Penger, pisk og pave

Selvpisking, store pengebeløp og tette bånd til paven og politikere. Opus Dei, kjent fra «Da Vinci-koden», vil til Norge.

HVER MORGEN STARTET med et høylytt knakk på døra like før klokka seks. Hun spratt opp fra finerplata hun sov på, bøyde seg ned og kysset gulvet, før hun sa «serviam», latin for «jeg vil tjene». Deretter var det en halv times bønn, og en kald dusj. Seinere på dagen festet hun cilicien - metallbeltet med de skarpe piggene - rundt det ene låret. Smerten skulle vise kroppen at sjelen var sjef, og hjelpe henne til å forstå Jesu lidelse. En gang i uka pisket hun seg selv på baken mens hun ba «Ave Maria». SLIK SKILDRER EKSMEDLEM Tammy DiNicola (36) fra Pittsfield i USA livet i Opus Dei (latin for «Guds verk»), en katolsk organisasjon som er omstridt på grunn av sitt sterke grep på medlemmene, konservative teologi og bånd til mektige personer. I flere år levde hun i et av organisasjonens kollektiv der Opus Dei-lederne leste posten hennes og bestemte hvilke bøker hun kunne lese og hvilke tv-program hun kunne se på. Alle pengene hennes gikk til organisasjonen.- De er verre enn scientologene, sier hun. OPUS DEI. DU KJENNER kanskje organisasjonen fra Dan Browns bestselger «Da Vinci-koden». I romanen portretteres organisasjonen som en blodtørstig mafia som ønsker å ta over den katolske kirken. Men ikke alt i boka er løgn. Opus Dei eksisterer. De har ca. 83000 medlemmer på verdensbasis, kontrollerer milliardbeløp, og er etablert i over 62 land. Organisasjonen blir kalt den mest kontroversielle gruppa innenfor den katolske kirke i dag, og har oppnådd store privilegier i Vatikanet. Opus Dei har fått status som eget bispedømme direkte underlagt paven - og må altså ikke svare til de nasjonale, katolske kirkene. I 2002 ble grunnleggeren Josemaría Escriva kanonisert til helgen i historisk ekspressfart, bare 27 år etter sin død.Organisasjonen er blitt kalt både mektig, farlig og kultlik. Gruppas medlemmer er aktive i politikk og samfunnsliv, og står for en svært konservativ linje. Målet er å spre sitt strenge, kristne syn og moral innenfor kunst, kultur, politikk og vitenskap. Opus Deis kristne syn er blitt kalt fundamentalistisk. De er mot prevensjon, mot abort og mot homofili. Kritikken som fremmes, går i hovedsak på at de søker politisk makt på en fordekt måte, gjennom stråorganisasjoner og støttespillere. Nye medlemmer skaffes gjerne gjennom studentkollektiver nær eliteuniversiteter.Den aggressive rekrutteringen og organisasjonens store grad av kontroll over medlemmenes liv, er kontroversiell. Botsøvelser i form av selvplaging likeså. Organisasjonen innrømmer at medlemmene praktiserer selvpisking, og at post og lesestoff har blitt kontrollert. Seinest i fjor prøvde Opus Dei å etablere seg i Norge, men fikk nei til tross for anbefalingen fra en mektig venn: Janne Haaland Matlary. KrF-er og tidligere statssekretær, nå professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I SVERIGE ER organisasjonen godt etablert. Rundt 50 medlemmer driver flere bokollektiver for studenter, ungdomsorganisasjoner og stiftelser. Til sammen har disse en formue på over 60 millioner kroner.- Opus Dei eier ingenting. Organisasjonene som eier disse bygningene er dannet av frie borgere, hvor noen er medlem av Opus Dei, opplyser talsmann Dennis Searby til Magasinet i en e-post. Han skriver at pengene kommer fra frivillige givere verden over. Searby avviser at kollektivene brukes til å rekruttere nye medlemmer.- Vi rekrutterer ikke medlemmer. Vi gir folk av alle slag en mulighet, hvis de ønsker det selv, til å delta i åndelige samtaler, tenkepauser, og til å få veiledning fra Opus Dei, opplyser Searby.Han bekrefter at flere medlemmer av Opus Dei praktiserer kroppslige botsøvelser.- For mennesker i dagens forbrukersamfunn er det vanskelig å forstå meningen med botsøvelser. Mennesker gjør smertefulle ting for forfengelighetens skyld, bodypiercing eller løfter jern, men når noen vil tukte kjødet for Guds skyld så blir det skandale, skriver Searby til Magasinet. DEN SVENSKE JURISTEN Ia Modin (32) var tilknyttet Opus Dei Sverige i nesten ti år før hun brøt med bevegelsen i 1998. Hun møtte organisasjonen gjennom jenteklubben Solvennen, som drives av Opus Dei, og ble medlem etter noen år. Hennes egen ektemann, som var medlem, diskuterte uten hennes vitende med Opus Dei hvordan de skulle rekruttere Ia.- Når du er medlem tror du at de gjør dette for alles beste. Da går du lett med på å bruke metoder som ikke ville sett så bra ut hvis det var et ikke-religiøst foretak, sier Modin til Magasinet.På verdensbasis har Opus Dei ca. 1500 prester. Resten av de drøye 80000 medlemmene er delt inn i tre grupper:Numeraries, som lever i sølibat i Opus Dei-kollektiver. Supranumeraries, som lever vanlige liv, men som skal tjene organisasjonen og Gud i alt de gjør. Nederst på rangstigen kommer auxiliares, kvinner som jobber som hushjelper på sentrene. Ia Modin ble supranumerarie, og utsatt for tett oppfølging. Hver uke måtte hun ha inngående samtaler med sin åndelige veileder.- Vi diskuterte min renhet, med andre ord min seksualitet, om jeg hadde hatt seksuelle tanker. Et annet tema for de ukentlige samtalene var nyrekruttering. Ia måtte alltid ha en liste over ti venner på sin interne rekrutteringsliste.- Vi diskuterte hver uke hva vi konkret kunne gjøre for å få de enkelte nærmere Gud, kirken og Opus Dei. Hvis «Stina» likte bøker, kunne vi kanskje sette opp en boksirkel der hun kunne bli invitert. Det var veldig konkret.Ia brukte aldri piggbelte eller pisk på seg selv, men måtte hele tida ha ei liste på rundt ti botsøvelser hun skulle gjøre hver dag.- Det kunne være å salte i stykker maten, ikke bruke heisen, eller gå med en stein i skoen. Jo flere ting jo bedre. For meg førte det til en ganske sterk form for kroppsforakt. - DET ER VONDT å sove på finer hver natt, og piggbeltet er smertefullt, spesielt når du setter deg ned. Men når du er totalt hengiven til noe, er det lettere. Jeg følte det var Guds vilje, sier Tammy DiNicola.Hun ble rekruttert mens hun bodde på et studenthjem drevet av Opus Dei i Boston. Over hele verden har Opus Dei etablert studentkollektiver i nærheten av prestisjetunge universiteter og høyskoler. I USA har de sentra ved eliteuniversitetene Princeton, Berkeley, Harvard, Georgetown og Columbia. Her kan de rekruttere unge og begavede medlemmer. De driver også egne skoler, blant annet den spanske prestisjeskolen IESE, kåret til den beste lederskolen i Europa. Flere nordmenn har tatt lederutdannelse her, inkludert sønnen til IOC-medlem Gerhard Heiberg. Heiberg senior sitter i skolens internasjonale styre, et verv han ble rekruttert til av tidligere IOC-leder Juan Antonio Samaranch.- Hvert år går mange nordmenn der, og jeg har aldri hørt om noen som har blitt forsøkt vervet av Opus Dei. Hva de står for holder jeg meg unna, jeg har aldri diskutert religion med skolens ledelse, sier Gerhard Heiberg til Magasinet. ROMA, 10. JANUAR 2002. I en konferansesal i noen få hundre meter fra Peterskirken gjør tidligere statssekretær, KrF-politiker og professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary seg klar til å holde sin store innledning: «Arbeid, en vei til hellighet». Anledningen er en stor konferanse for å markere at det er 100 år siden grunnleggeren av Opus Dei, Josemaría Escriva, ble født. Konferansen har samlet over 1200 deltakere fra 57 land. På deltakerlista står kardinaler, erkebiskoper og toppolitikere fra USA og Italia. Et av de viktigste temaene er hvordan ens katolske tro må forme ens politiske arbeid.- Omfanget av Opus Deis makt og prestisje i dagens katolske kirke ble vist fram i sin helhet, skriver reporteren fra amerikanske National Catholic Reporter etterpå.Matlary tar for seg hennes forhold til Escrivas lære. Hun snakker om hvor viktig det er å jobbe for Guds verk både når en skreller poteter og jobber med politikk. På takkelista står to prominente Opus Dei-medlemmer: Pavens pressetalsmann Rafael Navarro-Valls, og Dennis Searby, organisasjonens pressetalsmann i Sverige. MATLARY SITTER I TO av pavens råd i Vatikanet. Hennes bok om sin omvendelse til katolisismen, «Tyngdepunktet», har kommet ut på sju språk. I boka skriver hun flere sider om sitt forhold til Escrivas lære. Hun har deltatt på Opus Dei-arrangementer i Italia, Østerrike, Sverige, Finland og USA. Hun sitter også i styret til Opus Deis spanske lederskole sammen med Gerhard Heiberg.- Jeg har gode personlige venner i Opus Dei gjennom mitt arbeide i Vatikanet, og har bare godt å si om dem. Men jeg har ingen organisatorisk tilknytning til Opus Dei, og vil neppe noen gang få det, det krever et helt spesielt kall, sier Matlary til Magasinet.- Min interesse for Escrivas lære knytter seg til hans syn på legfolkets rolle i kirken. Opus Dei er en bevegelse som legger vekt på at vanlige folk har et minst like viktig kristenkall og rolle i kirken som prester og biskoper. Det handler om å være kristen midt i livet, sier Matlary, som mener mye av kontroversene skyldes at Opus Dei med sin sterke spanske, katolske karakter kan virke fremmed for nordeuropeere. - Jeg hadde masse fordommer mot Opus Dei, helt til jeg tilfeldigvis ble kjent med personer som var med. Alle disse fantasiene om organisasjonen har versert siden trettitallet, tilbake til den spanske borgerkrigen og dens hat mellom frontene. Det meste som skrives om Opus Dei er like etterrettelig som «Da Vinci-koden», sier hun. - Kjenner du noen Opus Dei-medlemmer som pisker seg selv?- Nei, absolutt ikke. Selv om det eksister en tradisjon for kroppslige botsøvelser i den katolske kirke har jeg aldri hørt om noen som har drevet med dette i moderne tid. - Har organisasjonen mye makt i Vatikanet?.- Om du mener medlemmer, tror jeg det er meget få i Vatikanet. En relativt nyutnevnt kardinal fra Latin-Amerika, tror jeg, og jeg kjenner også noen i det pavelige diplomati. Men organisasjonen er ikke kontroversiell i Vatikanet, Escriva er en helgen, og Opus Dei er pavens eget prelatur, direkte underlagt ham. Han fremmer Opus Dei og de fire andre store legmannsorganisasjonene så mye han kan. - Mange eksmedlemmer er kritiske?- Det er ikke så rart. Hvis man har et sterkt kall, og gir det opp, kan man lett bli veldig kritisk til det som var. Det blir vel nesten litt som når du gifter deg og blir skilt, du blir kanskje aldri ferdig med det, du må rettferdiggjøre at du gikk. I NORGE HAR ORGANISASJONEN bare tre medlemmer. De katolske biskopene sa nei da organisasjonen ønsket å etablere seg her i 1984. I fjor søkte Opus Dei på nytt. Presterådet i Oslo katolske bispedømme sa nei.- Begrunnelsen var at de opererer som et selvstendig, personlig bispedømme, og bidrar ikke til det lokale menighetsarbeid. For det andre er det kulturelle aspekter ved Opus Deis virksomhet som ikke passer inn i vår kontekst, sier informasjonsleder Stian Erdal i Oslo katolske bispedømme til Magasinet. Ia Modin mener organisasjonen har prøvd å etablere seg i Norge til tross for de to avslagene. - Jeg husker godt at svenske medlemmer ofte dro til Norge. De fikk jo nei til å etablere seg, men de prøvde hele veien å rekruttere nye medlemmer, sier tidligere medlem Ia Modin.Modin møtte Janne Haaland Matlary minst to ganger på svenske Opus Dei-sentra.- Hun deltok i studiesirkler og andre arrangementer. Da hun hadde dratt snakket de andre medlemmene om hvor nyttig hun var i arbeidet for å få etablert Opus Dei i Norge, sier Modin.Matlary bekrefter at hun ønsker organisasjonen til Norge. - Jeg støttet dem da de søkte i fjor. Opus Dei er en av flere legmannsbevegelser i den katolske kirke, og jeg støtter disse organisasjonene. Jeg synes ikke at vi skal nekte de å etablere seg i Norge. Folk må få tilgang til kirkens mangfoldige spirituelle tilbud. La de tusen blomster blomstre. Religionsforsker Katrine Ore (41) mener det er problematisk at Matlary ønsker bevegelsen velkommen til Norge. - Det er trosfrihet i Norge, og folk må gjerne rise seg på stumpen om de vil. Men Opus Dei er en ekstrem organisasjon som søker politisk makt på en fordekt måte. De har mye makt i Vatikanet, Italia og Spania, og søker makt i EU. Opus Dei ønsker å innskrenke kvinners rettigheter, og mener kvinnen er underordnet mannen, sier hun til Magasinet. I USA HAR OPUS DEI bare 3000 medlemmer, men de jobber for å få flere. På K Street, selve lobbygata i Washington DC, møtes rundt 70 byråkrater, diplomater, politikere og jurister hver dag til lunsjmesse i et kapell tilegnet Opus Dei-grunnlegger Escriva. Kapellet ligger i lokalene til Catholic Information Center (CIC), som siden 1993 har blitt styrt av prester fra Opus Dei. - Vår oppgave er å gi den katolske kirken og Guds ord en tilstedeværelse i sentrum av Washington DC. Vi er ikke et lobbybyrå, sier Opus Dei-pastor og CIC-leder William Stetson til Magasinet.Stetson er ny i stolen. Hans forgjenger, John McCloskey, som gikk av i mai i år, var i mange år Opus Dei USAs ansikt utad. Han opptrådte ofte på TV og i avisspaltene, og omvendte en rekke politikere og pressefolk til å bli katolikker.- Det er riktig at vi er interessert i folk som kan ha innflytelse, uttalte han til magasinet Newsweek mars 2001.Noen har de rekruttert. Opus Dei ble kjent for amerikanere flest da FBI-agent og Opus Dei-medlem Robert Hanssen ble arrestert for spionasje for Russland i 2001. Robert Freeh, bror av tidligere FBI-direktør Louis Freeh, ledet tidligere ett av Opus Deis sentra i Pittsburgh. Den republikanske senatoren Rick Santorum fra Pennsylvania regner seg som en støttespiller. Santorum uttalte tidligere i år at å legalisere homofil sex på grunnlag av privatlivets fred vil være synonymt med å legalisere incest. I SPANIA OG LATIN-AMERIKA har organisasjonen lenge vært en maktfaktor. I perioden 1956 til 1975 i Spania hadde minst åtte Opus Dei-medlemmer poster i det fascistiske Franco-diktaturets regjeringer. Organisasjonen har i dag en rekke innflytelsesrike medlemmer i spansk næringsliv, rettssystem og politikk. Spanske aviser trykker jevnlig lister over banksjefer, ministere, dommere og andre som skal være tilknyttet Opus Dei.Alt hemmeligholdet har gitt grobunn for en rekke konspirasjonsteorier. Blant annet beskyldes Opus Dei for å stå bak et påstått drap på den forrige paven, militærkuppet i Chile i 1973 og for å ha deltatt i en dekkaksjon etter prinsesse Dianas dødsfall. Påstandene er som regel sterkere enn bevisene. TAMMY DINICOLAS familie hyret i 1990 inn en såkalt sluttrådgiver, med ekspertise på religiøse sekter, for å få henne ut av Opus Dei. Tammy er fortsatt katolikk, men driver nå en kampanjeorganisasjon mot Opus Dei sammen med sin mor Dianne.- Tammy ble dratt vekk fra familien. Hun sa Opus Dei var hennes nye familie. Det var ikke mulig å snakke med henne. Hun levde i et helt kontrollert miljø og greide ikke å tenke kritisk. Hun gjorde ikke frie valg. Ia Modin mistet sin tro på Gud etter bruddet med Opus Dei i 1998.- Kristendommen prater mye om kjærlighet, og jeg har mange kristne venner som praktiserer en kjærlighet jeg har stor respekt for. Men etter min erfaring med Opus Dei og den katolske kirken, er ikke lenger kristendom synonymt med kjærlighet for meg. Opus Dei er en så akseptert del av den katolske kirken at den må ta ansvar for hva den stiller seg bak.

Mektig norsk venn: Janne Haaland Matlary, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet for KrF, nå professor i statsvitenskap, vil ha Opus Dei til Norge.
Ute av Opus Dei: Amerikanske Tammy DiNicola var medlem av Opus Dei. Hun brukte piggbeltet cilicien to timer hver dag.
Brøt: Svenske Ia Modin (32) var tilknyttet Opus Dei Sverige i nesten ti år før hun kom seg ut i 1998.
Bok: I «Da Vinci-koden» portretteres Opus Dei som en blodtørstig mafia.
Motstandere: Dianne DiNicola og datteren Tammy kartlegger Opus Deis virksomhet.
Store penger: Opus Dei har bare 3000 medlemmer i USA. Det nye hovedkvarteret på Manhattan er 17 etasjer høyt og er verdsatt til nærmere en halv milliard kroner. Inventaret alene kostet 50 millioner.
Populær prest: Opus Dei-stifter Josemaría Escriva ble kanonisert av pave Johannes Paul II i 2002. 300000 katolikker kom til Roma for å feire begivenheten.
Piner seg selv: Opus Dei beskrives av kritikere som en kultliknende organisasjon. Medlemmer bruker cilicien (bildet) til såkalte kroppslige botsøvelser.
Gikk ut: - Boka «Da Vinci-koden» gir en riktig framstilling av Opus Deis mål, sier Ia Modin. Hun gikk alltid rundt med ei liste på ti botsøvelser hun skulle gjøre hver dag.
Dårlig PR: Tidligere FBI-agent Robert Hanssen var medlem av og bidragsyter til Opus Dei...
... Her er Hanssen på vei til retten i 2001, siktet for å ha spionert for Russland. Han erklærte seg skyldig, og ble dømt til fengsel på livstid.