På jakt etter gullskatten

Skatten på havets bunn 400 år gammel og er verdt over en milliard norske kroner.

DE FINNKJEMMER HAVBUNNEN. Skattejaktsesongen er her igjen. Og denne gangen er det snakk om profesjonelle skattejegere, til og med børsnoterte, som leter på alle verdenshav etter sunkne skatter. I sommer skal de på tokt på Middelhavets bunn. Utenfor Spanias kyst ligger et britisk krigsskip. HMS Sussex sank i 1694 med enorme mengder gullmynter ombord. - Vi går ned og begynner å lete i sommer, sier mediakoordinator Alexandra Elliott i skattejegerfirmaet Odyssey til Magasinet på nett. Hun er hemmelighetsfull. De har allerede funnet en god del nede på bunnen, men hun vil ikke si så mye om hva. Om de allerede har funnet mynter vil hun i alle fall ikke ut med. - He he, nei, det kan jeg ikke fortelle deg noe om ennå! Hvor fort det går kommer jo an på omstendighetene, vi samarbeider med britiske myndigheter. Det avhenger av forholdene på bunnen og samarbeidet mellom partene. Det kan ta opp til et år før vi er ferdige, legger hun til. DET ER NIDTID ARBEID Allerede i 1995 begynte det Flordiabaserte selskapet å lete etter skipet. Over 650 kvadratkilometer sjøbunn er finkjemmet med sonar og undervanns-robot. Hele 418 ulike vraksteder har de funnet i arbeidet, mange av disse med over 2000 år gamle skipsvrak. På et av disse stedene, på over 900 meters dyp fant de en kanon. Det var den kanonen de lette etter. Den hørte til på Sussex. Er dere sikre på at dere har funnet det riktige skipsvraket? - Å, ja, vi er helt sikre, ler Elliott, som ikke legger skjul på at det er snakk om enorme verdier, og at det er mange som vil være med å bestemme. Det er derfor de sier så lite nå. - Vi har funnet masse, masse spennende der nede, fortsetter hun, fortsatt uten å utdype. DE BLE MØTT AV STORM 27. desember 1693 HMS Sussex fra England på vei til Spania. Skipet, stoltheten i den engelske marinen med 80 kanoner, eskorterte 166 handelsskip langs den farlige kysten der franskmennene ventet på dårlig vær. De to landene lå i krig på femte året. Og franskmennene med Ludvig den 14. i spissen ville ha hevn. For noen uker siden hadde britene herjet ved franskekysten. Dette visste admiral Sir Francis Wheeler som førte skipet utmerket godt. Han var svært forsiktig. Wheeler hadde meg seg en rekke viktige og topphemmelige ordre. Han skulle føre en skvadron på mer enn 40 krigsskip og hjelpe støttespillerne i krigen mot Frankrike. Hertugen av Savoy ledet den store alliansen av land som støttet England. Denne viktige krigspartnerens lojalitet skulle sikres med penger. Admiral Wheeler hadde meg seg en stor sum penger som skulle gå til hertugen av Savoy for å forsikre at han forble lojal. Han ble nemlig forsøkt bestukket av franskekongen for å forlate alliansen. Og Savoy krevde penger til å betale leiesoldatene sine som sto imot Ludvigs store, franske hær. ORDRENE BLE ALDRI SATT UT I LIVET. Selv om skipet klarte å styre unna fienden måtte HMS Sussex gi tapt for naturkreftene. Skipet sank i en forferdelig storm utenfor Gibraltar 19. februar 1694. Med Sussex gikk 600 menn i døden. Bare to overlevde. Til sammen mistet flåten minst 13 skip og rundt 1250 døde. Det var en enorm katastrofe som kom i datidens aviser og ble ropt ut på gatehjørnene. Og med skipet ble store summer slukt av havet. - Sussex skulle finansiere krigen mot Ludvig den 14, og alle disse pengene var bakgrunnen for at den britiske banken ble startet. Det er snakk om unike mynter, mynter som ikke eksisterer noen andre steder, som vi ikke har sett tidligere. De bevares godt i saltvannet. Hundrevis av år der nede er bedre enn om de hadde vært på overflata, forklarer Elliott. DE HAR GRAVD I HISTORIEN, for skattejegerne må være ganske sikre før de roter i gamle vrak. De har funnet flere gode nyheter i gamle arkiver. I et brev til den franske kronen fra en italiensk diplomat fant de det som avgjorde saken. Diplomaten skriver at han er sjokkert over katastrofen, men at det var gode nyheter for hans folk. «Skipet gikk tapt i stormen. Bare to ble reddet. På skipet var det en million piastrer og 800 000 av dem var til hertugen av Savoy og resten til Marquis av Leganez og andre. Da dette brevet ble funnet i arkivene ble skattejakten startet. STORMEN SOM KAN HA AVGJORT KRIGEN. Skattejegerne tror det kan ha vært så mye som en million pund sterling på vei til hertugen. Det er omkring det samme som kongen i Frankrike tilbød ham for å legge ned våpnene. Britiske rettsprotokoller sier nemlig at det beløpet var på «tre millioner i penger og seks tønner gull». - Det er våre historikere og mynteksperter som har estimert hvor mye myntene kan være verdt. Det er fascinerende! Det ligger jo så mye spennende arkeologisk materiale der nede, sier Elliott. Selskapet kan ikke bare grave opp myntene og stikke. De har forpliktet seg til omfattende arkeologiske undersøkelser. I andre rettsprotokoller har de funnet ut at rett før flåten la ut på Middelhavet ble en million pund hentet fra det britiske finansdepartementet. I dokumentene står det også at «A great summ of money is sending hence for Savoy» og om en ordre som ble sendt til departementet om å utstede «a million pounds in money for the use of the Fleet». At hertugen ikke fikk pengene kan ha snudd krigen. Han skiftet i alle fall side etter gode tilbud fra franskmennene, inkludert et kongelig giftemål. Krigen ebbet først ut i 1697. MED MILLIARDERFARING. I fjor fant de profesjonelle amerikanske skattejegerne en annen stor gullskatt. Da hadde de lett i en årrekke etter myntene som sank med skipet Republic i 1865. Også denne skatten kan være verdt så mye som 1 milliard i norske kroner. Hvor store verdier selskapet har tjent til nå vet de ikke helt. Så langt har de hentet opp 52 000 mynter til overflaten. Arbeidet pågår ennå. - Vi har tatt opp rundt 22 prosent av den estimerte beholdningen, og vi kan ikke si verdien før vi har fått opp hele skatten. En mynt fra 1852 kan være ekstremt verdifull, så kan vi plutselig finne 50 andre fra samme år, så går den ned i verdi.Den skatten de leter etter er nok enda større, om vi tyder selskapets talskvinne riktig er det digre dimensjoner: - Det tror vi definitivt ja. Det kommer an på hvor mange mynter vi finner, avslutter Alexandra Elliott. Hun snakker lavt og hun snakker om milliarder. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

EN LOVENDE KANON:</B> Krigsskipet Sussex hadde åtti av dem. Da denne ble funnet i 2001 kunne skattejegerne slå fast at de lette ved riktig skipsvrak.
SLIK FOREGÅR DET:</B> Sonarsysemet guider Oddyseys skattejegere til mulige skipsvrak i jakten på havbunnen. Gamle skipsvrak ligger kollapset på bunnen mens moderne skip står «oppreist» og gir større utslag på sonarbildene. De skipsvrakene som ser lovende ut undersøkes nærmere av en robot. Når sjøen finkjemmes på denne måten dukker det stadig opp nye skipsvrak som de i utgangspunktet ikke lette etter.
ANKERET:</B> På havets bunn ligger den britiske marines stolthet i biter, her ser du ankeret. Vrakstedet er omgitt av flasker og krukker, og forhåpentligvis verdifulle mynter. I saltvannet blir myntene godt bevart.
KATASTROFAL STORM:</B> Slik så avistegneren for seg katastrofen da Sussex sank i 1694. Tresnittet ble trykket i datidas aviser.
<B>SLIK SÅ SKIPET UT:</B> Tegningen viser et britisk krigsskip svært likt Sussex.
ARBEIDSSOMT:</B> Skattejegerne har brukt årevis på å finne det riktige vrakstedet på havets bunn. Her er de i arbeid med roboten som skal med på 1000 meters dyp.
GAMLE MYNTER:</B> Verdifulle gullmynter som disse leter skattejegerne nå etter utenfor kysten av Spania. Myntene på bildet er en del av gullskatten de fant i fjorårets ekspedisjon på den amerikanske østkysten. Myntene i gull og sølv sank med en skip under den amerikanske borgerkrigen. Så langt er 52 000 mynter tatt opp. <br>Foto: Alle bilder gjengitt med tillatelse fra Oddysey.