Pengelotteriet

Argentum-sjef Jørgen Kjærnes (45) mener staten bør oppføre seg som en kapitalist, og at karrierekvinner må lære seg familieplanlegging.

FOR DE AV OSS som går rett til Etter børs-sidene i Dagens Næringsliv, er ord som «venture-fond», «risikokapital» og «kapitalforvaltning» fullstendig gresk. Legg til «statlig», og øyelokkene på veldig mange av oss glir sakte igjen. - Nei, nei. Dette er jo virkelig spennende saker. Og det angår oss alle, for det handler om mine og dine penger, sier Jørgen Kjærnes.Den blonde, kjekke 45-åringen omtales som en unorsk figur. En frittalende fyr som ikke er redd for å si at skal staten tjene penger, bør ikke all verdens politiske hensyn komme i veien. Men skulle det gå varmt, og utsagnene bli for tabloide, er det greit å ha sikkerhetsnett. Derfor har analytiker Kine Burøy Jansen tatt plass ved sjefens side. - Vi er to på nesten alt vi gjør. To er bedre enn en, sånn er det bare, forklarer Kjærnes. - KAFFE? TE? Kjærnes ser avventende på oss. Vi er bare i niende etasje, men får et øyeblikk følelsen av å befinne oss mye, mye høyere oppe. Argentum er latin for sølv, og den vel to år gamle statlige kapitalforvalteren har fått navnet siden de skal forvalte en del av vårt felles arvesølv. Selskapet har hovedkontor i Bergen, men i dag er vi i filialen i Hydrobygget, Bygdøy allé 2. Mot sørvest er det utsikt mot Oslofjorden, mot nordøst henger Kjell Nupens versjon av Tvedestrandsfjorden. - Den svære greia er at vi prøver å skape et mer konkurransekraftig næringsliv, sier Kjærnes, og setter tennene i et rundstykke med skinke og ost.- Vi har en liten bit av statens penger, som vi gjennom forvaltere forsøker å få inn i de aller beste ny-etableringene - de nye Telenorene, de nye Hydroene - de som en gang skal bli de store internasjonale konsernene. En slags næringslivets Olympiatopp, om du vil.- Og målet er å ta med hjem så mange gullmedaljer som mulig?- Å drive næringsliv i Norge er som å være med i VM. Det forutsetter elitetenkning, noe vi ikke har noen særlig tradisjon for i Norge. Bortsett fra innen idrett. Det må en holdningsendring til, og den tror jeg er på vei.TORSDAG ER DET KLART for konferansen «Kampen om risikokapitalen - et VM uten norsk deltakelse» i Oslo. Den er forbeholdt ledere fra næringsliv, embetsverk og politikk, og blant foredragsholderne kan Kjærnes og Argentum stolt skryte av blant andre Carl Bildt, Børge Brende, Svein Gjedrem og Fredrik Baksaas. Fellestrekk: Dyktige, høyt profilerte... menn.- Godt gjort at dere ikke har klart å finne en eneste kvinnelig foredragsholder?Kjærnes ler, litt anstrengt.- Vi forsøkte litt, men... Vi var opptatt av å få de store navnene. Vi spurte noen kvinner som ikke kunne, men...- Ja, men?- Eh, jo, vi kunne nok vært flinkere på det. Det er viktig at det kommer kvinner fram i slike sammenhenger. - Hvorfor er det fremdeles så få kvinner helt på toppen i næringslivet?Analytiker Burøy Jansen ser spent på sjefen.- En vesentlig årsak er at karriereløpene i næringslivet ikke er lagt opp til at man skal få barn. Det fører til at kvinner gruer seg for å fortelle at de er gravide. De har ikke tillit til at lederen sier «kjempefint, det skal vi legge en plan for». For det er fullt mulig å planlegge.Burøy Jansen flytter litt på seg i stolen.- Vi hadde en diskusjon her om dagen, og Kine var ikke helt enig i at hun skulle komme et halvt år i forkant og fortelle at hun planla å bli gravid. Det er jeg enig i, men det er likevel viktig å ha en åpenhet og en enighet om hva som skal skje når det først skjer. Når kvinner forsvinner ett år, blir de ofte forbikjørt. Det kan lett forhindres med litt planlegging. - DU HAR TRE BARN selv. Hvordan klarer du å kombinere det med en altoppslukende sjefsjobb?- Jeg klarer det, men det er ikke mye plass til andre ting. Klart det går på bekostning av noe, men det er ikke et negativt valg man gjør. Det er fantastisk å få lov å drive med noe man virkelig brenner for. Det vanskeligste med barn er ikke å bruke tid på dem, men å være fullstendig til stede. At hodet ikke er igjen på jobben.- Det klarer du fint?- Nei. Jeg er helt håpløs. Jeg tror jeg klarer å følge opp barna mine på en noenlunde bra måte. Mye av oppfølgingen består forresten av kjøring. - En trening her, en kamp der?- Nettopp. En søndag nylig tilbakela jeg tolv mil bare rundt i Oslo-området. Det fine med det er at når jeg kjører, kan jeg tenke på jobb uten at det går utover noen. - Og kona di er flyvertinne, så hun er borte et par-tre døgn i uka?- Det er ikke så ille. Hun jobber bare seksti prosent.- Har du noen gang vurdert at kanskje du kunne jobbet 60 prosent, og hun kunne jobbet full tid?- Hun har nok vurdert det, ha ha. Nei, jeg kunne aldri klart ikke å jobbe full tid. Uansett hva jeg ville drevet med, måtte jeg gjort det fullt og helt. ARGENTUM HAR EN pott på to og en halv milliard kroner, som via forvaltere sprøytes inn i nyetableringer. I statlig sammenheng er det ikke noe å mase med, i det private er det en ganske betydelig sum, og i privat sammenheng er det nesten ufattelig mange penger. Hvor flink er Kjærnes til å forvalte egne penger?- Det finnes to slag, de som har lettere for å bruke andres penger enn sine egne, og omvendt. Jeg tilhører siste kategori.- Hva har du investert i sjøl?- Det er lite nå. Det er så fort gjort at det kommer i konflikt med jobben her. Men tidligere har jeg investert i mange nyetableringer.- Hva er din dårligste investering?Kjærnes stønner.- Det var et sånt virtuelt mobilselskap. Det var helt... Nei, jeg orker nesten ikke snakke om det, sier han og ler.- Hvor mye tapte du?- Mye. Det var en sånn hals over hode-greie. Det verste var ikke pengene, men det å tape. Å bli lurt. Alle som investerer, blir litt revet med iblant.- Skal man det?- Nei, det er ikke bra. Alle tror noe er veldig bra, så tar grådigheten overhånd. Alle løper som gale og bare må være med, uten at noen tenker etter om det egentlig er så smart. Kjærnes retter seg i stolen. - Sånn er det med all investering, også når målet er å fremme norske nyetableringer. Det er viktig å beholde fotfestet.- MEN HELT ÆRLIG, har Argentum virkelig noen sjanse til i det hele tatt å kvalifisere oss internasjonalt med en pott på bare 2,5 milliarder?- Vi vil gjerne bli større, og hvis staten hadde oppført seg slik alle andre investorer gjør, hadde den investert mellom 50 og 100 milliarder.- Staten bør for svingende slutte å leke butikk og begynne å tenke som en kapitalist?- Ja. For det er jo det den er. eirik.alver@dagbladet.no