Plikt til å leve?

Britisk høyesterett skal avgjøre om en kvinne skal få koblet fra respiratoren som holder liv i henne. Spørsmålet om mennesket har rett til å dø, eller plikt til å leve er stadig like aktuelt.

Legevitenskapen er i stadig utvikling. Moderne intensivavdelinger kan overvinne medisinske kriser, og en alvorlig syk pasient kan holde i live over lang tid. Debatten om dødshjelp blusser opp med jevne mellomrom: Skal alvorlig syke mennesker med store lidelser ha rett til å avslutte livet? I Storbritannia er emnet igjen på avisenes forsider. En kvinne i førtiåra trygler om at respiratoren som holder liv i henne skal skrus av. Etter en hjerneblødning for ett år siden har hun ligget i respirator, ute av stand til å puste eller bevege seg ved egen hjelp. Kvinnen er ved full bevissthet, og helt siden hun fikk vite at hun hadde under én prosent sjanse til å bli bedre har hun bedt om å få dø. Så langt stanses kvinnens kamp av samfunnets prinsipper om at livet er hellig. Legene nekter å etterkomme dødsønsket av etiske grunner. De mener hun må gjennomgå en form for rehabilitering for å se om hun har mulighet til å øke livskvaliteten. Først da kan hun være i stand til å ta en slik avgjørelse, mener behandlingsapparatet. Den britiske legeforeningens etiske råd sier at voksne mennesker helt klart har rett til å bestemme over sin egen medisinske behandling, men stiller spørsmål til hvorvidt en pasient virkelig er i stand til å vurdere sin egen tilstand og behandling. - Legene har mange ganger sett at pasienter ombestemmer seg. Tid er en vesentlig faktor i slike saker, sier rådets leder, Vivienne Nathanson, til BBC. Britisk høyesterett skal nå ta stilling til om kvinnen skal få dø. Det blir andre gang en slik prinsippsak føres inn for britiske domstoler på kort tid. I fjor ble dødssyke Diane Pretty (43) nektet å få hjelp av ektemannen til å ta sitt eget liv. Dilemmaet om retten til å avslutte livet kommer opp når et menneske rammes av uhelbredelig sykdom, og har sterke smerter som ikke kan lindres. Kan en lege under slike omstendigheter, dersom pasienten ber om det, hjelpe pasienten å dø? I Norge og i de fleste andre land er svaret nei. Saken ble prøvd for norske domstoler da den pensjonerte legen Christian Sandsdalen i 1996 oppfylte en MS-syk kvinnes ønske og ga henne en dødelig medisindose. Sandsdalen meldte selv fra om at han hadde hjulpet kvinnen å dø. Han ønsket å prøve saken for retten, og legalisere dødshjelp.Saken endte med at Høyesterett forkastet Sandsdalens anke, etter at saken hadde vært gjennom to rettsinstanser. Den 82 år gamle ble legen kjent skyldig i overlagt drap, men han ble ikke idømt straff. Ifølge førsteamanuensis Kari Vigeland ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo er det et flertall i Norge som støtter dødshjelp.- Undersøkelser viser en noe økende oppslutning i Norge og Danmark, selv om tallet ligger under Sverige og det øvrige Europa, sier psykologen til Magasinet på Nett. Vigeland tror årsaken til forskjellene mellom de nordiske landene er at kristne har engasjert seg sterkere i debatten i Norge og Danmark enn i andre land. - I Norge mener mellom 55 og 60 prosent av befolkningen at uhelbredelig syke med uutholdelige lidelser skal ha rett til å få aktiv dødshjelp, mens i resten av den vestlige verden ligger tallene på 70-80 prosent. Det finnes mange ulike ståsteder i debatten om dødshjelp, men ifølge Vigeland er det to hovedakser. På den ene siden finnes den religiøst forankrete tanken om at livet er hellig og ukrenkelig. I denne forestillingen har Gud gitt livet til mennesket, som kun har bruksrett over sitt liv. Gud bestemmer over liv og død, mennesket må holde ut enhver byrde Gud pålegger det. Tilhengerne av en slik filosofi avviser dødshjelp under henvisning til livets ukrenkelighet. Kirken er imot å tillate leger å hjelpe dødssyke å dø, fordi livet ifølge den kristne tro er hellig.- Men det viser seg at det ikke er store forskjeller mellom de ulike trossamfunn når det kommer til dødshjelp. Graden av religiøsitet spiller større rolle, sier Vigeland. Rådet for legeetikk og Den norske lægeforening avviser aktiv dødshjelp på et prinsipielt grunnlag, men avstår fra å behandle under visse betingelser. Foreningen mener det er en etisk relevant forskjell mellom disse to standpunktene, og mener det er mer hensiktsmessig å utvikle kompetanse på smertelindring enn å avslutte liv. - For en liten gruppe pasienter er det ikke mulig å behandle bort all smerter, sier psykolog Vigeland.- Og selv om pasienter er kvitt den fysiske smerten, kan de fremdeles ha uutholdelige lidelser og ubehag. Man snakker her om grader av livskvalitet, fortsetter hun. Legeforeningens president Hans Christian Bakke mener at dødssyke pasienter alltid kan være trygge på at legen er der for å lindre og trøste. - Det er under ingen omstendighet legens oppgave å ta liv, skriver Bakke på foreningens hjemmesider. Vigeland mener imidlertid at legestanden har en altfor steil holdning til spørsmålet om aktiv dødshjelp.- Jeg synes Legeforeningen er for lite åpne og villige til å se hvor vondt og vanskelig dette er, sier hun. Vigeland mener at bedre kompetanse på smertelindring vil redusere behovet for dødshjelp, men at det ikke vil fjerne det. - Eutanasi skal aldri være et alternativ til smertelindrende behandling, men et supplement, presiserer hun. På den andre siden av dødshjelpdebatten står det såkalte «best-interest-argumentet», som springer ut av en verdslig og humanistisk tenkning.Tilhengere av dette synet mener målet er et best mulig liv her og nå, og at det er pasienten selv som må bedømme hvorvidt livet er «verdt å leve». Herunder framheves respekten for menneskets rett til å bestemme over egen kropp (autonomi), og prinsippet om rettferdighet. Ifølge tilhengerne av dette synet skal man respektere den uhelbredelig sykes ønske om å få lov til å dø. - Her knyttes respekten for menneskeverdet opp til pasientens autonomi, forklarer psykolog Vigeland, som også er tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Hun mener dødssyke og lidende bør ha rett til å dø. Hun tror mennesker i dag er mer redde for smerter og lidelser enn for døden.- En løsning kan være å skrive et såkalt livstestamente. Da kan man motsette seg livreddende behandling dersom man blir uhelbredelig syk og kommer i en sånn situasjon at man ikke kan ta avgjørelsen selv. Organisasjonen «Mitt Livstestamente» er nå i en positiv dialog med Legeforeningens etiske råd, som er blitt noe mer positive til at livstestamenter skal respekteres. Og den nye pasientrettighetsloven styrker pasientens autonomi, sier Kari Vigeland. - Human-Etisk Forbund er prinsipielt for individets selvbestemmelsesrett. Vi mener mennensker har rett til å bestemme over seg selv, men som forbund sådan har vi ikke tatt stilling til saken, sier Human-Etisk Forbunds informasjonsjef Jens Brun-Pedersen til Magasinet på Nett. QL>- Humanistforbund internasjonalet er overveiende positive til eutanasi, og framtredende norske humanister har tatt til orde for legalisering. Men det er også en del av våre medlemmer som frykter at en slik praksis kunne skli ut, forklarer Brun-Pedersen. Nederland har i flere år tillatt aktiv dødshjelp for pasienter som er uhelbredelig syke og har «utålelige smerter». Forutsetningene for å få dødshjelp er at alternative behandlingsmåter har blitt prøvd, legen må ha pasientens aktive samtykke og ha konsultert med minst én annen lege. Til Den norske legeforenings fortvilelse er det ventet at Belgia innen påske vil følge Nederlands eksempel og tillate aktiv dødshjelp. Det belgiske lovforslaget inneholder imidlertid vesentlige forskjeller fra nederlandsk praksis. I Belgia vil det bli satt en aldersgrense nedad til 18 år, mens den i Nederland er 12 år dersom foreldrene samtykker. Dødsønsket skal i tillegg framsettes skriftlig, mens det i Nederland er tilstrekkelig med et muntlig ønske. Dersom pasienten ikke forventes å dø innen kort tid, skal to leger konsulteres, og det skal gå minst en måned før eutanasi kan iverksettes. I Nederland kan dødshjelpen iverksettes umiddelbart. Hans Kristian Bakke beklager det belgiske lovforslaget på Legeforeningens nettsider. Ikke alle er av samme oppfatning.- Jeg har selv møtt uhelbredelig syke pasienter, som har uutholdelige lidelser. De trygler om å få dø, og opplever det som en direkte hån når en lege eller en prest kommer til dem og forteller dem at «Livet ditt har uendelig verdi», avslutter Kari Vigeland. Hva mener du? Bør uhelbredelig syke mennesker ha rett til å få dø? solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Ga dødshjelp:</HLF> Den nå avdøde legen Christian Sandsdalen ble dømt etter å ha hjulpet en MS-syk kvinne å ta sitt eget liv i 1996.