Han våkner med et rykk. Klokka er bare to om natta, men skal Patricio Bernal (17) rekke første skoletime, må han allerede stå opp. Kvelden i forveien sovnet han med klærne på. Planen var å hvile litt før han skulle gjøre leksene, men trettheten overmannet ham. Straks han kommer hjem, sovner han ofte av utmattelse over kjøret det er å holde seg på beina fra midt på natta til seint på ettermiddagen for å gjennomføre grensepassering, skole, jobb og lekser før ny grensepassering på returen. Derfor må han opp klokka to for å ta igjen leksene.På gode dager kan han stå opp klokka 04.30 og gjøre seg klar før moren kjører ham og søstrene gjennom de øde gatene i den meksikanske byen Mexicali til grenseovergangen til nabobyen Calexico i California. På veien plukker de opp andre søvndrukne elever som går på Calexico Mission School, en privat adventistskole like ved grensegjerdet.Patricio og søstrene, tvillingene Ana Fernanda og Ana Luisa Bernal (15), er blant barna som er lite synlige i USAs nasjonale innvandringsdebatt, men som vekker diskusjon lokalt. Mens den amerikanske presidenten insisterer på at det må bygges en mur for å holde udokumenterte innvandrere og terrorister ute, krysser om lag en million mennesker hver dag lovlig grensa mellom Mexico og USA begge veier for å komme seg på jobb, skole, besøke familien og benytte seg av utelivet på «el otro lado» – «den andre siden». Tallet inkluderer alle grensebyene. Hvor mange av disse som er skoleelever, er ukjent, men det anslås flere tusen.