Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Øyvind Vågnes

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Øyvind Vågnes Bok: «Ingen skal sove i natt» (Tiden) Begynnelsen: Eg drøymde eg var ambulansesjåfør. Ingenting kunne stoppe meg, eg rasa gjennom natta. Blålyset på taket. Sirena. Nokon levde vidare takket være meg, og eg sov betre enn det er vanleg for meg å gjere. Begrunnelsen:Dette er en enkeltstående tekst som kommer før de tre delene av boka, som handler om de etterlatte etter et selvmord. I boka skifter jeg fortellerstemme flere ganger underveis, leseren må bruke litt tid på å finne ut hvem som forteller. Det gjør boka åpen. Slik vil jeg også at begynnelsen skal fungere. Et hovedmotiv i boka er søvnløshet og søvnmangel som et bilde på uro, denne drømmen uttrykker en lengsel etter å kunne redde noen, å kunne gå tilbake til fortida og endre skjebnen, redde den som er borte. Eller bare det å spille en avgjørende rolle i en annens liv. En ambulansesjåfør skal komme til unnsetning før det er for seint. Når du drømmer, så sover du {ndash} men når du er våken om natta, blir du ofte konfrontert med det innerste i din tankeverden. Denne teksten fungerer som et anslag, og danner en grunntone i boka. Det er natt, og leseren får smake på en nattestemning som er der gjennom hele boka. geir.anders.orslien@dagbladet.no Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media