PC-en som skal redde verden

Visjonen om at alle barn, fattig eller rik, skal ha sin egen PC skaper konflikter over hele verden.

DET HELE BEGYNTE med at MIT-professoren Nicholas Negroponte delte ut bærbare PC-er til 20 barn i en avsidesliggende landsby i Kambodsja.

Året var 2002. De bærbare PC-ene hadde internettilgang, og barna kunne bruke dem på skolen og hjemme. Året etter hadde Negroponte med seg 20 nye maskiner, og både barna og foreldrene lærte seg å bruke dem til utallige gjøremål.


Og gjett hvilket engelsk ord de først lærte seg? Google.

Den amerikanske it-visjonæren Negroponte grublet videre på ideen, og i 2005 presenterte han prosjektet «One Laptop Per Child» (OLPC) på World Economic Forum i Davos.

Ikke bare skulle alle barn ha en bærbar pc, men den skulle være billig også. 100 dollar skulle den koste. Noe slikt hadde ingen fått til før. Var det i det hele tatt mulig å få til, når bare skjermen i seg selv koster 100 dollar?

Og hva med de etiske problemstillingene rundt prosjektet - skulle man ikke heller konsentrere seg om å gi de fattige barna mat og vann og et tak over hodet, framfor en liten grønn datamaskin?

TRE ÅR ETTER at Negroponte la fram visjonen sin for verdens ledere i Sveits, er prosjektet fremdeles kontroversielt. Men selv om IT-eksperter krangler om bruksverdien av de grønne XO-maskinene, og Negroponte sliter med å styre OLPC (nylig sparket han seg selv som administrerende leder og har søkt etter en ny CEO), så har visjonen hans fått gjennomslag.

Det har utviklet seg en egen markedsnisje for billige bærbare PC-er til utviklingsland.

MER ENN EN VANLIG PC: De såkalte 100- dollar-laptopene XO er et internasjonalt intiativ kalt «One Laptop per Child» (OLPC) som både skaper konflikter og framtidsoptimisme over hele verden. Foto: EPA/ NESTOR BACHMANN
MER ENN EN VANLIG PC: De såkalte 100- dollar-laptopene XO er et internasjonalt intiativ kalt «One Laptop per Child» (OLPC) som både skaper konflikter og framtidsoptimisme over hele verden. Foto: EPA/ NESTOR BACHMANN Vis mer

Drømmen er altså at barn verden over skal få utforske, eksperimentere og uttrykke seg. Alt ved hjelp av den lille grønne XO-maskinen, som skal gjøre fattige land i stand til å tre inn i den digitale tidsalderen ved å hoppe over flere teknologiske utviklingsledd.

XOen er liten (1,45 kg) og har antenne-ører, bruker 10 ganger mindre strøm enn vanlige bærbare PC-er, og man kan faktisk håndsveive maskinen i gang eller koble inn et solcellepanel dersom den går tom for strøm (det er viktig siden 500 millioner av verdens barn har ikke tilgang til elektrisitet).

XO kommer med en innebygd trådløs router, har en skjerm som er spesialtilpasset sterkt sollys, og inneholder ikke batterier med giftige materialer. XO er basert på frie programvarer som operativsystemet Linux og den norske nettleseren Opera, men det er også mulig å bruke Windows på disse barnemaskinene.

Så langt har Libya, Uruguay, Rwanda og Peru bestilt 500 000 maskiner, og flere land er i forhandlinger. I desember 2007 begynte de første barna å lære med XO. Hva er det så med denne maskinen som skaper så mye konflikt? Og hvorfor er dette så bra for fattige barn?

Nicolas Negroponte har ført en offentlig skittentøysvask med datagiganten Intel (produsent av mikroprosessorer), som tidligere var en av partnerne i OLPC, men som nå har trukket seg ut av prosjektet.

Parallelt med at Intel har støttet OLPC, har de utviklet en egen barnevennlig og billig maskin - Classmate - i samarbeid med Microsoft. Det toppet seg i januar i år da det ble avslørt at en Intel-salgskvinne prøvde å overbevise en peruansk byråkrat om å droppe planen om å kjøpe 250 000 XO-maskiner, til fordel for Intels Classmate.

NÅ KONKURRERER OLPC og Intel om å levere de billigste PC-ene i flere utviklingsland, og nylig trakk Classmate det lengste strået i Vietnam og de har kjempet en uavgjort kamp i Brasil. Det hører også med til historien at 100 dollar PC-ene ikke koster 100 dollar, men en god del mer. Men til tross for mange brutte løfter, lovte Negroponte seinest i februar i år på en stor vitenskapelig konferanse at prisen skal ned i 50 dollar (260 kr) innen 2011.

Hvordan har det seg så at rike land som Norge også bestiller XOmaskiner, som opprinnelig er laget for å redusere den digitale kløften mellom nord og sør?

Dersom alt går etter planen, skal nemlig to barneskoleklasser og to barnehager i Øvre Eiker kommune i Buskerud få utdelt 40 XOer som skal logges på til høsten. - Norske barnehager og barneskoler er helt på ville veier. De utstyrer barna med gamle PC-er i stedet for å tilrettelegge maskiner for barn. Det er det som er så bra med XO-maskinen. Den har et grafisk grensesnitt som barn kan forstå, sier Bjørn Venn, IT-strateg i Buskerud fylkeskommune og initiativtaker til det foreløpig eneste norske XO-prosjektet.

Han sammenlikner det å utstyre barn med en vanlig bærbar PC med å kjøpe en motorsag til poden - den er rett og slett ikke egnet for barn.

I desember 2007 fikk Øvre Eiker kommune utdelt 101 000 kroner av fornyingsminister Heidi Grande Røys som belønnet 7 prosjekter som skal satse på åpne kildekoder i offentlig sektor. Det norske prosjektet har også et interessant bistandselement. For hver PC som blir sendt til barna i Buskerud, blir like mange PC-er sendt til et utviklingsland.

Det vil si at man betaler for dobbelt så mange PC-er som man får utdelt i Norge. - Vi håper å komme i kontakt med barna som mottar de andre 40 maskinen i et utviklingsland, og slik gi de norske barna muligheten til å kommunisere med dem via XO, sier Venn.

- Det er en glimrende idé, sier Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera, når vi forteller at Øvre Eiker også skal bestille XOer til barn i utviklingsland. Han er ikke en del av det norske XO-prosjektet, men Opera har utviklet en nettleser spesialtilpasset XO. Lie er positiv til at OLPC og Intel konkurrerer om å levere de beste og billigste maskinene i utviklingsland.

OGSÅ I Kunnskapsdepartementet har pipa fått en annen lyd. For ett år siden gikk seniorrådgiver Øystein Johannessen ut og kritiserte innføringen av XO-maskiner i den norske skolen. Han mente det var uheldig å diskutere OLPC i Norge.

- Læreplanene i Kunnskapsløftet stiller krav til digitale verktøy og digitale kunnskapskilder som denne type PC neppe vil kunne matche, sa Johannessen til digi.no i

februar i fjor.

Når vi nå snakker med ham om OLPC, har han kommet på andre tanker. - For barnehager og lavere trinn i barneskolen kan disse PC-ene være et interessant redskap, sier Johannesen til Dagbladet.

- Hva gjør at du har forandret synspunkt?

- Det jeg sa for et år siden er ikke det klokeste jeg har sagt. Men tanken om OLPC har fått modne, og jeg har innsett at ulike deler av skolen har behov for ulikt utstyr. Og det er en kongstanke at man gir like mye bistand som man mottar selv.

Denne artikkelen er publisert i Dagbladets papirutgave torsdag 13. mars 2008, under vignetten Ideer. Spørsmål eller kommentarer kan sendes til spaltist Bente Kalsnes på epost.

GIR NYE MULIGHETER: Ved bruk av OX-maskinen kan barn i Norge kommunisere med barn som lever i en langt fattigere hverdag.
STORE AMBISJONER: MIT-professoren Nicholas Negroponte er en mann med store ambisjoner. Målet er at alle barn i verden skal ha sin egen PC i framtiden.