Plukk meg opp!

Verdens beste dessert er ennå ikke funnet opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HVORDAN KAN DET ha seg at italiensk mat er så god? Det er fordi de har hundreår med sterke mattradisjoner bak seg, fordi italienerne ikke firer på noen ting, og ikke finner på nye ting. Maten kommer rett fra jorda, og den tilberedes sånn som «mama« lagde den, for sånn blir den best. Eller?

Når jeg blir skikkelig huka på en rett eller smak, så er jeg villig til å gå langt for å finne den opprinnelige oppskriften, og lære meg hvordan jeg skal lage en tungvint, men superautentisk utgave av nettopp den retten, på mitt eget kjøkken. «Aha, det er sånn det skal smake», tenker jeg tilfreds. Det er kanskje ikke verdt alt bryet, men nå vet jeg i det minste hvordan en skikkelig bøffelmozzarella, eller pancetta, eller limoncello skal smake. Nå føler jeg meg som en del av historien, som om jeg er på en gård i Alba for 300 år siden. Så gjelder det bare å kvitte seg med den forbanna bøffelen.

PÅ JAKT ETTER den mest opprinnelige versjonen av italienernes aller beste dessert, tiramisu, dykket jeg ned i den italienske mathistorien. Der nede, blant hvitløk og chianti, artisjokker, osso buco og makaroni fra lenge før Marco Polos tid, oppdaget jeg noe sjokkerende. Tiramisu, denne søte og mektige, men likevel fjærlette og friske italienske nasjonaldesserten, som for meg alltid har representert den uendelige naturligheten, den tidløse elegansen til det italienske kjøkkenet, er ikke stort eldre enn meg. Den har tilårskomne foreldre og besteforeldre med visse likhetstrekk, ja visst; en søtladen affære som heter suppa inglese og som verken er en suppe, eller engelsk, kan trolig kalle seg tiramisuens mor. Men hvis du vil ha oppskriften på akkurat den passelige balansen mellom snert og sødme, ironi og inderlighet, form og innhold, så er den et barn av vår samtid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer