Piken med julekortene

Kjersti Fløgstad (43) kjemper for å få nordmenn til å støtte krigen mot hiv og aids. Våpen: Julekort og kjendisambassadører.

DA KJERSTI FLØGSTAD så sitt eget blide åsyn pryde forsiden av Kapital med tittelen «100 unge lovende ledere» ble hun alt annet enn glad.

-  Jeg tenkte «Åh ... jaha», forteller Kjersti Fløgstad med et megetsigende blikk.

Det var i 1997, og hun hadde jobbet i bank i 12 år.

-  Jeg hadde det veldig bra på jobben altså. Men det var ikke det jeg hadde lyst til å gjøre med livet mitt. Det var en wake up-call.

Det året sluttet hun i jobben. Etter et par år som konsulent, fikk hun en telefon fra hodejegere som lette etter ny generalsekretær til UNICEF.

-  Hva tenkte du da?

-  «Åh! Det er dette! Det er dette!» forteller Fløgstad entusiastisk og lener seg ivrig over bordet.

-  Hva var det med den jobben som var så riktig?

-  Unicef er en fantastisk organisasjon, men hvor ble det av den? Den syntes ikke lenger. Det var en liten jobb å ta tak i der, smiler Fløgstad ironisk.

I LØPET AV de fem åra Kjersti Fløgstad nå har sittet i generalsekretærstolen, har Unicefs kamp for barns rettigheter blitt mer synlig. De er ikke lenger en organisasjon man bare hører om før jul når postkortene med barnetegninger dukker opp. UNICEF er på lag med big business, de har fått CSR, Corporate Social Responsibility, inn i det norske vokabularet, og fått norske firmaer til å skjønne verdien av å gi penger til veldedige formål og ideelle organisasjoner.

-  Det var ikke så mange bedrifter med samfunnsansvar for fem år siden, men vi er helt avhengig av å få med oss næringslivet.

Det virker som om de klarer akkurat det. Blant annet har den ellers sky medieyndlingen Celina Midelfart har hatt høyst profilerte møter med Nane Annan (Kofi Annans kone) i New York for å finne ut hvordan næringslivet kan hjelpe UNICEF.

PÅ EN AV sine første utenlandsreiser i jobben som generalsekretær, kom Fløgstad til Uganda - et land som er hardt rammet av aids. Der så hun kistemakerier overalt. Skoler uten lærere fordi alle var døde av aids. Hun forteller om møter med hiv-positive mødre som forberedte seg på å dø ved å lage «Memory books» med historien til familien, som barna skulle få når de var døde. Én familie har festet seg spesielt sterkt til netthinna:

-  Jeg besøkte Pauline på 65 år som hadde tatt til seg alle sine 13 barnebarn, fordi hennes egne barn var døde av aids. Bak huset sto det sju spinkle kors over sju graver. Det ble altfor mye for meg. Altfor mye. Og jeg var bare på besøk. Hva tror du disse barna tenker om framtida?

Fløgstad tar en pause. Øynene hennes er blanke, men hun setter et fast blikk i meg.

-  Det er dette aids dreier seg om. Og disse barnebarna til Pauline var heldige. Hun lærte dem opp til å flette kurver så de kunne få penger til mat. Vi møtte foreldreløse 12 år gamle jenter som ble utsatt for overgrep av sugardaddies som gir dem penger i bytte mot seksuelle tjenester, og som blir smittet. Jeg kommer aldri til å glemme det jeg så der. Da forsto jeg virkelig alt det jeg hadde lest om.

-  Klarer du å holde jobben og privatlivet atskilt?

-  Nei, jeg klarer ikke det. Jeg synes ikke man skal holde det atskilt heller. Verden er et fryktelig urettferdig sted, og det må man ta inn over seg. Men det hjelper ikke å bli deprimert.

-  Blir du frustrert når du ser hvor ille det er enkelte steder i verden?

-  Jeg blir mer full av pågångsmot. Jeg vil samle inn mer penger. Vi kan ikke hjelpe absolutt alle, men vi kan hjelpe mange. Og det er ofte lite som skal til.

DEN DAGEN DE fleste norske barn åpner første luke i julekalenderen med tindrende øyne - på aids-dagen 1. desember - retter UNICEF blikket framover og lanserer den store internasjonale kampanjen «Sammen for barn - sammen mot aids».

-  Verden har ikke tatt inn over seg at aids rammer barn så utrolig hardt. Aids blir sett på som bare et voksenproblem.

I dag er 15 millioner barn foreldreløse på grunn av aids, og hvert minutt blir et barn under 15 år smittet, samtidig som et barn hvert minutt dør av aidsrelaterte sykdommer.

-  Vi kan vel kalle det en skandale at det ikke har blitt gjort mer for å hjelpe disse barna.

Hun forteller at det er flest jenter under 24 år som blir smittet, spesielt i de hardest rammede landene sør for Sahara, der bare 16 prosent av de smittede er menn.

-  De unge jentene blir smittet av eldre menn som vet at de er smittet, men som skruppelløst tar seg en ny og ung kone. Vi må styrke disse kvinnenes forhandlingsstyrke. Lære dem opp i retten til å si nei.

Målsettingen med kampanjen er å samle inn en milliard dollar til aidsarbeid innen 2010, og samme år oppnå konkrete mål som at 80 prosent av alle gravide mødre i verden skal få tilbud om hivtesting, og at 80 prosent av alle aidssyke barn skal få behandling.

-  Hvorfor sier dere ikke hundre prosent?

Kjersti Fløgstad blir stille et lite øyeblikk før hun lener seg fram over bordet igjen.

-  Vi har snakket mye om akkurat det der, hvorfor vi ikke kan si at vi skal hjelpe alle barna innen 2010. Men vi må sette oss realistiske mål. Og i dag er det under fem prosent som får hjelp. Kanskje vi kan hjelpe enda flere etter 2010?

FN-ORGANISASJONEN UNICEF har forstått betydningen av popularitet. Én ting de alltid får masse medieoppmerksomhet for, er ambassadørene.

-  Vi har brukt ganske mange kjendiser. De er flinke til å formidle og de får oppmerksomhet rundt sakene våre utover det vi kan få til selv. De er oppegående mennesker med et genuint engasjement.

Forrige uke ble Sissel Kyrkjebø innlemmet i det eksklusive UNICEF-ambassadørkorpset som allerede teller Vendela Kirsebom Thommesen, Ole Gunnar Solskjær, Johann Olav Koss, Roger Moore, David Beckham, Nicole Kidman og Angelina Jolie.

-  Hva slags krav stilles til en som blir UNICEF-ambassadør?

-  De må være høyt respektert, de må ha en appell, de må helst ha vært engasjert tidligere og ha muligheten til å vise sitt engasjement for UNICEF. De må ha et plettfritt rykte, ramser Fløgstad opp. -  Med Robbie Williams ble det litt diskusjon internt. Men han har gjort en fantastisk jobb. Han er et rettighetsmenneske.

TIDA FRAM MOT JUL er en god tid for UNICEF. Da selges julekortene hvor 40 prosent av salgssummen gir milliardinntekter til UNICEFs prosjekter.

-  Jula tilhører barna, og da burde man gi en gave til barna.

-  Synes du norske bedrifter burde gi julegave til UNICEF i stedet for til de ansatte?

-  Nei, jeg synes de ansatte fortjener en gave. Men det er en kjensgjerning at norske bedrifter går så bra om dagen at de burde gi en gave til barna i verden også. Jeg tror de har råd til begge deler.