlig for operaprosjektet Mette Nordhus.


DET ER BYGGHERREN
som setter de overordnede kravene, altså Statsbygg, i operaens tilfelle. Herfra er meldingen at de beste eksperter er brukt og hørt.

- Vi mener vi har brukt den beste ekspertisen både når det gjelder betong og stein. Norsk betongteknologi ligger i verdenstoppen, og vi har lagt mest vekt på å bygge dette sikkert der vi ikke kommer til etterpå. Vi opplever imidlertid at ekspertene er uenige, sier utbyggingsleder Roar Bjordal.

Statsbygg avviser at de noen gang har sagt at bygget skal stå i 300 år.

- Det har aldri vært snakk om 300 år for vår del. Pålene som står på fjell er dimensjonert for 300 år. Å regne med mer enn 100 år er umulig, vi har ikke så lang erfaring, man får aldri en ingeniør til å prosjektere for 300 år, sier Bjordal videre.

- Om operahuset kommer til å bli stående i 300 år er høyst tvilsomt, i alle fall uten store ekstraomkostninger, sier Gjørv.

Statsbygg på sin side avviser at åpningsstykket i operaen blir en tragedie.

- Dette skal vi ordne, sier Mette Nordhus.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

PLANLAGT SOM SNØHVIT:</B> Da arkiktenten Snøhetta vant operakonkurransen ble det klart at bygget skulle være hvitt.
MARMOREN MÅ BYTTES UT: Steinen byttes ut, forteller Statsbygg. - Her er det snakk om å erstatte steinene, det er vanlig å skifte ut marmorplatene etter 80 til 100 år, sa Statsbygg-direktør Hilde Nordstugen.
<B>GULNER INNENDØRS:</B> Marmorhellene på gulvet inne i operaen begynte å gulne i sommer. Nå jobber Statsbygg med å finne en løsning på gulfargen.
LA NED GRUNNSTEINEN: Dronning Sonja og kong Harald på grunnsteinnedleggelse for Operaen i Bjørvika i august 2004.
PROSJEKTLEDER:</B> Statsbyggs Roar Bjordal forsikrer at marmoren ikke har stått ute og blitt gul av sur nedbør. Gulfargen er et mysterium, og Bjordal avventer nå prøver fra SINTEF.
-GRANITT BEST: Geolog Elen Roaldset forteller at marmoren var godkjent av ekspertene. Men brasiliansk granitt var deres førstevalg.
<B>TJUVHOLMEN:</B> Ifølge professor Olav Gjørv fra NTNU er dette prosjektet litt lenger vest i Oslo havn bedre fundamentert.