Ove Røsbak

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Ove Røsbak Bok: «Margrete, Nordens dronning» (Gyldendal) Begynnelsen: «Morgenskodda over Falsterbo på Skånes kyst holdt på å letne. Margrete gikk over brua som lå over den indre vollgraven. Det hadde vært stjerner om natta. Noen få, slik det er først i høstmåneden. Månen var framme, i form av en sigd, i ne. En korp tok til vingene i eika utenfor slottsporten.Hun gikk ned til stranda, tok av seg skoene, og starrgraset skar henne mellom tærne. Sanda var fuktig ennå, og bølgene puslet rundt henne og de hvite kollene.Morgenen kom. Landtungene lå mørke der ute. I Øresund sydet det av sild, Danmarks rikdom. Så lenge hun hadde styrt Danmark, hadde hun slåss med hanseatene om å vinne Skåne tilbake. I natt var den eneste sønn død, og all hennes makt revet bort. Olav, den mest høybyrdige konge i verden, med blod fra alle de tre nordiske kongeslekter i årene, var død.» Begrunnelsen: Da jeg, som egentlig er lyriker, fikk i oppdrag å skrive en diktet biografi, gikk jeg løs på en nesten umulig oppgave. Det var så mye historisk stoff jeg måtte tilegne meg at det kom til å stå i veien for personen jeg skulle skildre. Derfor dro jeg tidlig i arbeidet med boka på reise til steder dronning Margrete hadde oppholdt seg, for å leve meg inn i tankene hennes. Det finnes så mye skrevet om hennes innsats som politiker, men svært lite om hennes personlighet.Med denne åpningen ville jeg signalisere at det dreier seg om en innlevende skildring og ikke en historiebok. Jeg åpner med Margretes skjebnenatt i 1387, da hennes sønn og tronarving dør. I flere år hadde moren styrt Norge og Danmark på sønnens vegne. Nå er maktgrunnlaget borte, og hun må velge om hun har styrke, og tilstrekkelig støtte, til å regjere på egne vegne. toril.grande@dagbladet.no Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!