På sporet av de første nordmennene

Her bodde det folk for 11 000 år siden. Nå kjører gravemaskinene over noen av Norges eldste boplasser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

LANDSKAP MED GRAVEMASKINER. På Aukra utenfor Molde i Møre og Romsdal bodde urnordmannen for 11 000 år siden. Norgeshistoriens aller største arkeologiske utgravning over. Nå har anleggsmaskinene spilt inntogsmarsjen. - De gamle boplassene vi har gravd ut her gir oss utrolig detaljerte opplysninger. Vi kommer inn i krinkelkroker vi aldri har vært før, sier førsteamanuensis Hein Bjerck ved Vitenskapsmuseet til Magasinet på nett. Det er han som har ledet utgravningen her. Nå tar andre over. Her skal gassen fra Ormen Lange tas i land, og byggingen av anleggene er i gang. Sporene fra fortida støpes i betong og sprenges for alltid vekk. Men bringebærsteinene fra steinalderen som forteller om gamle matvaner er tatt vare på, likeledes de forkullede hasselnøttskallene. Skjelettet som viser at barn kan ha vært like kresne som nå er gravd opp og katelogisert. For de likte kanskje ikke fisk i steinalderen heller. FOR ARKEOLOGENE har det vært som å stikke hendene ned i et skattkammer. - Dette er en pionerbosetting. Hit kom menneskene på slutten av istida. Det lå fortsatt rester av is igjen over Norge. Her bosatte de seg her, ytterst i havgapet, forteller Bjerck. 10 989 arkeologiske dagsverk er brukt. 320 000 gjenstander samlet inn. Over 40 000 kvadratmeter torv er endevendt. Det er NTNU som har gjort jobben for oljeselskapene. Det kostet 70 millioner kroner. MESTEPARTEN AV DET som er funnet er avfall etter redskapsproduksjon. 50 000 av funnene er redskaper. Her er ildsteder gravd ut, hustufter kartlagt og spydspisser funnet. Mange enkeltgjenstander vekker stor oppsikt. For de 123 personene som har jobbet på prosjektet har det viktigste vært å se etter helheten, de vil finne ut hvordan noen av de første nordmennene levde. I MARS I ÅR fant arkeologene et barneskjelett i jorda. Det er første gang noe sånt er funnet i Norge, og de som jobbet her var henrykte. Barnet viste seg å være 4000 år gammelt. - C14-prøver viser at det stammer fra 1900 - 2000 f.Kr., forteller Bjerck. Barnet i havgapet var mellom to og fire år da det døde. Arkeologene fant delen av kjeven med hullene der tennene hadde stått og dessuten litt av hodeskallen. Det lille barnet døde og ble begravd på en åpen plass mellom to hustufter på boplassen. LIKTE DE IKKE FISK, eller var barna bare kresne, som i dag? C13-undersøkelsen av barneskjelettet gir en pekepinn på kostholdet på denne tida. Og resultatet overrasket mer enn alderen på barnet. Prøvene fra skjelettet antyder at barnet ser ut til å ha levd utelukkende av mat fra landjorda, og ikke fisk. Forskerne har sammenlignet verdiene med tilsvarende målinger fra beinrester funnet i Danmark, som kommer fra bønder man vet ikke har spist sjømat. Likte ikke urnordmannen fisk? - Ja, det kan du spørre om! Jeg har vanskelig for å tro at et lite barn levde her uten mat fra sjøen. Dette må undersøkes nærmere, de ekstremt lave verdiene av C13 kan ha med amming å gjøre, sier Bjerck. I to år framover fortsetter han og resten av staben arbeidet med funnene, og i 2006 kommer rapporten som forteller enda mer om steinalderlivet. - Det er veldig spennende. Vi kan finne ut mer om handlingsmønstrene deres, om hvem de var, om sosiale grupper, fortsetter han. FUNNENE PÅ AUKRA viser så langt at urnordmannen sannsynligvis ikke var bofast på ett sted. Han hadde et nettverk med ulike bosteder som han brukte gjennom året. Det kan være ulike gjøremål, fiske, jakt på dyr, hjort og sel som avgjorde hvor han og familien oppholdt seg. - Det ser ut som han blir mer bofast her utover i steinalderen. Boplassene blir større og vi finner tjukkere lag med organisk materiale. Vi finner også flere gjenstander i jorda, forteller Bjerck. Her på Aukra har de funnet en rekke steinalderbosteder spredt på et område på et par tusen kvadratmeter. Mens man tror det bodde «en del tusen» mennesker i hele landet i eldre steinalder, kan mellom 50 og 100 av dem ha hatt mer eller mindre jevnlig tilhold i Nymhamna på Aukra. - På den eldste av boplassene, fra omkring 9000 f. Kr har vi funnet 14 ildsteder. Det ser ut som de bodde i telt, det er snakk om lette konstruksjoner. Det er steinene som står igjen, det ser ut til at de ble de brukt til å holde steinalderes utgave av teltduken nede, omtrent som en moderne lavvo. Og allerede i steinalderen var de selvfølgelig oppfinnsomme: - Fra senere i steinalderen har vi funnet tufter etter solide hus, med spor etter kraftige, takbærende stolper. Noen steder ser det ut til at de har hatt avanserte friskluftkanaler inn til ildstedet. TIDLIGERE FUNN viser at de første nordmennene kom til landet fra Nord-Tyskland og Danmark. Funnene fra Aukra er med på å bekrefte dette. Graver fra eldre steinalder i Sør-Skandinavia viser at steinaldermannen gjerne var mellom mellom 1.70 og 1.80 høy, og ellers var han nok ikke særlig fysisk forskjellig fra oss, om han hadde stusset hår og skjegg på tidsriktig vis. De snakket med hverandre og de hadde klær. Andre funn fra samme periode har avdekket tekstilrester, de brukte skinn og ulike plantefiber som strå og bark i tøyet sitt. I et steinkaldt land som Norge var det ikke snakk om et bittelite lendeklede. SOM I DAG hadde nok steinalderfamilien forbindelser langt ut over lokalsamfunnet. - Sosiale møter var nok vanlig. Her ser det ut til at de utvekslet «viktige » ting, for eksempel gjenstander laget av sjeldent materiale, forteller Bjerck. En vakker flintdolk fra slutten av steinalderen er et av de mest oppsiktsvekkende enkeltfunnene. Dette ar en praktgjenstand. - Slikt er sjeldent å finne. Det er tydelig at det var mange ting som ble byttet og ført over store landområder. Dette er eksperthåndverk som ble brukt som byttevarer for å bekrefte sosiale relasjoner, som vår tids julegaver. Mange av de eldgamle steinøksene som er funnet her stammer fra et steinbrudd i Florø. Disse har de antakelig byttet eller gitt bort for å vedlikeholde sosiale forbindelser. De rødbrune, vakre ravknappene må ha vært verdifulle saker. De kom fra Baltikum, slikt fantes ikke i Norge. ET ØYEBLIKK. Gassen fra Ormen Lange-feltet er beregnet til å vare mellom 30 og 40 år, kort tid i denne sammenhengen. Arkeologene er likevel lite sentimentale, og heller glade for at utbyggingen gjorde det mulig for dem å jobbe her. – I arkeologiske sammenheng er Ormen Lange et lite blitzglimt i historien. Vi er den siste i rekken før området blir totalt omkalfatret. Mine oldebarn vil oppleve anlegget som et «teknisk kulturminne». Det er trist at så mye forsvinner, men om vi ikke rører det får vi heller ingen kunnskap om det. Bjerck er fornøyd, han synes de i løpet av det året de fikk her har rukket å undersøke det de ønsket. - Vi har funnet spor etter aktivitet etter 3,6 millioner hverdager. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer