Overpriset turistfelle

Holmenkollen restaurant har en av Oslos beste utsikter. Samt høye priser, elendig mat og forferdelig service. Slikt kalles gjerne for turistfelle.

- HAR DE TATT FERIE ALLEREDE? undret Fredag. Restauranten var knapt halvfull, men likevel tok det en evighet å få menyen og bestille. Da servitøren endelig tok veien bortom bordet, var det for å avlevere noe som sikkert skulle være en appetittvekker. En ubestemmelig bit av fisk på en blanding av frukt og rotgrønnsaker. Så ubestemmelig, faktisk, at servitøren heller ikke ante hva det var.

- Et forsøk på varm velkomst? repliserte Robinson. Brødet som fulgte med, var om mulig enda tristere. Det var så tørt at å kalle det gårsdagens bakverk ville vært en hedersbetegnelse.

- Det kan virke som om brødet også er vernet av Riksantikvaren, og ble bakt allerede til åpningen av restauranten i 1891, fnøs Fredag og lot brødet ligge. Samme skjebne led dillsmøret, som hadde fått tykk hinne av all ventingen.

VISST ER DET VAKKERT i Holmenkollåsen, og visst er det flott å skue utover Oslofjorden en klar sommerdag. Men denne dagen lå tåka tungt, og Robinson fordypet seg i menyen og håpet på å finne noen lyspunkter der. Menyen bød ikke på de helt store overraskelsene, men det var klassiske retter tilpasset det moderne, norske kjøkkenet. Som helstekt kalvefilet med glasert gulrot og persillestekt sopp, og dampet ørret med bakt småløk og kremet smørsaus.

Robinson ville feire starten på sommeren med dampet grønn asparges med sitron og urtesmør (kr 118). Det viste seg å bli en overkokt opplevelse druknet i smør. Fredags valg av cæsarsalat (kr 112) var ikke stort bedre. En enorm porsjon av store, grønne blader, kastet opp i bollen og overhelt en stor dose dressing.

- Ganske udelikat, mente Fredag. I mellomtida var naborommet fylt opp av en busslast med turister. På menyen sto den klassiske laksen. Med så mange turister som Holmenkollen tar imot, kan man bare håpe ingen av dem er særlig glade i mat. Ellers mister Norge store valutainntekter i åra framover.

DE TAFATTE SERVITØRENE overlot alle andre gjester til seg selv en stund, til fordel for turistavdelingen. Da normalt dårlig service ble gjenopprettet, og hovedretten endelig kom, var skuffelsen om mulig enda større enn etter forrettene.

Robinsons krydderstekte hjortefilet med sopp og rotselleripuré (kr 278) var pinlig overstekt, og grå som en spesielt trist høstdag i Øst-Berlin på 70-tallet. At kjøttet var seigt, gjorde ikke inntrykket bedre.

- Det eneste formildende med denne retten er vinsausen, den er kraftig og god på smak, mente Robinson.

Fredags grillete breiflabb med pesto (kr 275) mottok heller ikke trampeklapp. Også her hadde grønnsakene stått for lenge og blitt til en klumpete grøt uten særlig særpreg. Dessuten var pestoen et dårlig smaksfølge.

- En totalkrasj på smak, den elegante pestoen blir helt drept av det vi nesten må kalle en grønnsakstuing. Men breiflabben smaker godt - den tåler jo nesten hva det skal være.

ROBINSON OG FREDAG lot spekulasjonene fly høyt i påvente av dessertene.

- Har kjøkkensjef Harald Osa reist på ferie og overlatt alt til servitørene?

- Det kan nesten virke som om de både må servere - og varme opp gamle retter i mikrobølgeovnen: Maten er enten overkokt eller ser ut som rester fra tidligere middager.

- Crème brûlée kan de vel ikke gjøre mye galt med? håpet Fredag. Men ingenting var for stort eller for lite til å få skambehandling på kjøkkenet denne kvelden.

- Sukkerlokket er seigt! utbrøt Fredag i skuffelse da drømmedesserten kom.

Det ellers så knasende sprø lokket av brunt sukker var tykt og seigt som hjemmelaget karamell - etter at den har sittet i tennene en stund.

Selv ikke Robinsons frukter og bær i butterdeigskiste klarte kjøkkenet å få til: I og for seg ingenting å si på frukten, men butterdeigen var en skuffende kladd, og vaniljekremen tilnærmet smaksløs.

- DEN ENESTE GRUNNEN til å komme hit, må være for å nyte utsikten, påpekte Robinson.

- På en grå regnværsdag kan man ikke engang finne trøst der, og med disse prisene har vi knapt nok råd til å ta trikken hjem. Skal vi bruke så mye penger på restaurant her i byen, er det minst tjue andre steder man heller bør gå.

Fredag var like nådeløs: - Jeg har spist bedre middager på Ikea.

I Kollen: Et rom med utsikt - men det var også det eneste lyspunktet. - Og med disse prisene har vi knapt nok råd til å ta trikken hjem, sa Robinson.