Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Per spelmann

Festpilldirektør Per Boye Hansen (48) er blitt angrepet av Sex Pistols og tilbudt marihuana av Bob Marley. Onsdag ønsker han kongehuset velkommen til Bergen.

-  NORGE LIDER AV et mindreverdighetskompleks.

Per Boye Hansen sitter på kontoret med en utsikt som må være alle bergenseres våte drøm. Fra store buede vinduer ser festspilldirektøren rett ned på Fisketorget, opp på Fløyen og over til Bryggen. Han snakker om det unike engasjementet og begeistringen som finnes i Bergen by.

Det er visst ikke bare bra.

-  Patriotisme er et tveegget sverd, det kan gå i retning av en selvgod sjåvinisme som er helt forferdelig. Akkurat den er ganske latent i Norge, den norske sjåvinismen kan bli ganske stygg.

-  Hvordan har vi et mindreverdighetskompleks?

-  Vi er så opptatt av å vise oss fram, å si at alt vi gjør er så veldig bra. Reiser vi til New York med et eller annet, er det fantastisk uansett. De gangene pressen skriver om noe fra utlandet er det fordi nordmenn er der. Det er så selvsentrert at det kan være helt pinlig å lese norske aviser. Norge er mer en klan enn et land. Men jeg tror heldigvis det er i ferd med og endres.

ONSDAG INVITERER Per Boye Hansen til sine aller første festspill som direktør. Han kom fra jobben som operasjef i Berlin. Fra 500 ansatte til 13, fra suksess i Berlin til støy i Bergen.

«Festspillene er ikke en seremoniell fest som bekrefter og konserverer. Når vi inviterer til festspill, inviterer vi til en rituell handling som utfordrer», skriver han i sin aller første programhilsen. En fryktløs østlending i Bergen. For dette kan lett tolkes som en advarsel til tradisjonstro bergensere som ville landsforvise den forrige festspilldirektøren da hun droppet «Nystemten» på åpningsseremonien.

-  Er programerklæringen ment som en advarsel?

-  Mer utfordring enn advarsel. Budskapet er så viktig at det må sies om og om igjen. I dag blir kultur og kunst i altfor stor grad konsumert som en konserverende seremoni. Det er ikke mer enn hundre år siden samtidskunst var den kunstformen som hadde desidert størst plass i kulturlivet. Å konsumere tidligere tiders kunst var et sært fenomen som noen få holdt på med.

-  Har samtidskunst fått en skummel klang?

-  Det har fått en litt vanskelig valør, ja. Og der har vi en stor oppgave. Samtidskunst er underholdende og engasjerende. Å bygge bruer mellom skapende kunstnere og publikum er utfordrende.

-  Du skal fylle Festspillene med samtidskunst?

-  Det er feil at samtidsmusikk skal bli satt bort til gettofestivaler, mens store festivaler vies til historiske verk. Det er en stor utfordring å få publikum med på en dialog med vår samtidskunst.

DET ER MYE samtidskunst direktøren gleder seg til. Konserten med den finske festspillkomponisten Magnus Lindberg. Møte med Mauricio Kagel, som Boye Hansen mener er en av vår tids største komponister. Urframføringen av Jon Fosses «Skuggar». Det er så mye, og han mener det er noe for alle.

-  Vi har et kjerneproblem i Norge. Dette ordet som heter finkultur . Det har nesten et utelukkende negativt fortegn.

-  Så Festspillene er ikke bare for kulturfiffen og sponsorer?

-  Den kritikken kommer sikkert, og i så fall er den like malplassert som alltid. Festspillene er veldig tilgjengelige for alle. Sponsorbilletter utgjør rundt fem prosent i verdi. Jeg kjenner ikke til at begrepet finkultur blir brukt så negativt i andre land, sier Boye Hansen og demonstrerer med å si ordet finkultur på fransk, engelsk og tysk. Det klinger langt bedre, mener han.

-  Er dette en smålig debatt?

-  Ja, det også. Det kan være historiske årsaker til at det er sånn. At vi hadde folkekultur i Norge og finkultur i København. Men, sier festspilldirektøren og lener seg godt tilbake:

-  Du skal ikke utelukke at det også har noe med dannelsesnivået på journalister å gjøre.

Og så ler han høyt.

TREBARNSFAREN HAR VÆRT ute ei kulturnatt før. Det blåste kraftig da han som operasjef ved Komische Opera i Berlin bestilte en moderne versjon av Mozarts «Bortførelsen fra Seraillet». Etablerte operastjerner bedrev voldtekt, tortur og onani på scenen. Det var nakenhet og gode dager for tabloidene som brukte populære salgsord som både sex og skandale. Regissøren var spanjolen Calixto Bieito, samme mann som er regissør på den spanske versjonen av Peer Gynt som Boye Hansen har bestilt. Bergens Tidende har allerede rapportert hjem fra Spania om en Peer Gynt som snakker katalansk, sniffer kokain og har seg på en utedo til musikk mange desibel unna Edvard Grieg.

-  Det blir en annerledes forestilling. Og veldig underholdende. Høyt tempo, mye musikk og fantastisk skuespill med en av de største spanske stjernene i hovedrollen, sier festspilldirektøren.

PER BOYE HANSEN var hekta på journalistikk før operaen og kulturlivet tok ham. Boye Hansens sommervikariat i Dagbladet i 1977 må kunne karakteriseres som smått legendarisk. På en og samme sommer var 19-åringen på konsert med både Bob Marley og Sex Pistols. Punkerne fra London var han ikke videre begeistret for, verken for menneskene eller musikken. På en pressekonferanse med Sex Pistols tok arbeidsdagen en uventet vending.

-  Sid Vicious kom inn i en liten leopardtanga, ølflaske i hånda og var kjempetøff, forteller Boye Hansen. Den velantrukne journalisten stilte følgende spørsmål til bassisten i undikken:

-  Why do you dress like you do?

-  What the fuck! Why do you dress like you do? spurte Sid Vicious og kastet øl på Per Boye Hansen. Dagene etter gikk bildet verden rundt. Gateavisa hengte ham ut for å være en proaktiv borgerlig journalist. Det gikk bedre i møte med Bob Marley.

-  Konserten var i Horten, men pressekonferansen på et hotell i nærheten av Frogner kirke i Oslo. Jeg fant ham i en røyksky av marihuana. Det var da jeg ble tilbudt en joint.

OG SÅ TIL det som alle - i hvert fall flere - bergensere lurer på før åpningen av Festspillene. Skal «Nystemten» bli avsunget på åpningsseremonien?

-  Det spørsmålet får jeg veldig ofte, og svarer alltid det samme: Jeg har ikke tenkt å svare på det før åpningsseremonien finner sted.

-  Skaper ikke den strategien unødige spekulasjoner?

-  Jeg skiller det seremonielle og det rituelle. Har du en åpningsseremoni, kan du forsvare en repeterende, konserverende og seremoniell ramme. Vi møtes med kongehus og ordfører. Og så forlater vi det seremonielle og går over til det rituelle som skal utfordre.

-  Et betryggende svar for dem som insisterer på å synge «Nystemten»?

-  Nja. Vi må ikke kjæle for mye med våre ikoner. Vi må åpne for inntrykk. Det tror jeg er mulig. Også for bergensere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling