På godt og vondt

De fleste synes det ser vondt ut. Men Linnea (20) opplever piercingen som renselse. Nå studerer norske forskere på hva som får oss til å velge smerten frivillig.

LINNEA RASMUSSEN (20) PUSTER DYPT.Hun ligger med en klypetang i den ene brystvorta. Hun vet hva som venter henne. Linnea har vært igjennom det før. Hun er fast kunde i Witchy Bitchy Beauty Spot {ndash} Bergens mest fargerike alternativbutikk med eget studio for avansert kroppskunst.Linnea lukker øynene og biter tennene sammen. Nå kommer nåla. Nervene står på høykant. Piercingartist Henny Arling (39) fører nåla sikkert mot den rosa brystvorta. Noen minutter tidligere har hun merket av hvor piercingen skal sitte. Hun har gitt Linnea et par dråper med beroligende blomster-essens, og hun har bedt henne gå inn i seg selv.Linnea konsentrerer seg. Nåla trenger gjennom huden. Smerten treffer. Linnea lar seg fylle av smerten. {ndash}Det er vondt, men det er en interessant følelse, sier Linnea og skotter bort på det lille publikummet som følger henne gjennom den intense seansen. Religionsviter Siv Ellen Kraft (34) er forbausende stille til nysgjerrig forsker å være. Linneas ektemann Knut Rasmussen (23) sender henne oppmuntrende blikk. Men kanskje er det Linnea som er mest avslappet av oss. {ndash}Brystvorta er en av de mest følsomme plassene å pierce seg, sier Henny, som arbeider raskt og rutinert. Hun skyver en ring av kirurgisk stål gjennom det blodferske hullet og låser den med ei kule. BARE ET KVARTER TIDLIGERE traff vi Linnea og Knut blant dødninghoder, skrekkmasker og naglebelter nede i forretningslokalet til Witchy Bitchy Beauty Spot. Denne butikken er som en mystisk basar der bøker om åndelig utvikling, healing og magi selges over samme disk som falske øyenvipper, glitter, hoggtenner, narreblod og røkelse. De to søstrene Henny og Rina Arling som driver stedet, kommer opprinnelig fra Finland. Rina (29) er den mest oppsiktsvekkende av de to, med rødt rastahår, forlengede øreflipper, katteøyne og med jaguarskinn tatovert fra det ene brystet og over på ryggen. {ndash}Det beste med denne pelsen er at den er svært naturvennlig, sier Rina og stryker seg over de staselige brunoransje prikkene på kroppen. Tatoveringene er mer enn pynt. {ndash}Jaguaren er mitt kraftdyr nummer én. Den er mystisk, vakker og overlevelsesdyktig, sier Rina. Hun ville aldri drømme om å skade et dyr for å kunne kle seg i pels. Det første Rina lot tatovere på kroppen, var sine egne akvariefisker. I tillegg har hun latt en vannplante slynge seg fra hælen og inn under den ene rumpeballen. {ndash}Jeg brukte flere år på å bestemme meg for å ta mine første tatoveringer, og jeg grudde meg som en hund. Men man må som kjent lide for skjønnheten, sier Rina og blunker til oss med sine gule, plirende katteøyne. Dette handler om å forme seg selv, i sitt eget bilde. FOR FOLK FLEST er tatoveringer og piercing en motesak, men ikke for Knut og Linnea Rasmussen. De har en dypere mening med det å påføre seg selv smerte.{ndash}Piercing bør handle om noe annet enn at det er kult, sier Knut. Både han og Linnea er ganske gjennompiercet.{ndash}Ofte tar jeg en piercing når jeg har vært gjennom en vanskelig periode. Det blir som en renselse, forteller Linnea. Hun har gjort det mer en tjue ganger og har ringer og metallknotter i tunga, ørene og underlivet. Nesevingen var det første hun piercet, og da alene med sikkerhetsnål. {ndash}Tidligere hadde jeg komplekser for kroppen min, men piercingene gjør meg stolt. Jeg synes det er vakkert, og i tillegg gir det meg en indre kraft. Noen ganger kan det handle om å ta tilbake områder av kroppen som er blitt svekket av for eksempel sykdom, sier Linnea. {ndash}Selvpåført smerte kan gi en følelse av kontroll i motsetning til smerte forvoldt av andre, sier religionsviter Siv Ellen Kraft, som er med i det tverrfaglige forskningsprosjektet «Kampen om kroppen» ved Universitetet i Bergen.{ndash}I mitt materiale er det healende aspektet en gjenganger. Mange kvinner forteller at tatoveringer har gjort dem i stand til å takle traumatiske opplevelser. De snakker om å «eie» sin smerte, sine arr og sine opplevelser. Hensikten med å tatovere seg er ikke å glemme eller å fortrenge, men å synliggjøre og bearbeide det traumatiske. Det dreier seg om et sår som må pleies og beskyttes. Med tatoveringen blir smerten et avgrenset rom, et sted som kan oppsøkes og et minnesmerke man kan hedre, forklarer Siv Ellen.DET VAR HER, PÅ WITCHY BITCHY, at Siv Ellen Kraft først fikk øynene opp for den religiøse dimensjonen ved vår tids kroppsdekorering. Da hun tidligere forsket på nyreligiøsitet, gikk det etter hvert opp for henne at mange mennesker i dette miljøet hadde tatoveringer og piercing. {ndash}Religion er ikke bare noe man tenker med hodet. Det er også {ndash} og kanskje først og fremst {ndash} noe man føler med kroppen, og gjør med kroppen, sier religionsviteren. Hun legger til at selvpåført smerte i det hele tatt er et veldig sentralt aspekt ved all religion. Og selv om det finnes et bibelsk forbud mot å skjære seg i kjødet eller å merke kroppen på noen som helst måte, vrimler det av blodige ritualer og selvpinende helteskikkelser i kristendommens historie. Man skulle tukte kroppen for å skolere ånden.Linnea og Knut nikker bekreftende: Det å pierce seg har med en spirituell eller åndelig oppvåkning å gjøre. De er opptatt av helheten i naturen og at alt henger sammen. {ndash}I vår kultur har vi et atskilt forhold til kropp og sjel. Vi er redde for smerte og sykdom. Vi frykter døden og er hele tida engstelige for at ting skal gå galt. Men smerten forener kropp og sjel. Den gjør deg mer levende og hel som menneske, sier Linnea og Knut. Han jobber som mekaniker, hun på et skolefritidshjem. {ndash}Mange ungdommer bruker piercing og tatovering som et overgangsritual, forteller Henny Arling, eieren av Witchy Bitchy. Når de unge føler seg voksne, vil de bestemme over sin egen kropp. Noen ganger kan det også være et opprør mot foreldrene. Henny kan imidlertid forsikre nervøse foreldre om at de har strenge rutiner når det gjelder aldersgrenser. Personer under 16 år må ha tillatelse hjemmefra. I tvilstilfeller må enten mor eller far møte opp når poden vil pierce seg.{ndash}Foreldrene mine var ikke spesielt begeistret da jeg begynte med piercing, men etter hvert godtok de det. De har alltid vært veldig åpne for at jeg skal få uttrykke meg fritt, sier Linnea.{ndash}JEG TROR MANGE kan ha et primitivt behov for å føle smerte i dag, sier Henny. Den tidligere hudterapeuten mener at vi lever i ei tid da mange ikke får brukt kroppen sin. Vi blir gjerne litt robotaktige. Da kan en tatovering eller en piercing være en stimulus til å føle seg mer levende. Selv har Henny flere tatoveringer, piercinger og et arret maoritegn på kroppen. En piercing gjennom brystvorta er helt spesiell. Den har hun fått av den amerikanske nysjamanen Fakir Musafar, som er en internasjonal guru på området. Henny har gått på kurs hos ham på Vestkysten av USA. {ndash}Han er en meget spesiell mann som hele sitt liv har eksperimentert med kroppen. Rundt ham har det samlet seg ei gruppe kroppskunstnere som kaller seg Modern Primitives, forteller Henny. Også religionsviteren er fascinert av stammefrendenes åndelige overhode.{ndash}Fakir Musafar er ikke bare bevegelsens fremste ideolog, han har også praktisert det som måtte finnes av kroppsmodifiserende teknikker, sier Siv Ellen Kraft. Han har blant annet ligget på spikerseng, innsnevret deler av kroppen med korsett og belter, hengt seg fra et tre etter to kroker i brystet og utført penisforlengelse ved hjelp av to hengelodd, populært kalt «rock on a cock». Han har også latt seg pierce av 90 stålstenger i overkroppen for deretter å danse rundt med dem i et par timer, forteller Siv Ellen. {ndash}Men dette er jo vanvittig? {ndash}Fakir sier selv at det er «gøy», at det handler om helbredelse av kroppen og møter med det hellige. Gjennom transeteknikker ønsker han å erfare det guddommelige.{ndash}Men hva skal kroppen helbredes fra? {ndash}Livløsheten. Gjennom en sjokkbehandling skal det «stikkes hull» på den oversiviliserte kroppen. Smerte er for Fakir Musafar en av naturens råvarer i motsetning til den «kokte» kulturens produkter. Han favoriserer erfaring framfor tanken. Gjennom kroppen skal virkeligheten gripes. {ndash}DET ER ET VIKTIG ØYEBLIKK når smerten er som vondest, sier Linnea.{ndash}Du beviser også overfor deg selv at du har guts, at du ikke er pysete, legger Knut til. Han har også forsøkt seg på brennemerking. På leggen har han på egen hånd svidd inn en spiralform.{ndash}Det må da ha gjort forferdelig vondt?{ndash}Jo, men jeg svidde jo bort nervene ganske fort.Linnea klarer ikke å holde seg:{ndash}Du skreik som en tulling!På en måte er de blitt avhengige av å påføre seg selv smerte. Å gjennomhulle kroppen blir et livslangt prosjekt.{ndash}Vi har hele tida planer om en ny piercing, men så kommer det alltid noe i veien, sier Knut. Linnea utdyper kjapt:{ndash}Som regel regninger. ellen.lundby@dagbladet.no

<HLF>Kraftdyr: </HLF>Rina Arling (29) har jaguarskinn tatovert fra det ene brystet og over på ryggen. - Jaguaren er mitt kraftdyr nummer én, sier hun.
<HLF>Viktig øyeblikk: </HLF> Linnea Rasmussen (20) konsentrerer seg. Piercingartist Henny Arling fører nåla gjennom huden. Smerten treffer. - Det er et viktig øyeblikk når smerten er som vondest, sier Linnea.
<HLF>Stolt: </HLF> - Jeg synes det er vakkert, og i tillegg gir det meg en indre kraft, sier Linnea.