Pinlig berørt

Flaue øyeblikk i senga er umulig å unngå. Christine Koht holdt på å ligge i hjel en italiener før hun ble lesbisk.

LES OGSÅ:

Christine Koht (39). Programleder.

-  Mitt pinligste øyeblikk skjedde før jeg ble lesbisk. Det ble jeg nemlig først da jeg var 19 år, og det var som å møte Jesus, sier Christine Koht.

-  Hva skjedde?

-  Vi var to venninner som var på interrail. Og du vet hvordan det av to venninner alltid er en som er høy, tynn, blond og lekker og en som er mindre pen? Vel, jeg var vel hun stygge venninna. Litt småtykk, kort og butt og med mørkt, Bon Jovi-aktig hår. Det var på 80-tallet, og i det hele tatt så jeg helt forferdelig ut. I Italia møtte vi to kompiser, og det var akkurat det samme med dem: han ene var utrolig kjekk, en ordentlig «Massimo», og han andre en dverg, som knapt rakk meg til navlen. Selvsagt fikk venninna mi kjekkasen og jeg dvergen. Slik var det alltid på den tida; jeg fikk alltid restene. Jeg hadde jo ikke tenkt å ligge med ham, men på 80-tallet var jo alt veldig åpent, og jeg på min side er jo litt sånn raus av meg. Og selv om han var dverg, var han ganske pen. Så jeg tenkte: «hvorfor ikke»? Etterpå sovnet vi begge to, jeg oppå ham. Og på et eller annet tidspunkt må han ha forvillet seg nedi sprekken mellom de to 70 centimeter brede madrassene. Da jeg våknet, så jeg ham først ikke, men så oppdaget jeg at jeg hadde sovet oppå ham mens han lå fastklemt. Han var fullstendig livløs og nærmest blå i ansiktet. «Hjelp, jeg har drept en dverg!» tenkte jeg.

-  Hva gjorde du?

-  Jeg var livredd, han var helt borte og hadde sluttet å puste. Jeg måtte bare riste løs. Heldigvis kom han fort til seg selv. Litt fortørna og flatklemt var han, men alt i alt tror jeg han syntes det var en positiv opplevelse. Jeg tror ikke han fikk seg så mye sex, sier Christine.

-  I ettertid kan jeg jo ikke annet enn å le. Livet er fullt av feil, det er bare sånn det er. Alle de ulike lappene av opplevelser blir liksom til det livet jeg lever. Da må det også være noe som blir mislykket. Hvis ikke, er jo både jeg og livet mitt bare kjedelig. Nei, jeg har opplevd mye rart, og det er jeg glad for. For meg er sex dessuten bare en del av livet. Det betyr ikke at jeg er ufølsom, tvert imot er jeg faktisk veldig følsom.

-  Du graver deg ikke ned i alt som går galt?

-  Det kunne ikke falle meg inn! Det som har skjedd, har skjedd. Du kan ikke gjøre noe med det uansett. Vi lever bare én gang, «nå lever jeg», tenker jeg. Men det er klart, det hadde vært svært ubehagelig å bli sittende igjen i Italia etter å ha klemt i hjel en naken dverg. Ja, det hadde virkelig vært ille.

Det blir stille et øyeblikk.

-  Når et forhold er helt nytt, er det jo veldig ekkelt å gjøre noe flaut. Å for eksempel fise er rene dødens pølse! Jeg husker en gang jeg var på besøk hos en venninne, og så måtte jeg så innmari bæsje. Hun var nettopp blitt sammen med en fyr, og mente at nei, det kunne jeg bare ikke gjøre på hennes do, for da kom det til å lukte bæsj der inne når han skulle komme seinere på kvelden. «Ja, men hva skal jeg gjøre da, mener du virkelig at jeg må ut og finne meg ei grøft?» spurte jeg. Ja, det mente hun helt bestemt. Og dette var virkelig langt fra der jeg bodde, altså, jeg hadde ingen plass å gjøre av meg. Det endte med at jeg måtte knipe igjen og gå langt av gårde før jeg endelig fikk lov til å gå på do i en butikk. Jeg skjønner henne godt, jeg. Det er ingen som tenner på slikt. Men nå som jeg og Pernille har vært sammen så lenge som vi har, føler jeg i hvert fall ikke at det nærmest blir slutt om noe flaut skulle skje - selv om jeg fortsatt prøver å unngå det.