Peiskos hos Thea

Litt skuffende i stua på Frogner denne gangen. Men desserten er himmelsk.

MAN STIGER LIKSOM INN i et Frogner-hjem, som om man skulle vært invitert til middag hjemme hos Lillelord, når man tar inn Hos Thea. Riktignok bare et trappetrinn inn fra gata og skinnene til Jar-trikken, men utenfra lyser det varmt og hyggelig fra det enslige vinduet som er drapert med rysjegardiner. Inngangspartiet formelig stråler i vinternatta: «Velkommen inn!» - Ei hyggelig bestemorstue, pen, med hvitt brystpanel og blå tapet, peis og malerier på veggene. Og med kundetopper innen økonomi og politi, antakelig hjemmehørende i strøket, på plass, blir det sikkert en ryddig aften, sa Fredag og kikket seg fornøyd rundt. Her er ti bord maks, alle med hvite, langskjørtede duker, tett og intimt mellom gjestene. Betjeningen er hyggelig og oppmerksom, og bak kjøkkendisken arbeider kokkene lydløst, når de ikke tar seg en snartur rundt i lokalet. - Det er gemyttlig Hos Thea, rent og pent og uhøytidelig, sa Fredag velvillig. - Men bestemor hadde ikke åpen kjøkkenløsning, kommenterte Robinson. Begge husket det første besøket på Hos Thea, da varmen fra kjøkkenet holdt på å slå ut gjestene. - Nå ser det ut som om temperaturen og grytene er under kontroll.

KONTROLLEN SVIKTET imidlertid når det gjaldt røykfri sone. Fredag hadde bestilt røykfritt bord, men ved nabobordet satt 6 - 7 damer og røykte som besatt, så sant de ikke spiste. - Synd de ikke har en 6-retters meny, så hadde vi fått noen pauser fra røyken, sa Fredag grettent. Det er mulig det var en dårlig dag, for ikke engang en forrett med kamskjell med pesto og bjørnebærsaus fikk Fredag i godt humør: - Bare to kamskjell er for lite på en rett til 108 kroner. Verre er det at de er litt smakløse, nesten som fiskeboller. Antakelig overstekt. Men sausene er friske og gode, og friterte brødkrutonger gir litt å tygge på. Robinson var heller ikke imponert over sin andeconfit (kokt og nedkjølt i eget fett) til 125 kroner, servert med eplebiter i calvados og strimlet rødbete: - Anda trenger iallfall et godt dryss med pepper, men er egentlig kjedelig på smak. Det minner om en tykk skive julerull, sa Robinson. - Men rødbet-spagetti er en god idé til julebordet.

JULERETTER STÅR IKKE på menyen til Hos Thea, selv om mange små selskaper legger sitt julebord dit. Til gjengjeld er det mye fisk og vilt på menyen før jul. Fredag fikk høstens kanskje siste lam, ferskt ankommet fra Lofoten, med ryggbein og kraftig rødvinssaus, og paprika og potet sammenbakt som ei kake. - Flott på smak med tradisjonelle krydder, rosmarin og hvitløk. Og ekstra god med et glass Rioja-vin, Coto de Imaz (kr 398), ved siden av. Det er riktig som servitøren sa, kraftig lammekjøtt tåler en skikkelig spanjol. De gjør hverandre bedre, som en nylig avgått fotballtrener ville sagt, sa Fredag. Robinson fortsatte på Chablis-vinen fra forretten, som skulle akkompagnere en rød og sprøstekt fjellørret (fra Hardanger) servert med safransaus, sopp, kapers og ferskvannskreps. Men ble igjen skuffet: - Fisken er overstekt, liten, slapp og sammensunket. Plassert på ei seng av safransaus taper den både smak og sprøhet. Det kunne muligens gjort seg med litt mandelflarn her? Men fargene på tallerkenen var iallfall fine. - Se på de bitte små krepsene, ertet Fredag. - De er bevis på barnerov, langt under minstemålet. De kommer vel fra Kina eller Tyrkia hvor maskevidden er større. Smaker de noe? - De egner seg nok best som pynt, nikket Robinson dystert.

HERFRA KUNNE DET BARE gå oppover. Og det gjorde det - som en rakett, rett til værs. En crème brûlée som var akkurat sånn Robinson vil ha den - lun inni med sukkersprø glasur, og med overdådig tilbehør servert i et stettglass med is, mango, mynte og jordbær. - Perfekt! jublet Robinson, som mente desserten gjorde opp for mye, spesielt til en pris av sølle 82 kroner. Vellyststønnene til Fredag nærmet seg lyder som knapt hører hjemme ved et restaurantbord. Det skyldtes Theas sikre slager, La Parade des Gourmandises, som sto oppmarsjert på bordet. Seks små skåler og glass med is og sorbet med ymse smaker. - Jeg vet ikke hva som er best - kanskje sitronfromasjen, nei, sjokoladeis og denne herlige mangoisen, da! Fredag var i den sjuende himmel. Det kostet 125 kroner og var verdt hver eneste en. Glemt var skuffelsene fra de foregående retter, og da de to spisevennene vaklet lykkelig ut på glatte fortau, var det sisteinntrykket som satt igjen og framkalte smil og glede. - Og et hjertelig ønske til Thea om god bedring, sa Robinson. - Vi vet du kan bedre enn dette.