Paragrafkunstner

Etter kontortid kaster advokat Bård Racin Meltvedt (45) slipset og maler bilder til langt på natt. Nå har han sin første separatutstilling.

- IKKE KALL MEG HOBBYKUNSTNER. Da blir jeg provosert. Bård Racin Meltvedt smiler skjevt. Han betrakter opphengingen av sine egne bilder. Vi er i Galleri Allé på Ullern i Oslo. I galleriet, som tidligere var postkontor, vises utstillingen «Orange», med 18 av hans verk. Abstrakte, fargerike og store bilder priset fra 12000 til 40000 kroner.- Begrepet hobbykunstner gir feil assosiasjoner. Jeg har et like ekte uttrykk som en hvilken som helst annen kunstner. Men yrket mitt er å være advokat, sier han.TIL DAGLIG JOBBER Bård Racin Meltvedt som forretningsadvokat og partner i advokatfirmaet Lindh Stabell Horten. Han jobber mye med opphavsrett, har klienter som sigarettgiganten British American Tobacco og er FIFA-oppnevnt dommer i den internasjonale voldgiftsdomstolen for sportssaker, ICAS. Kollegene beskriver ham som en sjelden fugl. I advokatmiljøet er det mer vanlig å samle på kunst enn å være utøvende kunstner selv. Malingen begynte han ikke med før han var i 30-åra.- Hva i all verden får en advokat til å plukke opp penselen? - Jeg bare bestemte meg for å gjøre det. Det var i en periode hvor jeg var mye hjemme med små barn om kveldene. Etter at de hadde lagt seg, ble jeg sittende og se på tv. Det ble jeg lei av. Jeg følte at jeg kastet bort livet mitt. Da jeg var yngre, hadde jeg stor glede av å tegne og male, og derfor sa jeg til meg selv at jeg skulle begynne igjen. Dagen etter gikk jeg til Ekjord kunsthandel og kjøpte lerret og maling.- Hvordan lærte du å male?- Av meg selv. Jeg bruker akrylmaling på lerret, ulike typer sparkelmasser, papir og metall. - Hvorfor ikke oljemaling?- Fordi jeg maler hjemme i fyrrommet i kjelleren, og oljemaling lukter for mye. Akrylmaling er mer takknemlig, men tørker så fort at du må være rask og presis. Jeg bruker ikke staffeli _ jeg legger lerretene på gulvet og krabber rundt. Bruker knebeskyttelse. - Har du lyst til å skolere deg?- Nei. Det høres kanskje arrogant ut, men jeg har mitt uttrykk, og det er det jeg vil videreutvikle. Jeg er livredd for å havne i en dilettantposisjon hvor jeg etteraper andre. - Hvordan vil du beskrive uttrykket ditt?- Det er et vanskelig spørsmål. Men jeg er en estetiker. Jeg liker store bilder. De gjør mer av seg. Jo større flater, desto mer påvirker de omgivelsene. Jeg kan ikke male små bilder, greier ikke å begrense meg. Du kan sikkert legge noe dypt i det. At det har med selvhevdelse å gjøre.Han humrer lurt. Røper at moren hans er psykoanalytiker.- Jeg skal ikke påstå at jeg har noen sterke budskap i bildene mine. De skal treffe i hjertet, ikke i hodet.- Hvilket av bildene på utstillingen er hjertebarnet ditt?- Jeg er mest glad i den kvinnen der.Han peker på et bilde hvor en torso er det sentrale motivet.- Jeg pleier ellers ikke å male så figurative ting.- Hvorfor ikke?- Jeg kan jo ikke tegne! Inger Sitter sier at du kan ikke male abstrakt før du kan tegne ei hånd. Det synes jeg er det reneste sludder. Hvorfor ikke, liksom? Å male bilder er ingen vitenskap. Dessuten er jeg ikke spesielt interessert i figurativ kunst. Det er mer spennende å bearbeide uttrykket enn å kopiere naturen. Jeg synes sånne ting som Vebjørn Sand driver med er kjedelig.- Hvem liker du?- Jeg ser ikke mye kunst, vet om få navn. Men favorittene er Kjell Nupen og Jens Johannessen.KUNSTNEREN OG ADVOKATEN vandrer fra bilde til bilde. Utstillingen vises til niende januar. Åtte av bildene ble solgt allerede på åpningskvelden.- Det er morsomt å selge, det representerer en anerkjennelse. Men det er ikke det som motiverer meg.Tidligere har han blant annet deltatt på en kollektivutstilling i New York. - Under OL på Lillehammer stilte jeg ut på restaurant Lipp i Oslo. En amerikansk gallerist så bildene mine på vei fra Lillehammer til USA. Litt etter ringte sekretæren hans. Jeg fikk med fire bilder på utstillingen, som var midt i Greenwich Village. Det var dritspennende, helt Woody Allen. Jeg gikk rundt på åpningen og hørte hva alle de sprø New York-menneskene mente. De tolket masse psykologiske og seksuelle greier inn i bildene mine. Alle bildene ble solgt.- Drømmer du om å pakke vekk «Norges lover» og bli kunstner på heltid?- Nei. Jeg liker å stå opp om morgenen, ta på skjorte og slips og være advokat. Og så komme hjem, ta på rølpete tøy og male. Kombinasjonen er fin. Både jusen og kunsten gir meg mye. - Blir du en bedre advokat av å være kunstner på si?- Det er mulig. Det er to forutsetninger for å være en god advokat: Du må kunne faget ditt, og du må ha god menneskeforståelse. Kunnskap og klokskap. For å oppnå det, må du få impulser fra områder i livet utenom ditt eget snevre fagfelt. Som advokat jobber jeg mye med opphavsrett, og kanskje får jeg dypere forståelse for den type problemstillinger når jeg driver med utøvende kunst selv. I TILLEGG TIL å være advokat, partner og kunstner er Bård Racin Meltvedt far til fire barn i alderen fra 10 måneder til 14 år. Han bor på Montebello, beste Oslo vest, med kona og to av barna. I gåavstand bor ekskona og de to eldste barna. Han liker å dra på hytta på Norefjell, han har nylig kjøpt seg flygel til å ha i stua, han er lidenskapelig opptatt av fotball generelt og Lyn spesielt, og han elsker seine kvelder med dry martini, rødvin, god mat og sigaretter. Alt dette uten hjemmeværende ektefelle, hushjelp og praktikant. - Hvordan får du tid til alt?- Jeg sitter ikke på kontoret døgnet rundt. Maler gjør jeg når andre ser på tv. Og de seine kveldene var det flere av før jeg ble småbarnsfar. Kona og jeg har et demokratisk ekteskap, vi gjør begge det vi kan for å organisere hverdagen. Jeg går ikke rundt og føler at dagen ikke strekker til. - HVOR KOMMER det spesielle navnet ditt fra?- Bestefaren min het Racin Meltvedt. Alle mine fire besteforeldre kom fra Ryfylke innenfor Stavanger, og i Rogaland er det en del som heter Racin. Du finner ikke navnet noe annet sted i Norge. Det stammer visstnok fra franske sjømenn som strandet på jærkysten og besvangret jentene.Et nytt skjevt flir. Den halvlange frisyren - hjemmeklippet av kona - ligger perfekt tilbakestrøket bak ørene.- Da jeg var yngre, syntes jeg navnet var en pest og en plage. Nå er jeg så stolt over det at jeg kutter ut Meltvedt og signerer bildene mine med bare Racin.

    bente.froytlog@dagbladet.no