Perle i Oslo

Få steder kan skryte av bedre beliggenhet. Mange kan skryte av bedre mat.

-  MEN, BELIGGENHETEN!Fredag skuet utover Oslofjorden. Den var speilblank og full av aktivitet. Seilbåter, kajakker, badegjester og en hissig, liten speedbåt - etterfulgt av en politibåt med blinkende lys.

-  Der ble nok en lommebok slanket drastisk. Nei, en kan ikke klage på underholdningen. Eller beliggenheten. Men maten?

DET BEGYNTE MED en slags vennerestaurant for ti år siden. Sult på Grünerløkka fikk strålende mottakelse. Gutta bak satset friskt. I åra som fulgte, dukket både Sans, Lyst og Kult opp. Men det gikk ikke like bra. Da rettet de oppmerksomheten ut av bysentrum. I dag driver de Lille Herbern, Hvalstrand bad og Hukodden Strandrestaurant.

-  I fjor hadde de startvansker. Men alle fortjener en ny sjanse, sa Fredag.

-  Det ser det ut som om gjestene også mener, sa Robinson.

Terrassen var halvfull og inne hadde et stort selskap nettopp satt seg til bords. Junisola sendte sine uv-stråler mot takknemlige gjester, overraskende mange av dem var der i samme ærend som Robinson og Fredag: for å spise middag under åpen himmel. Fra gammelt av er dette et sted å nyte et glass, ølprisen er lavere enn på Lektern, men 49 kroner for 0,4, eller 61 kroner for en halvliter, er langt fra noe røverkjøp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Dagens fisk er breiflabb med vårgrønnsaker og urtepuré. Dagens kjøtt er kalv med ovnstekte rotfrukter, risotto og rødvinsjy. Begge anbefales, sa en hyggelig servitør.

Robinson og Fredag slo til, da verken reker med brød, blåskjell, pizza eller hamburger fristet.

-  Og så vil jeg gjerne ha sjøkreps til forrett, sa Fredag.

Robinson valgte kirsebærkremet andebryst. Et uklokt valg, viste det seg:

-  Hva er dette? hvisket Robinson.

På tallerkenen lå tre mørkebrune, tørre skiver innrammet av en gammelrosa saus. Robinson tok en bit. Tygde. Lenge. Så ble glasset med Valpolicella Classico (kr 84) ført til munnen.

-  Det finnes mange måter å tilberede andebryst på. Og åpenbart noen måter å ødelegge det på. Dette er en av dem. Knusktørt og seigt. Og andebryst som kan være så fantastisk! Nei, nei ...

Robinson har ingen beviser, men dette smakte som noe som var stekt og varmet opp igjen i hvert fall én gang. De kremete kirsebærene minnet aller mest om gjenbrukt dessertkompott.

-  Og hvordan var krepsen?

Robinson kikket på Fredags sjøkreps, en sjenerøs porsjon toppet med lysegrønn pesto og servert på salatseng. Det forventete svaret kom ikke.

-  Nydelig. Mykt, lunt og definitivt råferskt. Basilikumen fra pestoen skaper en fin spenning.

-  Hm ..., sa Robinson.

For her oppstår et problem. Det er lettere å felle en dom hvis bevismaterialet peker i én retning. Så langt i måltidet sprikte det så mye som overhodet mulig. Og tendensen fortsatte.

-  LITT JÅLETE å putte et par urter i potetmos og kalle det for urtepuré. Men både pureen og grønnsakene smaker mye og har behagelig konsistens.

-  Fisken da?

-  Jo, så absolutt. Passe med motstand, masser av smak. Dette er bra.

Et glass Petit Chablis fra Pierre de Prèhy (kr 82), passet også fint til.

Robinsons kalv var ingen skandale, men heller ikke spesielt minneverdig.

-  Jeg ba om i underkant av medium, men kjøttet er nesten gjennomstekt.

Risottoen og grønnsakene Robinson var blitt lovet, var erstattet av ovnsstekte poteter.

-  Det er da ikke fullt her og litt underlig å gå tom bare et par timer etter serveringsstart? undret Robinson.

Til dessert sto valget mellom jordbær med mascarponekrem, «Dagens godbit fra Pascals konditori» og mudcake med appelsinsalat. Kjøkkenet legger med andre ord ikke mye jobb i dessertbiten. Mudcake, en amerikansk sjokoladekakevariant som er nærmere deig enn ferdig kake, smakte helt ok.

-  Hva i huleste blir konklusjonen?

Robinson klødde seg i huet.

-  Med sånne variasjoner må det bli midt på treet. Og prisnivået er ikke så lavt at det er noen formildende omstendighet. Ut fra det vi har opplevd i kveld, er det ren gambling å spise middag på Huk. Men, utsikten ...

Fredag avbrøt:

-  Ja, utsikten er en sikker vinner.