Oppad, fremad!

Denne måneden avgjøres det hvor høyt det skal bygges i Bjørvika. En ting er sikkert: Jo høyere man bygger, jo mer høylydt blir debatten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- VIL LEILIGHETENE I BJØRVIKA bebos av kakser med høy sigarføring som nyter utsikten alene med et glass samtidig som huset de bor i kaster skygger på den alminnelige mannen i gata, som strever og bidrar til et sosialt miljø? (debattinnlegg om Bjørvika i Aftenposten den 4. mars 2008)

- DET ER TO TING SOM gjør at folk har sterke meninger om høyhus. Det ene er at de er høye og stikker seg fram, så man ser dem. Det andre er at man ofte forbinder høyhus med noe umenneskelig og kald. De er ofte bygd i betong, som mange har problemer med. Det blir sett på som modernitetens materiale, tror Erling Dokk Holm, forsker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Han har tidligere etterlyst debatt og engasjement hos borgerne når det gjelder arkitektur og byplanlegging. Det engasjementet dukker opp med en gang det snakkes om å bygge i høyden. I slutten av denne måneden skal gruppa som evaluerer de ulike forslagene til utbygging av Operaens omgivelser levere sin innstilling til HAVeiendom. Hvor høyt og tett det blir, vil framtida vise. At debatten vil blusse opp igjen, er sikkert.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer