NÅR FOLK I NEW YORK skal tenke på et sted langt, langt unna, der de aldri i livet kunne tenke seg å bo, så er det ikke Norge eller Tsjad eller Kirgisistan de tenker på. De tenker på New Jersey. «That\'s far off. Like New Jersey far,» som de sier i TV-serien «Sex og singelliv». Bare noen få hundre meter med vann skiller Manhattan fra sin nabo, men kulturelt og sosialt er det lysår. Og de liberale og verdensvante newyorkerne blir aldri lei av å fortelle pussige historier som understreker hvor bondske og sneversynte beboerne på New Jersey er, og hvor tarvelige ting de er opptatte av. For litt siden kom jeg over en fin New Jersey-historie i The New Yorker, en som også fikk meg til å sette spørsmålstegn ved det amerikanske rettssystemet, og ved måten jeg selv ser på tomater.

MEN FØRST LITT BAKGRUNN: Alle delstater i USA har egne kallenavn, som skal fortelle noe om hva slags sted det er, eller vise til et viktig symbol: Tøffe Texas er «The Lone Star State», metropolske New York er «The Empire State», hallostaten Hawaii er «The Aloah State», kaotiske Louisiana prøvde seg en stund som «The Dream State» før de oppdaget den mulige dobbeltbetydningen og skiftet til «The Pelican State», etter den offisielle delstatsfuglen. New Jersey er simpelthen «The Garden State» - «Hagestaten». Begrepet ble introdusert av en viss herr Abraham Browning under en festtale i 1876, der han sa at «vår hagestat er lik ei svær tønne som er åpen i begge ender, så både New York og Pennsylvania kan forsyne seg».