Operatørene

Høyt henger de og blide er de - operasjefene Bjørn Simensen (60) og Bernt Bauge (50). For om fire uker er det operaåpning!

- PRAKTFULL! Den ser jo helt fantastisk ut!

- Se som den skinner, den treffer som et sveiseblink i øyet! For en arkitektur. Dette blir et landemerke som hele nasjonen kan være stolt av.

Slik fortoner den nye operabygningen seg for dem som ankommer den luftveien. Det er det ikke mange som får oppleve, men en vårlig dag i mars glir et rødt helikopter hundre meter over den hvite bygningen. Om bord sitter operasjef Bjørn Simensen (60) og operadirektør Bernt Bauge (50), som begge beundrer sin felles «baby» fra lufta.

Duoen kappes om de beste superlativene. Det er et stort øyeblikk. Attpåtil har de fått godvær på inspeksjonsturen. 

I NESTEN 20 ÅR har de kjempet - skulder ved skulder - for at nasjonen Norge skal få sin egen opera. Det har vært en lang ferd med mange oppturer og nedturer, i takt med stortingsvedtakene, for operasakens Knoll og Tott. Den lyse, sangglade Simensen som utålmodig kunstnerisk leder, den mørke, flygelspillende Bauge som direktør med foten på bremsen. Forskjellige i personlighet, men enige i sak. Til tider har operaelskerne ønsket seg fantomkrefter for å stå løpet ut.

Drøyt en måned før åpningen 12. april henger de noen minutter i lufta, mens helikopteret langsomt sveiper mellom Akershus festning og Ekeberg, slik at de kan granske den vidstrakte bygningen fra alle vinkler. De blir ikke lei av å se ned.

- Jeg synes den likner en hvit skute som ligger ved kai, sier Bauge andektig.

- Det er en bygning med en helt særegen karakter. Den hevder seg, selv i fugleperspektiv. Nå kan vi se hvorfor det måtte være hvit marmor. Med en annen steinsort tror jeg ikke dette forslaget hadde vunnet konkurransen. Det er ikke uten grunn at arkitekturskribenter sammenlikner vår nye opera med operaen i Sydney, sier Simensen. 

LUFTIG SATSNING: Operasjefene var veldig tilfredse da de fikk beundre sin felles «baby» fra helikopter. Foto: JON IVAR SØHUS
LUFTIG SATSNING: Operasjefene var veldig tilfredse da de fikk beundre sin felles «baby» fra helikopter. Foto: JON IVAR SØHUS Vis mer

OPERASJEFEN VINKER ned til ansatte og besøkende i huset, kanskje også til kona si, sangeren Ingebjørg Kosmo, som sitter i kantina. Vei- og bygningsarbeidere strekker hals mot den røde jernfuglen som flerrer lufta med kraftig rotordur. Området rundt bygningen er fremdeles en stor byggeplass med containerbrakker og biler, men snart skal biltrafikken ut av Oslo ledes vekk fra området. Om kort tid skal det bli ro til å dyrke kanskje de skjønneste av alle skjønne kunster; opera, ballett og klassiske konserter.

- Brakkene blir stående ennå en stund, alt er ikke klart til åpningsforestillingen. Vi får håpe folk bærer over med det. Hyggelig at mange alt har tatt bygningen i bruk som utfluktssted. En søndag var det rene fugleberget her av folk som ville sole seg, forteller Bauge.

- Akkurat som på påskefjellet, for marmoren reflekterer like godt som snø, foreslår Simensen sjenerøst. 

HELIKOPTERET LEGGER SEG kraftig over og tar en sving bortom Vestbanen, som var en gammel stridsarena på den tida lokaliseringsdebatten raste som verst. Simensen, Bauge og ikke minst daværende styreformann i Den Norske Opera, Egil Monn-Iversen, var samstemte og klare i sitt krav: Opera til Vestbanen! I stasjonsbygningen ble det holdt aksjonskonsert. Operasanger Terje Stensvold sang «Landkjenning» med redusert orkester. Skuffelsen over å havne i en trafikkmaskin i Bjørvika var som et operadrama med tragisk utgang.

- I dag har vi glemt hvor Vestbanen er. Med sine 12 mål hadde det vært en begrensende tomt for et monumentalbygg. Det nye bygget har en grunnflate på 24 mål, sier operasjefen. 


NÅ LIGGER SNØHETTAS
 vinnerutkast ferdig realisert. Hvitt, langt og bredt, med stramme linjer. På sitt vis ruvende, ikke i høyden, men gjennom form, farge og fasong. Simensen mener å merke at folks oppslutning om den nye operaen er økende. Derfor vil han også åpne huset for mer folkelige kulturformer. Blant annet skal Ole Ivars spille til dans på Scene 2 etter åpningsgallaen, mens D.D.E. slipper til etter den første operafesten 26. april.

- Vi skal være hele folkets opera, ja, vi er også Frp’s opera! sier Simensen og lurer på om Siv Jensen kommer på åpningen.

- Det er ikke sikkert vi får en klem, sier Bauge skeptisk.

Operatørene

Simensen har vært operasjef i to perioder, fra 1984 til 1990, og fra 1996 til han går av ved årsskiftet. I de mellomliggende åra var han sjefredaktør i Dagbladet. Bauge har vært direktør ved Operaen siden 1989 og har valgt å fortsette i den nye organisasjonen, der skotske Paul Curran blir operasjef, med Tom Remlov på toppen som administrerende direktør. Simensen legger ikke skjul på at han ville foretrukket den gamle organisasjonsmodellen, der operasjefen hadde det siste ordet. Hva han selv skal gjøre neste år, vet han ikke.

- Jeg har aldri planlagt noe. Kan hende dukker det opp et og annet prosjekt, sier han.

Med tvillinger på ett år har han også en del høy lyd å forholde seg til hjemme. 

HVORDAN DE VIL BESKRIVE samarbeidet gjennom tjue års kamp for den norske opera?

- Dette har ikke vært et prosjekt på rød løper. Vi har måttet gå mange etapper og omveier. Blant annet har det vært utredet sikkert tjue forskjellige tomtealternativer med kostnadsoverslag og konsekvensanalyser, og vi har ventet i spenning på hele tre stortingsproposisjoner som har utløst både tårer og glede, sier Bauge.

- Selv om Bernt og jeg iblant har vært uenige om virkemidler og metoder, har vi alltid vært enige om målet: Et praktbygg av en opera, et monument som vil bli stående lenge etter at oljealderen er over, sier Simensen.

- Jeg hadde aldri klart å nå målet uten Bernt, sier han idet helikopteret sveiper over Ekebergrestauranten på vei tilbake til Kjeller flyplass.

Parhestene sier de har utfylt og komplettert hverandres kompetanse og temperament. Vel har det vært noen friksjonsflater, innrømmes det. Men heldigvis er ingen av dem langsinte.

- Min utålmodighet og Bernts nøyaktighet har vært en god symbiose. Jeg har vært selektiv og har ikke brukt tid på å sette meg inn i områder andre kan best, sier Simensen.

- Du vet, det kunne være litt stressende hver gang vi skulle starte et prosjekt, at Bjørns første tanke var: Når skal vi ha pressekonferanse på dette? Mens mitt motto er at ting tar tid.

- Det gjorde jeg bare for å få litt fortgang i arbeidet, parerer Simensen smilende.

Nærmere 20 år i felles oppdrag. Men omgangsvenner privat er de ikke blitt. De har sett nok til hverandre på jobb.

PARHESTER: I nesten tjue år har Bjørn Simensen og Bernt Bauge kjempet for Operaen, side ved side. Når Simensen trekker seg ved årsskiftet, skal Bauge bli en del av en helt ny lederorganisasjon.
FUGLEPERSPEKTIV: Operasjef Bjørn Simensen (t.h.) og direktør Bernt Bauge er høyt oppe foran åpningsgallaen 12. april.
SJELDEN UTSIKT: - Det er ikke uten grunn at arkitekturskribenter sammenlikner vår nye opera med operaen i Sydney, mener Bjørn Simensen.