– Muren? spør taxisjåføren forvirret. Vi er i den blinkende millionbyen Yinchuan, 1200 kilometer vest for Beijing. Jeg har bedt sjåføren kjøre meg til Den kinesiske mur, som skal ligge ved flyplassen utenfor byen.

– Jeg tror ikke det er noen mur der, sier sjåføren.

Han ringer opp kollegene over radioen. De nevner et par andre turistattraksjoner, på motsatt kant av byen.

Ingen av dem kjenner til noen mur.

Den kinesiske mur er verdens største byggverk og besøkes årlig av over 10 millioner mennesker, de fleste av dem kinesere. Men bildene du ser i turistbrosjyrer og på sosiale medier, viser bare en ørliten del av sannheten om Kinas stolthet.

Det var Mao Zedong som gjorde muren til en turist­ industri. Alt i 1935 hadde han skrevet i et dikt: «Hvis vi ikke når den store muren, er vi ikke virkelige menn.» Da kommunistpartiet kom til makta i 1949, var de helt på det rene med murens mektige symbolverdi. Ikke bare var den et bilde på et forent og uangripelig Kina. Muren legemliggjorde den veldige skaperkraften til et lojalt og arbeidende folk, slik den ble framstilt i kommunistenes egen ideologi.