Overklassegutt flyttet til innvandrer-ghetto

Nå har Pontus Herin skrevet bok om erfaringen.

PONTUS HERIN (40) vokste opp i den eksklusive bydelen Djursholm i Stockholm. I Djursholm ligger de store villaene på ytterst velpleide eiendommer på rekke og rad, de mest eksklusive helt nede ved vannkanten.

Det finnes en egen selvtillit hos de som kommer fra disse områdene:

«Det er omtrent som hos den engelske overklassen der det viktigste er hvem du er, ikke hva du gjør. Statusen opprettholdes ikke av penger, men rett og slett av at man er gamle djursholmere», skriver Herin.

Barna utdannet seg på de rette universitetene og høyskolene og fikk jobber der lønningene steg raskt. Pontus ble siviløkonom og arbeider som næringslivsjournalist. Han bosatte seg med kona Charlotte og etterhvert den lille sønnen Elliot i Stockholms trendy sentrum.

SÅ BESTEMTE HAN seg, til vennene og familiens store overraskelse, for å flytte fra det velregulerte middelklasselivet til en av Stockholms mest belastede bydeler - Tensta.

- Folkene jeg omgås koketterer ofte med at de har vært i slummen i Calcutta i ferien, men ingen setter seg noen gang på t-banen og reiser til et sted som Tensta. Jeg ville gjøre den reisen litt mindre dramatisk, sier Herin til Dagbladet.no.

Familien flyttet sommeren 2006. Nå har boken om Pontus\' familieliv i Tensta blitt bok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DRABANTBYEN TENSTA blir noen ganger beskrevet i «se så idyllisk det er hos alle innvandrerne»-reportasjer, men som oftest helt motsatt - i alle nyhetsmeldingene om voldsepisoder, bråk, gjengdannelser, elendige skoleresultater og høy arbeidsledighet.

EN ANNEN VERDEN: Pontus Herin flyttet fra trendy Stockholm sentrum til bydelen Tensta der det bor 86 prosent innvandrere. Foto: Privat
EN ANNEN VERDEN: Pontus Herin flyttet fra trendy Stockholm sentrum til bydelen Tensta der det bor 86 prosent innvandrere. Foto: Privat Vis mer

«I Djursholm og Tensta kindpussar vi varandra» er en fortelling om klasseforskjellene og den etniske segregeringen i Stockholm, om situasjonen i og mellom drabantbyblokkene, og en kjærlig fortelling om menneskene i de delene av Stockholm der ingen lenger er stolte over å bo.

MED EN AVVENTENDE og lett skeptisk Charlotte på slep skaffer Pontus familien en ok og rimelig leilighet, får dagis-plass til Elliot (han er det eneste barnet i barnehagen med to svenske foreldre) og kaster seg ut i hverdagslivet i drabantbyen.

Han går inn for oppgaven med stort pågangsmot.

Han melder seg som leksehjelp for de lokale skoleungdommene og går på alle møter han kommer over som dreier seg om lokalsamfunnet. Han snakker med byplanleggere og politikerne i Tensta, leser lokalhistorie, og intervjuer den lokale hiphophelten Adam Tensta.

Han hjelper en somalisk kvinneaktivist med regnskap og søknader, blir kjent med mennene i badstua i svømmehallen, med den islamistiske konvertitten som underviser unge troende menn om Islam og triller tur i Tensta sentrum med Elliot i vogna.

Han forsøker til og med å starte en treningsgruppe for folk som vil gå Vasaloppet sammen med ham. Kanskje ikke så overraskende at ingen melder seg på.

TENSTA HAVNER på bunn på de fleste sosioøkonomiske statistikker. Høy arbeidsløshet, høy ungdomskriminalitet, lav gjennomsnittsinntekt.

86 prosent av innbyggerne er innvandrere, langt mer enn i noen av Oslos bydeler. Den høyeste innvandrerandel i Oslo når man regner med første generasjons etterkommere er litt over 40 prosent.

Overklassegutt flyttet til innvandrer-ghetto

Men det er ikke bare ekstremiteter som preger bydelen.

- Det finnes et bilde av forstedene og det bildet er feil. Jeg ville beskrive hvor vanlig det er der, det er verken spesielt romantisk eller skrekkelig farlig. Vi levde et ganske vanlig liv, sier Pontus.

HERIN ER SAMTIDIG forbannet over måten man diskuterer situasjonen i forstedene på i Sverige. Han mener man ikke tør diskutere de virkelige utfordringene, og at problemene dermed blir liggende uløst:

- Hele debatten om de innvandringstunge forstedene er veldig ladet. Det finnes en veldig utbredt syns synd på-tendens og det lamslår hele debatten, sier Herin.

Han mener relevante og viktige innsikter blir slått ned på og erklært som rasistiske, for eksempel at det er overrepresentasjon av kriminalitet i visse etniske grupper:

- Akkurat det ligger som et vått filter over diskusjonen. Dersom man utelukkende ser på statistikk syns mange at fortellingen blir følelseskald, og det gjør igjen at det er blitt veldig lavt under taket i svenske medier, sier han.

PONTUS KJENNER SEG ofte som en utenforstående i Tensta, og beskriver en følelse av å være svikefull enda han så gjerne vil bli en del av lokalsamfunnet. Han vet at familien etter all sannsynlighet kommer til å flytte fra Tensta igjen. Pontus er en bedrestilt gutt som kan flytte dit han vil.

Elliot finner seg raskt til rette og trives. På dagis har de entusiastisk personale, mye tid og kapasitet til hvert barn. Elliot blir bestekompis med Muhammed og godvenn med Mustapa.

Charlotte sliter på sin side med å finne seg til rette og klarer ikke å føle seg trygg i nabolaget. Hennes uro understøttes av noen av fortellingene til beboere og politi: gjengvolden øker, Tensta har blitt farligere de siste årene. En dag er Pontus vitne til at tre gutter skambanker en fjerde gutt på gata. Han får senere høre at offeret hadde et forhold til den ene voldsmannens søster. Episoden blir, som så mange andre, aldri rapportert til politiet.

Den somaliske kvinneaktivisten har fiender, trolig blant de somaliske mennene, og bilen hennes blir gjentatte ganger utsatt for sabotasje.

Pontus ser sine egne fordommer på nært hold, blir glad i naboene og forstår samtidig, med et visst vedmod, de som vil dra derfra.

ETTER HERINS MENING er et av hindrene for å få til en mer positiv utvikling i forstedene den svenske hyresrätten. I Stockholm er en stor andel av boligene utleieboliger, og de er sterkt prisregulert. Det innebærer at boligene i Tensta har like høy husleie som de mest trendy leilighetene i de populære sentrumsområdene.

Leilighetene i sentrum er det bare folk med kontakter eller muligheter for å betale under bordet som får, og de ressurssterke beboerne er av de som protesterer sterkest når det er snakk om å avregulere systemet og øke leien.

- Det hele er veldig opprørende, beboerne i Tensta er lurt uten å vite om det. De subsidierer de billige boligene i sentrum, sier Herin.

Han mener et friere marked ville gjort boligene i Tensta billigere og sentrumsleilighetene dyrere, og at rimeligere boligpriser kunne skapt en mer positiv trend i drabantbyen.

FAMILIEN FLYTTET FRA Tensta etter halvannet år. Nå bor de i en typisk middelklasseforstad, Vallentuna, omgitt av familier som ligner deres egen. De har bodd der i snaut to måneder.

- En dag satt jeg og Charlotte å så på hverandre og sa: Hvordan i all verden havnet vi her i Vallentuna? Vi er litt fremmede her foreløpig. Her prater folk om trivielle ting; hvilken grill man skal kjøpe eller hvordan de skal få plenen finest mulig. Nå høres jeg vel fordomsfull ut. Det tar vel litt tid så ser jeg menneskene bak fasaden, sier Herin.

Pontus leverer ingen oppskrift på hvordan man skal løse problemene i forstedene, men familien lengter noen ganger tilbake og tviler på sitt eget valg.

- Det kan godt tenkes at vi flytter tilbake til Tensta en dag, sier han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

PÅ DAGIS: Elliot (2) og hans bästis Muhammed.
GODE KRITIKKER: Herins bok ble utgitt for bare to uker siden, men er allerede en av Sveriges mest solgte bøker.
I TVIL: Pontus og familien bor nå i en typisk middelklasseforstad, men vurderer å flytte tilbake til Tensta, drabantbyen de ble så glad i.
TRIVDES:</B> Lille Elliot fant seg fort til rette i Tensta. Det var verre for kona Charlotte, som ikke følte seg trygg den første tiden.
FLYTTER FRA DRABANTBYEN:</B> De aller fleste svensker og mange av innvandrerne som klarer seg bra, flytter fra Tensta.
KRIMINALITET: Her arresterer politiet en mann som hevdet han var utstyrt med et fjernstyrt bombebelte i 2006. Tensta sliter med høy kriminalitet og sosiale problemer.