På sidelinja

Sier dette bildet alt om likestilling i Norge? Nei, virkeligheten er verre.

NORGE HAR GULLMEDALJEN i likestillings-VM. Vi er verdens beste land å bo i for kvinner, sier FN. Det er 25 år siden vi fikk likestillingsloven i Norge. Men har norske menn og kvinner like mye makt? Langt ifra. Over fire av fem i makteliten i Norge er menn, slår den såkalte eliteundersøkelsen til maktutredningen fast.Med dagens hastighet i likestillingsarbeidet, altså hvis utviklinga er lineær, vil det ta flere tiår før kvinner er likestilt med menn i Norge. Tror du oss ikke? Magasinet tok pulsen på Makt-Norge en dag i mai. KLOKKA 09.15: Det står 11. mai på kalenderen. Lett duskregn faller over hovedstaden. Det er en kald vårdag, men i salen til Høyesteretts annen avdeling gir de gule veggene og de små grønne bordlampene en varm stemning. Første sak er en anke i en familievoldssak. To av de fem dommerne er kvinner. Slik det bør være i et likestilt land. Statsadvokat Bjørn Feyling lener seg mot skranken og tar ordet. «Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere. Denne saken gjelder...» Han messer fort og monotont.Det høres ut som en veldig gammeldags hilsen, men den er relativt ny. Før Lilly Bølviken tiltrådte som landets første kvinnelige høyesterettsdommer i 1968 het det nemlig «Høyst ærverdige herrer , rikets øverste dommere». 38 år seinere har kvinneandelen i landets høyeste rett økt, men 12 av 18 dommere er fortsatt menn. I lagmanns- og tingretten er mannsdominansen enda større. Med denne farten vil det ta 19 år til før kvinneandelen i landets høyeste domstol når 50 prosent. Kalenderen vil da vise år 2023. KLOKKA 10.05: - VIL DERE HA KAFFE?VGs featureredaktør Nina Gram smiler. Det er ikke hver dag journalister fra erkekonkurrenten Dagbladet er på besøk til redaktørene i VG. På bordet i redaktørenes møterom står det kaffeservise, et utent stearinlys og en bunke av dagens VG. «Eldre par stjal 96 ruller dopapir» er dagens oppslag. Hver morgen klokka ti samles de seks redaktørene i Norges største avis for å evaluere dagens avis, og planlegge morgendagen. Nina Gram er den eneste, bortsett fra to sekretærer, som trår med høye hæler på «parketten», som redaktørfløyen kalles internt. De fem andre, deriblant sjefredaktør Bernt Olufsen, er menn. I dag er tre av gutta borte, så mannsdominansen blir ikke så slående. De tre redaktørene som er til stede blar seg fort forbi dopapiroppslaget. - Mye bra stoff i dag. Bra rapport fra den ambulansen, sier Gram mens hun blar seg mot utenrikssidene. Etter besøket spør vi henne hvordan det er å være eneste kvinnelige redaktør i VG.- Utrolig spennende, moro og ikke minst utfordrende. Som eneste kvinne kan jeg ha en viktig rolle i å være en annerledes stemme i redaktørkollegiet. Men når jeg er eneste kvinne er det en fare for at jeg gjentar meg selv for ofte, så det er nødvendig å balansere for å unngå å bli hakk i plata. Jeg skulle gjerne sett at vi var flere kvinner på alle lederplan i avisa, sier Gram. Norsk presse er en mannsbastion. Det finnes ikke en eneste kvinnelig sjefredaktør blant de ti største avisene i Norge. Ingen av de store radio- eller TV-selskapene ledes av en kvinne. I 1995 var 11 prosent av medlemmene i Norsk Redaktørforening kvinner. I dag er kvinneandelen 19 prosent. Med denne farten vil det ta 27 år før det er halvparten kvinner bak norske redaktørpulter. Kalenderen vil da vise år 2031. KLOKKA 10.30: DET ER PRESSEKONFERANSE i regjeringskvartalets plenumssal. Finansminister Per-Kristian Foss snakker løst og ledig om tunge temaer. «Oppjustering av vekst». «Økonomien går så mye bedre». «Karensdager». De lange ordene flyter lett ut av munnen til finansministeren. Han er allerede på dagens tredje runde med budsjettframlegging. Det klare flertallet av de 60- 70 journalistene og toppbyråkratene i salen er menn. I 1986 ble Gro Harlem Brundtland verdensberømt da hun innsatte sin «kvinneregjering». Åtte av 17 statsråder var kvinner. Siden har det vært politisk umulig å ha en regjering med mindre enn 40 prosent kvinner i Norge. For tida kan vi bare se oss slått av Sverige, som har en regjering med nøyaktig halvparten kvinner. Men høy kvinneandel til tross, i Norge det har aldri vært en kvinne på toppen av de to tyngste departementene, Utenriks og Finans. Heller ikke blant de mektige byråkratene i alle departementene og direktoratene står det spesielt bra til med likestillingen. I 1997 var bare 22 prosent av alle ledere i statlig sektor kvinner. I 2002 var andelen på 28 prosent. Med denne farten vil det ta 15 år til før halvparten av norske toppbyråkrater er kvinner. Kalenderen vil da vise år 2019. KLOKKA 10.50: MENS FOSS LEGGER FRAM nasjonalbudsjettet for pressen i Regjeringskvartalet, er det en litt annen debatt som går i Stortinget. Her diskuteres kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands redegjørelse om NRK fra uka før. I salen sitter det sju- åtte representanter. To- tre menn, resten kvinner. Folk går ut og inn. Nedenfor podiet til visepresident Inge Lønning sitter to kvinner og fører referat. Barne-tv og nynorskandel er ord som går igjen i debatten. Temperaturen i salen når ikke akkurat kokepunktet når Senterpartiets Eli Sollied Øveraas går på talerstolen for å få mer samisk barne-tv på NRK.- Målet bør vere 15 minutt per dag, ikkje 15 minutt per veke som no, slår hun fast på klingende nynorsk. På pressebenken sitter det en ensom journalist, NRKs Geir Helljesen. Han ser ikke for engasjert ut. Etter et kvarter tusler han ut. Det er ikke her det skjer i dag. I diplomatlosjen på andre siden av podiet sitter NRK-sjef John G. Bernander og følger måtelig med når Ap\'s Eirin Faldet overtar talerstolen. Hun lover at det ikke skal stå på penger når det gjelder satsing på barne-tv i rikskringkastingen. Etterpå tar hennes partikollega Torny Pedersen ordet, og fullroser de nye lokal-TV-sendingene i Nordland. Like bak Bernander sitter NRKs radiosjef Nils Heldal. Det ser ut som om han har litt problemer med å sitte stille. I 1965 var åtte prosent av stortingsrepresentantene kvinner. I dag er andelen 36,4 prosent. Med dagens hastighet ligger det an til å bli et knapt kvinneflertall ved valget i 2013. KLOKKA 14.30: NI MENN OG EI dame tripper foran et hus. Vi er i Farsund, og kommunens formannskap er på befaring. Det er så vidt Høyre-ordfører Margit Brøvig skimtes innimellom grått hår og blanke isser. En søknad om kjøp av kommunal parsell skal behandles. Det pekes og diskuteres. - Hvem er det som eier dette? spør en av representantene. - Det er selvfølgelig kommunen. Det er derfor vi er her! svarer en annen bryskt. Farsund er Norges minst likestilte kommune ifølge Statistisk sentralbyrå. Av fire mulige poeng står Farsund i skammekroken med bare 1,1. Det står til stryk med det meste - barnehagedekning, andelen kvinner i arbeid, kvinnenes inntekt, kvinner per menn i kommunen og andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter. I formannskapet er det seks menn og en kvinne. Formannskapssekretæren og rådmannen er også menn. Renholderen som skurer seg bortover korridoren er derimot kvinne. Og i den kombinerte resepsjonen og sentralbordet sitter fire kvinner med hodetelefoner, smilende, servicevennlige. - Nei, vi forsøkte å ansette en mann. Men det gikk ikke. For mye stress og for lav lønn, sier en av damene bak sentralbordet.- Jeg skulle gjerne se at det var flere kvinnfolk her, sier en av Ap\'s menn i formannskapet, Helge Morris Nyheim, før selve møtet tar til. - Alle partiene har damer, men det er folket som bestemmer. - Så folket vil ikke ha kvinnelige politikere?- Nå ja, på stemmeseddelen er det kvinnefolk, men ja, folket sier sitt, gjentar Nyheim. Han ser på klokka mens han går mot formannskapssalen. Befaringen er over og møtet skal starte. Det er en ærverdig sal, med forgylte rammer rundt tapetene og høye flotte vinduer med utsikt mot fjorden. Ordfører Margit Brøvig leder møtet effektivt til siste sak - støtteerklæring til Biltilsynet i Flekkefjord - er votert i havn. - Ja, var det noen bemerkning til protokollen? sier hun stringent. Bang! smeller det fra klubba. - Møtet er hevet.Ordfører Brøvig sier til Magasinet at hun er overrasket over at kommunen er kåret til Norges minst likestilte.- I fjor bygde vi en ny barnehage. Og barnehagedekning var en viktig indikator i likestillingsindeksen. Så jeg tror det kommer til å bedre seg, sier hun.Kommune-Norge er kvinneland. Mens gutta pumper olje og handler aksjer er det kvinner som dominerer på skoler, i eldreomsorgen og på sosialkontorene. Men også i Kommune-Norge er det menn som sitter i førersetet. Tre av fire administrative ledere i Kommune-Norge er menn. Bare 17 prosent av ordførerne er kvinner. I kommunestyrene er det to tredjedeler menn. Med samme fart som det har vært de siste åra, vil det ta ti til femten år før kvinner er likestilt i kommunale lederstillinger. I kommunestyrene ligger det an til likestilling i valget i 2031. Først etter kommunestyrevalget i 2119 vil halvparten av ordførerkjedene hvile på kvinneskuldrer.KLOKKA 16.30: TILBAKE I OSLO, på Hotell SAS Scandinavia, er det klart for generalforsamling i Norsk Hydro, selve lokomotivet i norsk industri. Tre menn sitter på podiet i det store møterommet, generaldirektør Eivind Reiten, styreleder Jan Reinås, og bedriftsforsamlingens leder Svein Ullring. Ved siden av seg har de to kvinner, konsernledelsens sekretær Benedicte Bjørn og revisor Aase Lundgaard. I salen sitter det 142 stemmeberettigede. Nesten fire av fem er menn. Som i resten av Makt-Norge. For styreleder Jan Reinås er dette hans første møte med eierne etter at han overtok jobben i mars. Hans forgjenger, Egil Myklebust, blir avtakket for sin innsats, før ordet gis til etterkommeren:- Det er hyggelig å ta over som styreformann for en bedrift på topp! erklærer Reinås entusiastisk, men tar seg skyndsomt i det: - Unnskyld, styreleder , skal det vel hete!Reinås må gjerne pynte på ordene. Mangelen på likestilling i norsk næringsliv er fortsatt et ganske grimt skue. Tre av fire norske aksjeselskap har ikke en eneste kvinne i styret. Det går fem mann på hver kvinne i norske aksjeselskapers styrerom.I de børsnoterte selskapene er det bare ti prosent kvinner i styrerommene. Riktignok har denne andelen økt med fem prosentpoeng de siste åra, men med denne hastigheten vil styrene i børsnoterte selskaper være likestilt i rundt 2046. Andelen kvinnelige toppledere er enda lavere. I 1990 var andelen kvinnelige toppledere i NHO-bedrifter 2,5 prosent. 11 år seinere, i 2001, lå andelen på 7,4 prosent. Med denne farten vil det være likestilling blant norske næringslivsledere i år 2108.MENN HAR MAKTA i Norge. Forskerne Mari Teigen og Hege Skjeie har kartlagt kjønnsbalansen blant de 1700 mektigste personene i Norge. 84 prosent, over fire av fem, var menn. Teigen mener det er et problem for vårt demokrati. - På viktige maktområder er kvinneandelen under en tiendedel. Vi har et demokratisk underskudd i Norge når sentrale beslutninger på mange områder nesten bare foretas av menn. - På Stortinget og i Høyesterett ligger kvinnerepresentasjonen på en tredjedel. Er ikke det nok?- Vi har lenge vært fornøyd med at det har vært en tredjedel kvinner på Stortinget. Dit kom vi allerede i 1985, og vi er der fortsatt. Hvis vi sier oss fornøyd med at kvinner hele veien er underordnet menn i slike fordelinger, så sier vi egentlig at «litt likestilling er nok». - Hva er den viktigste grunnen til at vi ikke har full likestilling i Norge?- Likestilling må hele veien vike for andre prinsipper og hensyn som regnes som viktigere. Alle sier de er for likestilling, men den stanger hele tida mot f.eks. religionsfrihet, eiendomsrett, arbeidsgivers styringsrett, eller at privat sektor må gå først i lønnsoppgjør. - Men det gikk jo så bra med likestillingen her til lands. Hva skjedde?- Veldig mye av likestillingspolitikken på nittitallet handlet handlet om foreldrepermisjoner, barnehager og kvinner inn i partipolitikken. Men vi etablerte nok for raskt et bilde av Norge som selve likestillingslandet. På mange områder henger vi fast i en sånn «vi-er-på-vei»-metafor. Den skal roe ned de utålmodige, samtidig som den beroliger de som synes det går for fort. Denne tenkninga om at det bare må ta litt tid har blitt en svøpe for likestillingen.- Tror du dine barn vil oppleve full likestilling?- Nei.- Tror du dine barnebarn vil oppleve det?- Kanskje. Men nå lurer du meg inn i den der «vi-er-på-vei» metaforen. Alle er liksom for likestilling, at det vil være bra for næringslivet og så videre. Likestilling handler om frihet, medbestemmelse og rettferdig fordeling av makt og innflytelse. Og det handler om konkurranse om knappe goder, som lønn og topposisjoner. Konfliktene blir utydelige når vi sier at det bare må ta litt tid. Vi er fanget i en myr av velvillighet som svekker muligheten for å få likestilling i Norge. - Men vi er jo verdens beste land å bo i for kvinner?- Ja, men Norge et godt land å bo i for menn også. Vi er jo et av verdens rikeste land, nettopp det er poenget. Vi er verdensmestere i «litt likestilling». bjorn.k.bore@dagbladet.no

<B>Samling i toppen: </B> Fire av fem maktmennesker i Norge er menn. Her ønskes nyvalgt styreleder Jan Reinås velkommen til Norsk Hydro av generaldirektør Eivind Reiten og leder i bedriftsforsamlingen Svenn Ullring. På sidelinja direksjonssekretær Benedikte Bjørn.
<B>Vi dømmes av likemenn:</B> Fortsatt er to tredjedeler av alle dommere i Norge menn. Med dagens hastighet kan vi vente full likestilling i Høyesterett mot slutten av neste tiår.