Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

På VIP-pass

Rune Nilson (30) i «Lydverket» liker Quart-festivalen. Så lenge han får sove på hotell, spise på statens kostregulativ og heve NRK-lønn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les nettmøtet med Rune! - JEG HAR ALDRI vært en hardcore festivalgjenger, sier Rune Nilson.{ndash}Telt er oppskrytt. Folk pisser og spyr overalt. Quart-festivalen er rølp og fest. Skal du være hundre prosent med, må du ha mye øl, stor tålmodighet og være i god fysisk form.{ndash}Er du det?{ndash}Nei, jeg har jo hotell.FOR OSS SOM IKKE HAR veltet oss i gjørma på Quart-festivalen de siste dagene, har Rune Nilson og kollega Siri Høstmælingen kommet med daglige tv-rapporter i «Lydverket». Lørdag kveld gikk de siste bandene av scenen, og sørlandsidyllen kunne atter senke seg over Kristiansand. På søndag ble festivaluka oppsummert på NRK1. {ndash}I fjor syntes jeg sendingene våre ble for mye «Sommeråpent», for mye preik. I år har musikken vært det viktigste. Men det er vanskelig å forholde seg til popstjerner. De er noen rotehuer som bytter rundt på tider, kommer for seint og avlyser.{ndash}Havner dere på nachspiel med stjernene?{ndash}Det hender. Men det er litt oppskrytt, det der. Kanskje høres jeg blasert ut, men fulle folk er fulle folk. Uansett om de jobber som gitarspillere eller buss-sjåfører. {ndash}Sier du nei takk til stjernene? {ndash}He-he. Jeg gjør jo ikke det. Nachspielene med Ash og Coldplay i fjor var veldig bra. {ndash}Skulle du ønske at du var på Quarten bare for å ha det gøy?{ndash}Egentlig ikke. Målet har vært å se flere konserter enn i fjor. Da gjorde vi opptak til sendingene midt i de beste konsertene. Jeg måtte løpe direkte fra opptak, med trynet fullt av sminke, for å få sett slutten av David Bowie-konserten. Men selv om det er mye arbeid, er det kjempekjekt. Jeg får dessuten gjestepass og slipper å stå i de lange køene. {ndash}Ølkøene også? {ndash}Nei, men med gjestepasset kan jeg gå inn på spesielle gjesteområder hvor det alltid er mindre kø.{ndash}Og du venter med å drikke til tv-sendinga er over?{ndash}Eeh... Nilson stopper forvirret opp. {ndash}Nei, altså, en liten pils...Ny stopp. {ndash}Vi har en... kontinental drikkekultur når vi jobber på Quart-festivalen. Vi er tross alt voksne folk som skjønner at det ikke er gunstig å være pære fulle.{ndash}Det er kanskje ikke helt i festivalånden å være klink edru?{ndash}Akkurat. Det er viktig å ha «vibben». Nå flirer han.{ndash}Da jeg jobbet i radio, derimot, var det ingen som kunne se oss. Da var det mye drikking. NILSON ER RADIOMANN. Innerst inne. Det måtte han nesten bli. For det finnes antakelig et radiogen i slekta hans.{ndash}Faren min og onkelen min bygde mellombølgesender og drev piratradio på loftet hos farmor da de var unge. De sendte musikk og snakket engelsk. Far var en av de første dj-ene her i landet, lenge før det het dj. Han spilte på et diskotek som onkel drev, Grand Inn i Egersund, hvor de ikke hadde skjenkebevilling og bare serverte brigg. Da jeg vokste opp, sto det gamle radiostudioet på loftet hos farmor, med veggen full av 50- og 60-tallssingler og album. Så det har alltid vært både musikk- og radiointeresse i familien. Selv var han ikke mer enn 12{ndash}13 år gammel da han startet sin første piratradio. Den gikk på 9-volts batteri og ble kringkastet til de nærmeste husene i boligfeltet. Storebroren drev en konkurrerende radio som rakk mye lenger. Seinere på 80-tallet, da NRK-monopolet falt, fikk Rune Nilson jobb i Egersunds første nærradio, Radio Aktiv. Han satt bak spakene, spilte plater, pratet med innringere og kjørte ut bingobonger. På 90-tallet avanserte han til P3 og ble en profilert stemme i «Opptur» og «Kaliber». {ndash}Hva er det som er så stas med radio? {ndash}Radio er det mest pure og uovertruffent magiske mediet som finnes! Ikke noe kan matche radioens direkthet og opplevelser. På tv får du en ferdig pakke, du bruker omtrent ikke hodet når du ser på. Radioen krever mer av deg. Det finnes ikke noe fetere enn å sette seg ned med en omtrentlig kjøreplan og ikke vite hvor du havner. Folk reagerer mye mer spontant på radiosendinger; de ringer inn, de sender meldinger, skriver mail og brev. Jeg fikk frierbrev i radioen. Med hår og greier. Det har jeg aldri fått i fjernsynet. {ndash}Var det sånn kjæresten din fikk napp?{ndash}Nei, hun jobbet som vikar i Trafikkradioen da jeg møtte henne.{ndash}Lengter du tilbake til radioen?{ndash}Ja, jeg håper det blir radio igjen, før eller siden. Men først blir det i hvert fall en sesong til med «Lydverket».MUSIKKPOLITIET, gjengen av kritikere og bransjefolk som til enhver tid vet hva som er riktig å like, har delte meninger om Rune Nilson og «Lydverket». Noen mener de ikke er tunge nok, at de ikke kan nok. Andre er glade for at NRK endelig spanderer sendeplass på et musikkprogram.{ndash}Jeg bryr meg ikke om hva den gjengen mener. Hvis det finnes en snylter, en «freerider» i denne bransjen, så er det meg. For hva gjorde jeg da alle andre hørte Ziggy Stardust? Jeg sto på Folkets Hus i Egersund og spilte italiensk plastdisco! Jeg eier ikke musikalsk kredibilitet.Programlederen ler. Han er like ivrig og begeistret som på tv-skjermen og i radioen. Talestrømmen durer av gårde på uforfalsket Egersund-dialekt. Mye «grevligt» og «løye». Drømmen om å flytte tilbake er blitt sterkere etter at tilværelsen som familiefar nærmer seg. Han og kjæresten venter barn i september. {ndash}Jeg har hørt mye rart om Egersund etter at jeg flyttet ut. Mange som har vært på besøk, synes det er helt «Twin Peaks» der. Men jeg mener det finnes en utrolig bra toleranse i den byen. Alle sektene er integrert i lokalsamfunnet. De som bare får gå i skjørt. De som ikke får lov til å se fjernsyn. Dessuten bor det mange psykisk utviklingshemmede der, og de er en naturlig del av bybildet. Jeg jobbet selv som støttekontakt for en psykisk utviklingshemmet, og vi skulle ikke lenger enn til Stavanger før folk begynte å glo. I Egersund bryr de seg ikke. Byen er full av raringer.{ndash}Ble du aldri hekta på Jesus, du som vokste opp i bibelbeltet?{ndash}Jeg var to ganger på søndagsskolen. Det var ikke noe for meg. På barneskolen hadde jeg en fanatisk kristen lærer. Vi måtte be om morgenen, synge for maten og be velsignelsen før vi gikk. Jeg opponerte, og ble kalt hjem til læreren om kveldene.{ndash}Skulle du omvendes?{ndash}Ja, jeg fikk høre at jeg ikke hadde respekt for det som er hellig. Men når du går i femte klasse gir du faen i det. [email protected] Les nettmøtet med Rune!