Platearbeideren

Platedirektør Audun Tylden (53) blander ikke sin personlige smak i jobben. Det skulle tatt seg ut.

- JEG HAR EN GOD nyhet til deg!Audun Tylden sitter på kjellerkontoret sitt. Inne i en røyksky, bak en stabel med blader og plater, reiser han seg. Stor som en sjøløve. Den smått legendariske platedirektøren stumper røyken og hilser med venstre hånd. Høyrearmen er en død protese med brun hanske. Han ble født uten arm fra albuen og ned. {ndash}Den kan bare brukes til tre ting. Den kan holde røyken, avisa og kortstokken. Den er det viktigste.AUDUN TYLDEN har en god dag. Grunnen heter Teddy Vann. Samleren Tylden har i mange år jobbet for å komplettere samlingen med singlene som lå på Billboards topp hundre fra 1955 til 1986. Det blir ikke mindre enn 27634 titler. De siste to åra har Tylden manglet fire. En av dem var «The Lonely Crowd» med Teddy Vann. Han lå fire uker på lista i 1961, med 76. plass som bestenotering. Tidligere denne dagen har Tylden fått tilslaget på en nettauksjon. 10 dollar og 95 cent, pluss porto. Nå mangler Tylden bare tre singler. I kasser og kartonger har han katalogisert tjuesjutusensekshundreogtrettien singler. TYLDEN & CO. sikter ikke mot Billboards topp hundre. Selskapet trives bedre på Norsktoppen. Gjerne med artister fra grisgrendte strøk. De siste ti åra har Tylden gitt ut 110 singler og 220 plater. Han er blitt beskyldt for å gi ut plater etter haglprinsippet: Han skyter ut en masse plater og håper en av dem treffer. Som det gjorde med Bare Egil Band. Ole Ivars. Børretzen/Myhre. Ketil Bjørnstad. Banana Airlines. Kjell Bækkelund og Trøste & Bære. Det er litt av noen julebord.For en måned siden feiret plateselskapet ti år på Dizzie Showteater i Oslo. 150 artister hyllet Audun Tylden. Alt fra Rune Rudberg til Oddvar Torsheim. Ole Ivars i grilldresser kledde jubilanten Audun Tylden opp i dameklær, og plasserte ham på scenen med en tiliterskanne hjemmebrygg. {ndash}Vi har ingen fordommer mot noen musikk. Er det et lite håp i helvete om at det kan selge noen hundre eksemplarer, så hjelper vi gjerne til. Men innenfor sin sjanger må det være bra.{ndash}Hva med din personlige smak?{ndash}Nei, det skulle tatt seg ut. Jeg blander da ikke min personlige smak i jobben min! Dypt nede fra magen harker Audun Tylden fram lyder som viser seg å være latter. Han parkerer armene over den ristende magen. De rekker akkurat over. {ndash}Går det en grense?{ndash}Musikalsk, mener du?{ndash}Ja.{ndash}Nei, her er ingen hemninger. Ha-ha-harrk.DEN STORE ENEBOLIGEN på Grefsen var inntil i fjor både kontor og bolig for Tylden. Nå er den kontor for åtte medarbeidere, lagerplass for singler og alle de andre samlingene. Audun Tylden og samboeren har flyttet ut. Det er ikke godt å si om det er plateselskapet, samlingene eller platedirektøren som vokste seg for stor for de 400 kvadratmeterne. Den store mannen trives best på kontoret i kjelleren, men inviterer oss likevel ut på den store terrassen i andre etasje. Med utsikt, peis og kort avstand til barskapet. Samboeren Ingeborg serverer øl og kaffe, eller hva vi ellers måtte ønske. I kontorstua sitter medarbeidere i telefonen. Svart tusj på en hvit tavle viser noe av Tyldens cd-godbiter til det norske folk i sommer: Blått & Rått. 14 norska dansbandshits. Og Gøran, den gitarspillende camperen fra Larkollen.{ndash}Jeg har store forventninger til Gøran. Plata har høy partyfaktor. Den er skreddersydd til nordmenns behov for fredags- og lørdagsallsang.DET SIER samme mann som i sin tid skrev kontrakt med Kristopher Schau og Gartnerlosjen, fordi han «falt pladask for herrenes intellektuelle anarki og generelle betraktninger».Sjøl liker Audun Tylden rhythm\'n\'blues. Han kan ikke danse, og har ingen dansebandplater i sin private samling. Men han forteller gjerne om øyeblikkslykken på dansegalla i Vikingskipet med Ole Ivars.{ndash}Synet av ti tusen svingende og glade nordmenn rettferdiggjør alt. Skulle jeg som platemann sitte på min høye hest og si at den musikken ikke er bra nok? At den ikke har nok akkorder, er fordummende og alle de andre unnskyldningene fra forståsegpåere? Før var det ingen i platebransjen som gadd å ta i danseband med ildtang. Det er kjempefint for oss. Vi får markedet for oss sjøl.{ndash}Har du en filosofi for det du driver med?Audun Tylden puster inn i nesa. Det går ett sekund. To, tre, fire. Etter seks sekunder trekker han pusten igjen, og tenker i tre nye.{ndash}Jeg kunne nå vært veldig pretensiøs, og sagt noe på latin.Han tenker igjen. Det går fire nye sekund:{ndash}I går var jeg i Kongsvinger og så på Eda-Pelle. Han sa noe om at alle sier sex er så veldig bra, men det er bare folk som aldri har vært ordentlig pissetrengte... Ha-ha-harrk.Tylden drar seg i joggebuksa så venstre buksebein hopper ut av sokken i de svarte mokasinene:{ndash}Nei, du. Jeg har vel egentlig ikke noe sånt. Jeg er bare veldig glad i folk, og i landet vårt. Min store sorg er at jeg fortsatt mangler to flyplasser på lista mi.I ALT DET rare samler Audun Tylden på flyplasser. Mannen elsker lange flyreiser og mellomlandinger. På toalettet i andre etasje ligger rutetabeller for SAS og Lufthansa. Alle Tyldens toalett har rutelektyre. Hjemme på kveldstid koser han seg gjerne med Rutebok for Norge. {ndash}I Norge mangler jeg flyplassene på Dagali og Longyearbyen. Men jeg ser en mulighet når Blått & Rått skal spille på Svalbard. Det går bare fly til Dagali på fredager og søndager fra Stavanger. Den er litt kronglete, sier Tylden.Reisen må ha en profesjonell unnskyldning. Gjerne en syltynn. Interessen for samferdsel begynte i oppveksten på Voss. Hver ettermiddag møtte han opp når ettermiddagstoget kom fra Oslo. Unge Tylden kunne registreringsnumrene på de lokale bussrutene som ventet. Han visste hvor bussene var bygd og når de ankom hvert eneste stopp. {ndash}Hvor kommer du fra? spør Tylden. {ndash}Austevoll. En liten kommune sør for Ber...{ndash}Jeg vet da hvor Austevoll er! Er det ikke et lokalt busselskap som har rute på en av de øyene? Jeg fikk dessverre aldri tatt et bilde av den bussen. Var den blå?I ALT DET rare samler Audun Tylden også på bussbilder. På kortstokker og tegneserier. På zippolightere {ndash} uten drivstoff. Han har lært. I sin tid hadde tobarnsfaren to fulle, svarte søppelsekker med lightere lagret på jenteværelset. Der sto de helt til en forsikringsagent var på befaring. Tylden har også monopolspill fra 25 land. Og så er det alle de uåpnete ølflaskene. Deler av førsteetasjen er fylt til taket med 5500 ølflasker. Det er som sagt en god dag. Ikke bare har Tylden fått Teddy Vann, han har også fått fem nye ølsorter. Fire fra Sverige og én fra England. Gode venner har alltid med seg øl hjem fra ferie. Olav Stedje ble nesten arrestert da han tok med seg noen uåpnete flasker fra et hotell i Marokko. Blant favorittene er et kroningsøl fra Swaziland, og en Guinness fra 1932. Den fikk han fra en gammel dame fra Skøyen som ville bytte den mot en plate med Eldar Haugen. Hun mente Eldar Vågan. Platedirektør Tylden bytter gjerne plater mot øl. Her om dagen kom en dame fra nabolaget med en OL-øl fra Sapporo 1972. {ndash}Hvilken cd ville hun ha?{ndash}Ingen. Men jeg måtte melde meg inn i Grefsen historielag.FORELDRENE TIL Audun skilte seg da han var fem år. Da han var 14, flyttet mora fra Voss til Molde. Audun flyttet til faren som var professor på Lærerhøyskolen i Trondheim. {ndash}Jeg kom til Trondheim med én arm og vossadialekt. Det var ikke lurt. Jeg hadde valget mellom å lære meg trøndersk over natta eller dø, sier Tylden på nøytralt østnorsk. Ser han Rosenborg på tv, snakker han trøndersk. I sommerferiene på familiegården Tylden i Sogn, snakker odelsgutten en blanding av sognamål og vossamål. 15 år gammel snakket Tylden seg til jobben som manager for de eldre guttene i bandet Shirrows. Kort tid etter overtalte han et plateselskap i Oslo til å gi ut singel med trønderbandet. Han gikk gymnaset på Katedralskolen sammen med storheter som Knutsen & Ludvigsen, Sigurd Allern og Sæmund Fiskvik. Faren døde brått da Audun var ferdig med gymnaset i 1967. Han ble i Trondheim, solgte bøker og skrev noveller til Romantikk. {ndash}Jeg hadde rett og slett et bohemår. Jeg visste alt om kongerekker og bøyningsformer, men ingenting om samfunnet jeg skulle ut i.Tylden var guide for blåhårete damer på Hurtigruten og jobbet på ungdomsherberge. Der traff han en amerikansk drøm, som måtte reise tilbake til USA da broren hennes ble innkalt til Vietnam. Så kom brevet fra USA: «My daddy would like to meet you...»{ndash}Hun sendte med et bilde av bilen til faren. En Oldsmobile Toronado med forhjulsdrift. Veldig, veldig flott, sier Tylden {ndash} om bilen.MED HJELP FRA mora ble han i USA i to og et halvt år. Sønnen, som mora ville sende på misjonærskole, herjet i San Francisco midt i hippietida. Men han skikket seg vel. Fra Golden Gate College kom han hjem med det som nesten ble en Bachelor of Art i Business Administration. Meningen var å fullføre, men på høstferie i 1971 fikk han jobb i Norsk Phonogram {ndash} seinere PolyGram.Audun Tylden var den første som ga ut en hel plate med Otto Nielsen. Det ble den første og siste.Han fikk i 1977 overtalt Phil Collins til å spille trommer på et spor med duoen Tobben & Ero. Phil Collins fikk en standardhyre på 126 kroner. I dag er LP-en verdt mange tusen. Etter ti år fikk han en drøm. En svett drøm som ble avgjørende for videre karriere.{ndash}Selskapet ble kjøpt opp, og det ble stadig nye begrensninger på budsjettet. En natt drømte jeg at jeg ble kalt inn til sjefskontoret. I de lange korridorene hørte jeg bare ekko av mine egne skritt. På kontoret sa sjefen at jeg skulle få en sidestilt medarbeider. Her er han, sa sjefen og trykket på en knapp under skrivebordet. Fra et hemmelig rom i veggen kom Egil Monn-Iversen marsjerende ut i brun uniform. Jeg våknet dyvåt av svette. Neste dag sa jeg opp, smiler Tylden og presiserer: {ndash}Det hadde ikke noe med Egil som person å gjøre, altså. Han bare symboliserte det etablerte.TYLDEN LIKTE ikke det etablerte, og startet Slagerfabrikken med Jan Paulsen. Etter ti år ble de også kjøpt opp. Audun Tylden ville fortsatt ikke jobbe for de multinasjonale. På nytt gikk han sin egen vei og startet Tylden & Co. {ndash}Det er den friheten. Å våkne opp hver morgen med en idé om et morsomt prosjekt {ndash} uten å spørre noen om lov. En frihet til å jobbe med folk vi liker. Grensen mellom jobb og fritid, forretningsforhold og vennskap blir veldig diffus.{ndash}Er ikke det problematisk?{ndash}Man skulle tro det, men, nei.Det har vært problemer. I januar 1993 skrev Tylden kontrakt med D.D.E. Ingen andre ville. Året etter meldte D.D.E. overgang til Norske Gram. Som en kompensasjon endte D.D.E. opp med å gi Tylden forlagsrettigheter til to nye album. Så det ble uenighet om et samlealbum skulle telle som en regulær utgivelse. Saken endte i retten.D.D.E. kalte Tylden for lat og grådig. {ndash}Dere hadde kanskje jobbet i høggeriet hele gjengen hvis jeg ikke hadde gitt dere kontrakt, sa platedirektøren i byretten. Tylden tapte i Oslo byrett, men vant i Borgarting lagmannsrett. Låtskriver Frode Viken måtte betale ham 660000 kroner, samt saksomkostninger. Audun Tylden angrer på det han sa om høggeriet. {ndash}Det møtte mange pressefolk i retten, og begge parter hadde vel et markeringsbehov. Men jeg opplevde det som profesjonell uenighet. D.D.E. spanderte gin tonic på meg både under og etter rettssaken. Vi er gode venner nå, sier Tylden og går inn i røyksky nummer fem. {ndash} Jeg er skilt, men har et godt forhold til ekskona. Vi har jobbet med artister der ting ikke har gått så bra. Det kan godt hende det var vår feil. Men man må da oppføre seg som folk!EGENTLIG ER det godt gjort. Å jobbe i platebransjen i 30 år uten å ha fiender i hvert øvingslokale. Det er forbausende lite vondt å høre om mannen.{ndash}Han er vanskelig å mislike. Om han driter seg ut, så blir han sett mer på som en godslig klovn enn en skurk. Stiger du inn i Tyldens verden, må du vite at mye skjer på hans avslappete vis, sier en bransjemann. En tidligere Tylden-artist kaller platedirektøren for en sjarmerende luring:{ndash}Han pøser ut med plater, og håper en treffer. Det kan være ødeleggende for artistene som ikke selger. Vi gjorde det ikke, og fikk dårlig oppfølging. 90 prosent av platene hans selger ufattelig dårlig. {ndash}En mann med noe så sjeldent som et godt rykte. En ekte original, mener Oddvar Torsheim.{ndash}Jeg er kanskje litt mer eksentrisk enn mine kollegaer. Men heller det enn fargeløs, sier Tylden og klør seg på den skreddersydde lilla skjorta med initialene A.T på brystet. To ganger i året kommer en indisk skredder med turban på norgesbesøk, og tar bestillinger til glede for store størrelser. STORE DELER AV platebransjen sliter. Store selskap spiser de små. Men Tylden har tenkt å holde på noen år til.{ndash}Motivasjonen min er at jeg får være med på hele prosessen. Å finne et talent i en utmyr, for så å oppleve at artisten får en Spellemann, det gjør meg veldig glad. Det er min drivkraft.{ndash}Artistene dine får mye slakt?{ndash}Jeg har sluttet å bli forbannet på kritikerne. Men noen ganger blir det patetisk når en kvisete 23-åring skal lære faren sin å... ja, du skjønner. Det er kritikernes rett til å mene hva de vil, men noen ganger kan jeg bli ergerlig på dem som ansetter. {ndash}Hvor mange ganger har du vært nær konkurs?{ndash}Det kommer an på hvordan du definerer det. Jeg har aldri vært konkurs, for å si det sånn. Nå går det bra. Vi rammes ikke av lavkonjunkturen, og øker våre markedsandeler hver måned, sier Audun Tylden. Han vagger på stolen og vrir på protesen. Tylden gjør ofte det når han er i godt slag.{ndash}For å si det sånn, så er det ikke så mange som laster ned dansebandmusikk fra nettet. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no