Plystrekongen

Tormod Borgen Rogne (44) har plystret sin første plate. Nå vil han bli Norges første profesjonelle plystrer.

- DU HAR VEL IKKE INTERVJUET noen plystrere før? {ndash}Nei. {ndash}Det er godt. Jeg er nok alene på markedet i Norge. I hvert fall som satser så hardt. Tormod Borgen Rogne (44) har på seg antrekket han gjerne bruker på konsert {ndash} svart skjorte, svart bukse. Han tar på seg hodetelefoner, han legger hendene på hoftene. Og så former han leppene, lukker øynene og plystrer. Svakt vogger han fram og tilbake. En nydelig melodi fyller kjellerrommet, en sånn som går rett inn i hjernen og blir der hele dagen. Man får lyst til å plystre med. {ndash}Imponerende, sier fotograf Jørn Moen når han er ferdig.{ndash}Takk, sier Rogne. {ndash}«Dreams» heter låta. Den ble veldig populær i Amerika. TORMOD BORGEN ROGNE er opprinnelig fra Gjøvik. Nå bor han i Barkåker i Vestfold. Like ved avkjørselen fra E18 mot Tønsberg, bak flatbrødfabrikken, der bor han sammen med kone og barn i alderen elleve, åtte og fem år. Om natta jobber han som psykiatrisk sjukepleier. Og når det passer seg slik, plystrer han. Nå satser han på plystringen, og for å si det med én gang: Han er dønn seriøs. {ndash}Drømmen er å plystre på heltid. Det hadde vært topp. {ndash}Er det mulighet for det? {ndash}Jeg tror det. Hvis jeg får medieomtale, flere oppdrag og CD-en selger. Da kan jeg kanskje trappe ned som sjukepleier. {ndash}Hva sier folk når du forteller at du er plystrer? Ler de?{ndash}Med én gang er det gjerne mer sånn: «Jøss? Hva? Men plystre, det kan jo alle gjøre.» Men etter at jeg har plystret, er det alltid bra respons. Det er jo sånn at det er forskjell på plystring.DET ER SELVSAGT IKKE LETT å huske første gang man plystret, men Tormod Borgen Rogne hadde i hvert fall sin første plystreopptreden like før jul i 1969. Han ba faren kjøre ham til Lillehammer. Han ville på radio. Og så plystret han en julemelodi. Da var Tormod tolv år. {ndash}Jeg har nok alltid vært bra til å plystre, men det er først de siste ti åra at jeg har øvd regelmessig og lært meg teknikk. Pusteteknikk og slikt, sier Rogne. Og de siste åra har han plystret i bryllup og begravelser, han har plystret på Gannestaddagene med Philip Kruses Orkester, han har plystret på Nitimen og i Store Studio med Vidar Lønn-Arnesen. Han har også plystret kirkekonserter med Jahn Teigen, og på det aller siste Prima Vera-showet på Oslo Spektrum foran fem tusen tilhørere. {ndash}Jeg åpnet hele showet. Det var ikke den helt store opplevelsen. Jeg plystret ikke stygt, men var ikke helt samstemt med gitaristen.I FORRIGE MÅNED PLYSTRET HAN på Norsk Høstfest i Minot i North Dakota. {ndash}Det var mye superlativer i Amerika. To ganger var jeg på TV. Og torsdag 10. oktober plystret jeg direkte på nyhetene til CBS i Nord-Dakota. Innslaget ble sendt over til WGN i Chicago, som seinere kringkastet det på kabel over hele Amerika. Lørdag 19. oktober klokka 21.00 ble det sendt. Det var veldig moro. Mens han var over Atlanteren, skulle Tormod Borgen Rogne også deltatt på en plystrekongress i Tulsa, Oklahoma med plystrere fra Kina, Japan, USA og Canada. {ndash}Jeg har aldri vært med før, og det ble ikke noe av i år heller. Etter ei uke i Minot var jeg sliten og måtte melde avbud. Men jeg er blitt invitert tilbake i oktober neste år. {ndash}Har du møtt andre plystrere?{ndash}Nei, aldri. Kona mi så en annen plystrer på TV. Torsdagsklubben, tror jeg det var. {ndash}Det var komikeren Atle Anthonsen.{ndash}Akkurat, ja. Nei, kona var ikke så imponert over ham. Men ellers er det ikke så mange plystrere. Vi har Roger Whitaker, selvsagt. Og Ronnie Ronalde. Verdens største plystrer kaller jeg ham. Han er helt fantastisk. Og så er det Jan Lindblad. Jan Lindblad var en svensk naturfilmfotograf og plystrer. {ndash}Han var jo veldig flink. Han var populær både i Norge og Sverige og solgte mange plater. Men han døde av kreft. Så nå er det bare jeg i Skandinavia som er plystrer. I offentlighetens lys. PLATA HAN NÅ HAR UTGITT heter «In a monastery garden», med undertittelen «Tormod Borgen Rogne plystrer sine favoritter». I underkant av 80000 har CD-drømmen kostet, og alt er betalt av egen konto: tonoavgift, musikere, studio, trykk og kopiering. Tre tusen eksemplarer er distribuert landet over, seksten låter er det blitt plass til.{ndash}Det er mange som ikke fikk plass. Jeg kan plystre hva som helst og har materiale til to{ndash}tre plater til. {ndash}Det er i hovedsak romantiske låter? {ndash}Ja, det er svisker og evergreens. Noen kunne kanskje ønsket seg noen freskere låter, men så er det sånn at rock ikke er meg. Jeg vet ikke om det egner seg til plystring heller. {ndash}Og hva er din absolutte favoritt?{ndash}Det er selvsagt noen jeg liker bedre enn andre. Den fra «Titanic», «My heart will go on», er jeg glad i. Og så er det nummer ti på plata, den jeg plystret i sted. «Dreams». Den er spesialskrevet for meg. {ndash}Har du satt deg noe mål med plystringen?{ndash}At plystring skal bli like anerkjent som sang. At jeg skal få meg et navn. Komme på TV. Jeg har vært mye i radio, mange ganger i Nitimen og i Norgesglasset. Så nå lurer jeg på hvilke TV-program jeg kan plystre i. Jeg leverte en CD til han Skavlan, men har ikke hørt noe. {ndash}Og hvor vil du aller helst opptre?{ndash}Et fullsatt Oslo Spektrum hadde jo vært fint. {ndash}Du er ikke mye beskjeden? {ndash}Nei, he-he. Gjerne sammen med noen andre. Det må være Norges-målet. ALLE SOM KAN SYNGE eller spille gitar, vet hvordan det er: Når noen er samlet, blir man alltid bedt om å spille eller synge. {ndash}Det er noen som ikke tar dette seriøst og sier: «Kan ikke du plystre en låt \'a, Tormod?» Da sier jeg noe jeg lærte i Amerika: «Du hadde ikke gått bort til Ben Johnson og sagt: Ta en hundremeter\'a, Ben.» hallgeir.opedal@dagbladet.no

<HLF>Seriøs:</HLF> Tormod Borgen Rogne har gitt ut Norges første plystreplate. Og håper å få seg et navn.