Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Pakistansk minus juggel

En kveld på Mehfel overbeviste oss om en ting: Vi skal aldri mer spise kjøttboller på IKEA.

DET VAR EN GLEDE for Robinson &redag å tre inn i en pakistansk restaurant som ikke var fylt opp med relikvier fra hjemlandet. Dem er det noen av. Som Fredag bemerket:

- Det ville være ganske harry om du gikk inn i en norsk restaurant i for eksempel USA, bare for å oppdage at den var overdekorert med vikinghjelmer, bunader og norske flagg. Mehfel i Kirkegata i Oslo sentrum holder seg til et enkelt, reinskårent uttrykk både visuelt og i menyen. Kvelden vi stakk innom var halvparten av gjestene i restauranten fra regionen der øst i verden.

Og slikt lover alltid godt, har vi lært.

Både Robinson og Fredag var skrubbsultne. Vi kjekket oss på forhånd og snakket om trerettere og feite pakistanske sauser. Etter bestillingen fikk vi umiddelbart en rikholdig salat, en appetittvekker. Gest til gjestene on the house. Fredag var i det maritime humøret til forretten. Restaurantløven startet opp med Fish Red &hite.

- Grillet laks og steinbit, forklarte servitøren. Sausen var frisk og med paprikabiter, men noe ubestemmelig. Etter tre - fire biter stoppet Fredag opp og begynte å pirke i maten.

- Hva er det? undret Robinson.

- Det er jo ikke noe laks her. Bare steinbit. Og den kunne uansett ha vært grillet litt lenger. Robinson på sin side var godt fornøyd med sin Mixed Shaslic. Lam, kongereke og kylling. På spidd med løk og paprika. Det var gode greier, det. Bortsett fra at det nok må ha vært biffkjøtt i stedet for kylling. Men er Pakistan så kjedelig at retten må serveres med en agurkskive og et salatblad ved siden av?

ROBINSON GIKK BEGJÆRLIG videre til hovedretten. Og spurte seg:

- Hvordan klarer pakistanerne det i forhold til svenskene?

- Hva tenker du på?

- Kofta Masala er kjøttboller. Du vet, köttbullar!

- Bare bestill, du.

Der himlet Robinson med øynene. Et realt badeland for tunga. Faste og fine biter smakende av koriander, kummin, nellik og pepper.

- Goodbye, IKEA. Det lover jeg.

- Deilig kylling også, svarte Fredag. Fredag lot seg friste av Chicken curry &aisins - beinfri kylling i gryte med curry, cashewnøtter og rosiner.

- Kanskje litt pregløst. Men det er også litt min egen feil. Jeg bestilte medium. Neste gang bestiller jeg sterkt.

- Jeg også. Nordmenn som etter hvert er blitt vant til indisk mat er for lengst forbi det stadiet av medium som er her på Mehfel.

SERVITØREN HADDE vært oppmerksom og vennlig hele kvelden. Vi måtte bare spørre.

- Hva er egentlig forskjellen på pakistansk og indisk mat?

- Sjefen min sier at det egentlig ikke er noen forskjell. Forskjellene ligger mer mellom regionene enn mellom de to nasjonene. Men nesten alle som driver indiske restauranter er egentlig pakistanske, røper hun for oss. Da var det hyggelig å kunne gjøre en liten dessertgest til Pakistan. Fredag var god og mett av to retter. Store ord gikk ned med sausene. Men Robinson var på jakt gjennom dessertkartet for å finne et spor av det pakistanske.

- Her må vi da ha det! En pakistansk søtsak med is. Sabaz Chai.

Veldig interessant. Robinson mener å ha kjent smaken før, uten å ha vært i Pakistan. Det må være fra et konditori i barndommen. Jo da, den pølseliknende saken som ligger mellom to vaniljeiskuler, kjennes ut som en slags fet, frityrstekt berlinerbolle. En deilig sak, skikkelig søtbombe. Fredag, som likevel ikke var helt fylt opp, smakte og nynnet fornøyd. VI TUMLET IKKE ut i Oslo-kvelden svaiende av mette mager. Mehfel går imot strømmen av landskonkurrenter, i den forstand at de ikke overvelder sine gjester med overfylte fat.

- Men som smaksopplevelse er det vel ikke det største du får på denne fronten, sa Robinson.

- Nope. Men de vinner på sjarm, sa Fredag. Og Robinson var enig i at det hadde vært en fin kveld.

<B> SJARMERENDE:</B> Mehfel går imot strømmen av landskonkurrenter, i den forstand at de ikke overvelder sine gjester med overfylte fat. Men stedet vinner på sjarm.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media