Politi uten tillit

En ny MMI-undersøkelse viser at ni av ti har liten eller ingen tiltro til at politiet kan oppklare saken dersom de er blitt frastjålet lommeboka. Og det har de helt rett i.

UNDERSØKELSEN som MMI har gjennomført på oppdrag fra Magasinet viser også at sju av ti har liten eller ingen tiltro til at politiet vil løse saken hvis de har hatt innbrudd hjemme.De siste halvårstallene fra Politidirektoratet viser at folks forventninger til politiet er ganske realistiske: Første halvår i år ble bare to av ti vinningsforbrytelser oppklart. Som i fjor. {ndash}Jeg har levert inn så mange anmeldelser at jeg kan tapetsere veggen med dem, sier Per Deren og sukker oppgitt. Etter i alt sju bilinnbrudd har 53-åringen fra Vestby, som er formann i en Citroën-klubb i Oslo, fullstendig mistet tilliten til politiet. Politiet har siktet en for noen av innbruddene.{ndash}Likevel går det utrolig tregt. Først fikk de ikke tak i tyven, så var det vanskelig å få forkynt tiltalen for ham. Nå går det mot ny rettssak, så vi får se hva det blir til, sier Deren. Han understreker at det er flere av bilinnbruddene som ikke er oppklart.{ndash}Polititjenestemennene som kjører rundt i Oslo, gjør jobben sin, men det er når etterforskerne tar over at det stopper opp. Jeg kritiserer det byråkratiske leddet i politiet, og jeg må si at jeg nå har mistet troen på at for eksempel bilinnbrudd blir oppklart, mener Deren.Vinningskriminaliteten utgjorde 64 prosent av alle anmeldte forbrytelser i første halvår i år, 99416 anmeldelser. Denne typen kriminalitet har den laveste oppklaringsprosenten, 21,5 prosent.{ndash}DET ER FLAUT at vi ikke kan yte bedre service i slike saker. Over tid er jeg redd at dette kan gjøre noe med folks syn på politiet, sier Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund. Han tror den lave oppklaringsprosenten er en av årsakene til at det er så mange slike forbrytelser. {ndash}Jeg er overbevist om at det er en sammenheng mellom den lave risikoen for å bli oppdaget og det høye antallet slike forbrytelser, sier han. Det tror også Kathrine Moen (25). Hun koste seg med lunsj på kafé på Majorstua i Oslo, da panikken meldte seg: Veska, som hun hadde hengt over stolen, var søkk borte. Hun hadde ikke merket noen ting til tyven. {ndash}Jeg skjønner at politiet ikke har kapasitet til å løpe rundt og lete etter min lommebok. Men hadde de tatt slike saker mer på alvor, hadde de kanskje visst mer om miljøene som begår slik kriminalitet. Mer spaning i disse miljøene kunne kanskje fått ned antallet tjuverier, sier Kathrine. DA HUN OPPDAGET tjuveriet, fikk hun sperret de to Visa-kortene og et Master Card med en gang. Bare minutter etterpå ringte kjæresten hennes til Kathrines mobiltelefon, som forsvant med veska. Da svarte en tredjeperson, som fortalte at han akkurat hadde kjøpt mobilen for 4000 kroner på Nationaltheatret.{ndash}Han som stjal den, tjente gode penger kjapt, og risikoen for å bli tatt er jo minimal, sier hun. Med veska forsvant blant annet alle kortene hennes og nøklene både til hjem og jobb. {ndash}Vi har satt inn en ekstra lås hjemme. Men det er ubehagelig å tenke på at den som har veska, vet «alt» om meg: Han vet hvor jeg jobber, hvor jeg bor og har id-kortene. Jeg har hørt om tyver som har brukt andres id-kort for å få utstedt nye kort, og tenker en del på det, sier hun. Den 25 år gamle kvinnen har politianmeldt saken, men har ingen tiltro til at politiet vil løse saken. {ndash}I EN DEL vinningsforbrytelser er politiet blitt et forvaltningssystem for forsikringsselskapene. Vi bare registrerer det som er skjedd for at folk skal få forsikringspenger seinere, sier Johannessen.For mange er møtet med politiet bare formaliteter: en anmeldelse og en henleggelse i posten seinere. {ndash}For mange er det kanskje det eneste møtet de har med politiet. Når folk opplever at politiet ikke engang har tid til å reise ut å se på åstedet etter et innbrudd, blir det helt feil, sier han.Han mener at politiet burde kunne prioritere både hverdagskriminaliteten og de alvorligste sakene. Politiets syn på sin egen jobb er dystert: Sju av ti politifolk mener at politiet ikke bruker ressursene sine riktig med tanke på å bekjempe kriminaliteten i samfunnet, viser en fersk undersøkelse som NRK «Brennpunkt» gjennomførte blant 320 polititjenestemenn i Oslo i oktober. Ni av ti politifolk mener at politiet ikke klarer å holde tritt med kriminalitetsutviklingen. Åtte av ti mener at stortingspolitikerne ikke vet nok om kriminalitetsutviklingen. {ndash}Men skal vi prioritere hverdagskriminaliteten også, må vi få mer ressurser, sier Johannessen. Politidirektør Ingelin Killengreen i Politidirektoratet mener at dette ikke er et spørsmål om penger. {ndash}For meg er dette mer et spørsmål om metode enn om økte ressurser. Vi kan aldri ha noen ambisjon om å oppklare alle tyveriene. Ambisjonen må være å forhindre at tyveriene skjer, sier Killengreen.Løsningen er blant annet å drive såkalt problemorientert politiarbeid, mener politidirektøren. Det handler kort og godt om å intensivere politiinnsatsen i områder hvor man vet forbrytelsene skjer. POLITIDIREKTØR Killengreen vil at flere politifolk skal jobbe slik som Olav og Knut ved Sentrum politistasjon i Oslo. Etter at analyseavdelingen ved politistasjonen har studert den siste tidas anmeldelser, får Knut og Olav utlevert et kart over sentrumsgatene. Ulike fargekoder forteller hvilke områder som har mange lommetjuverier akkurat nå. Det er disse områdene de skal prioritere. Iført olabukser og ytterjakker ser de to sivilkledde politimennene ut som to kompiser på byen. Men de er på jobb. Og ønsker ikke å bruke fullt navn i Magasinet siden de skal jobbe i sivil.{ndash}Lommetjuveri og vold har vært et stort problem i vårt område. Vi håper på denne måten å få gjort noe med hverdagskriminaliteten. Det handler om å være i forkant, forteller de to politimennene. Julebordstemningen ligger tett over lysløypa oppover Karl Johan. Til tross for at det bare er tidlig torsdag kveld, er pubene fylt opp av skingrende damelatter, tunge sigarer og julebordspyntede gjester. På vei gjennom lokalet til Tre Brødre på Egertorget, rister Olav på hodet av dameveskene som henger skjødesløst på knaggene under baren og lommebøker som stikker opp av mennenes baklommer. {ndash}Lommetjuvene er proffe og lynkjappe, og folk er ofte ikke særlig flinke til å passe på. Her ville det nok vært ganske enkelt for en lommetjuv å få med seg litt av hvert, mener Olav. Problemorientert politiarbeid handler om å skaffe seg konkret kunnskap om kriminaliteten, og forebygge ut fra denne kunnskapen. Slik skal politiet utnytte ressursene bedre. ANALYSEAVDELINGEN ved Sentrum politistasjon fant tidligere i år ut at mange av lommetjuveriene skjedde i rushtida ved trafikknutepunktene, og at kvinner mellom 35 og 45 år var ofrene. {ndash}Da jobbet vi målrettet mot nettopp dette problemet, blant annet ved bruk av sivile spanere og ved å informere publikum om farene. Da så vi at problemet ble mindre, sier politioverbetjent John Finsberg. Seinere har analyseavdelingen avdekket at lommetjuvene har byttet arena. Nå herjer de på byens utesteder. Åtte politifolk, som er med i den sivile enheten ved Sentrum politistasjon, skal blant annet forsøke å gjøre utestedene tryggere. Men arbeidet er bare så vidt i gang. Foreløpig bruker de mesteparten av tida på å informere folk som jobber på utestedene om den nye satsingen. {ndash}Dette telefonnummeret kan du ringe hele døgnet, så skal vi prøve å komme så fort som mulig. Det er nok at dere har en mistanke, så kan dere ringe til oss, forteller Olav. Daglig leder Anders Colliander ved Tre Brødre vil kopiere opp nummeret og gi det til de ansatte. {ndash}Dette virker veldig bra. Folk har erfart at det ikke nytter å ringe politiet ved lommetjuveri og slikt. Men hvis dette fungerer, er jeg den første til å skryte av politiet, sier Colliander. Knut og Olav går fra utested til utested. Det er slutt på visittkortene allerede, så de skriver «hverdagskrim»-telefonnummeret på en lapp og deler ut. Ved alle utestedene får de høre den samme historien. Når det er mye folk og vanskelig å holde oversikt, er lommetjuvene i sitt ess. {ndash}En del av jobben er å gjøre vaktene mer observante på problemet og senke terskelen for å ringe til oss. På den måten tror vi at vi kan avverge mange av disse tjuveriene, forteller Knut. DET ER HOVEDSTADENS innbyggere som mest av alle får føle hverdagskriminaliteten på kroppen. I gjennomsnitt blir noen frastjålet en gjenstand i Oslo hvert 11. minutt. I løpet av 2001 behandlet Oslo-politiet 44130 tyverisaker. Mens hvert fjerde villainnbrudd ble oppklart, ble hele 92 prosent av tyverisakene henlagt av Oslo-politiet i fjor. Etter at Henrik Diskerud Meyer (29) flyttet til Oslo for tre år siden, har han blitt skallet ned på gata av en ukjent mann, fått leiligheten sin endevendt av tyver og hatt innbrudd i bilen sin.{ndash}En kar ble til slutt tatt for innbruddet i leiligheten, og det er jeg selvsagt fornøyd med. Det jeg reagerer mest på, er informasjonsrutinene til politiet. Når jeg er blitt utsatt for en kriminell handling, forventer jeg å få vite hva som skjer i etterkant. Og jeg forventer å bli tatt seriøst når jeg kontakter politiet. Det føler jeg ikke alltid har vært tilfelle, sier han. Etter innbruddet hjemme, fikk Meyer installert alarm. Men han syntes likevel det var ei tøff tid etterpå: Han hørte lyder, var utrygg i sitt eget hjem og våknet om natta. Etter episoden hvor han ble skallet ned på vei hjem fra julebord, av en ukjent fyr som sto utenfor kiosken, har han blitt mer forsiktig med å gå ute når det er mørkt. Utgiftene til taxi har økt betraktelig. {ndash}Man blir mer var på hva som kan skje. Alt er ikke like trygt som det var før, sier Meyer. Og politiet er enig med ham. I en undersøkelse som NRK «Brennpunkt» gjennomførte i oktober, svarte sju av ti politifolk i hovedstaden at Oslo ikke var like trygg i dag som for fem år siden. DET ER IKKE bare Oslo-borgerne som er utsatt for hverdagskriminalitet. Bare første halvår i år ble 99416 vinningsforbrytelser anmeldt til politiet rundt om i landet. Antallet grove tyverier økte med 19 prosent i forhold til første halvår i fjor. Antallet bilbrukstyverier steg med 26 prosent. Ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon, en paraplyorganisasjon for forsikringsselskapene, betalte forsikringsselskapene ut 5,4 milliarder kroner i fjor til folk som var offer for kriminalitet. {ndash}Det er den jevne nordmann som må betale for dette, gjennom forsikringspremien. Den kunne vært betraktelig lavere dersom hverdagskriminaliteten hadde gått ned. Vi synes det er svært beklagelig at et så viktig kriminalitetsområde blir så lite prioritert, sier informasjonssjef Stein Haakonsen. Seks av ti nordmenn mener at politiet prioriterer hverdagskriminaliteten for lavt, viser MMI-undersøkelsen som Magasinet har fått gjennomført. I Oslo svarte sju av ti at hverdagskriminaliteten fikk for lite oppmerksomhet {ndash} selv innenfor rammen av de ressursene politiet har i dag. {ndash}Jeg tror vi står overfor en endring i publikums holdninger. Når folk har mistet troen på at politiet vil oppklare hverdagskriminaliteten, gjør det noe med tryggheten hos publikum, mener politidirektøren. Hun lover at politiet skal prioritere hverdagskriminalitet høyere. Men hun kan ikke love mer penger til formålet. På landsbasis klarer politiet for tida bare å oppklare to av ti vinningsforbrytelser. Det synes politidirektør Killengreen er for lite. Men hun vil ikke si noe om hvor høy oppklaringsprosenten må være før hun sier seg fornøyd. Ingen løfter, ingen mulighet for løftebrudd. {ndash}JEG SYNES DET er utrolig at politiet ikke setter inn mer ressurser i denne typen saker. Det angår utrolig mange og skaper en veldig utrygghet, sier TV2s Eli Strand (31) til Magasinet. Etter at hun hadde hatt innbrudd i sin første leilighet på Grünerløkka, gikk det bare et par uker før hun fikk en lapp i posten hvor det sto at saken var henlagt. Hun valgte å flytte kort tid etter.{ndash}Jeg syntes det var fælt å bo der etter innbruddet. Jeg klarte ikke å låse opp døra uten å være redd for at det hadde vært innbrudd igjen. Selv om jeg fikk installert alarm etterpå, ville jeg nødig være der alene. Jeg følte meg aldri trygg i den leiligheten igjen og valgte å flytte, forteller Strand. Selv om det nå er seks år siden innbruddet, og hun har flyttet flere ganger siden, er hun fremdeles redd for å være alene hjemme etter at det er blitt mørkt. Og hun vil aldri mer bo i første etasje. {ndash}Jeg var bare 25 år den gangen. Og jeg opplevde innbruddet som virkelig traumatisk, forteller hun. Politidirektøren sier at hun er svært opptatt av at hverdagskriminaliteten skal prioriteres høyere.{ndash}Jeg har møtt mange som har blitt rystet langt inn i sjela av såkalt hverdagskriminalitet. Det handler slett ikke bare om ting, men om folks trygghet, sier Killengreen. PROFESSOR LIV FINSTAD ved Institutt for kriminologi i Oslo mener det kan være alvorlig dersom folk mister troen på at politiet kan hjelpe dem, slik MMI-undersøkelsen tyder på.{ndash}Det kan gjøre noe med folks generelle trygghetsfølelse. Hvis det bidrar til å øke utryggheten, er det problematisk for politiet. Et av politiets fremste mål er jo å ivareta trygghetsfølelsen, sier hun.Selv om oppklaringsprosenten er lav, mener Finstad det er viktig at ofrene føler at de blir tatt på alvor.{ndash}Jeg kaller det «trøstepulver», det pulveret politiet bruker for å lete etter fingeravtrykk. For selv om en slik undersøkelse ikke nødvendigvis fører til at gjerningsmannen blir tatt, tror jeg det er viktig for folk fordi de opplever at det som har skjedd dem, blir tatt alvorlig, sier Finstad. Hun mener politiet bør tar seg tid til å snakke med dem som er blitt utsatt for slik kriminalitet, men tror ikke økte ressurser til politiet er det viktigste for å få bukt med hverdagskriminaliteten. {ndash}De som begår denne kriminaliteten, er i stor grad stoffmisbrukere og kjenninger av politiet. For denne gruppa fungerer arrestasjon og fengsel dårlig. Dette er et samfunnsproblem, som vi må løse på andre måter enn å bruke mer penger på politiet, sier Finstad til Magasinet. Å BLI UTSATT FOR vold er heller ikke god nok grunn til at politiet vil oppklare saken, tror flertallet i undersøkelsen. 51 prosent har liten eller ingen tiltro til at politiet i voldstilfeller. Bare en av ti har meget stor tiltro til at politiet vil løse en slik sak. En sommerdag for over to år siden var 22 år gamle Rebekka Tveito fra Flekkefjord på vei hjem til Grünerløkka i Oslo. Ved Oslo Sentralstasjon kastet en mann et ølglass i hodet på 22-åringen.{ndash}Jeg falt plutselig om og besvimte, sier Tveito. Vitner pekte ut en mann som satt mange meter unna.Først da hun selv tok kontakt med Oslo tinghus og politiet, fikk hun beskjed om at saken var henlagt.{ndash}Jeg har gitt litt opp. Hele prosessen har kostet mye tid, penger og krefter. Jeg er blitt plaget av migrene etter ølglassepisoden, men sliter med å få voldsoffererstatning. Jeg skjønner ikke hvorfor politiet ikke har gitt meg informasjon, og jeg skjønner ikke hvorfor gjerningsmannen ikke er straffet. Jeg kan dessverre ikke mye om rettssystemet, men nettopp derfor forventer jeg at jeg får informasjon {ndash} i alle fall når jeg selv tar initiativ til det, sier Tveito.POLITIDIREKTØR KILLENGREEN mener folk må forstå at mange av hverdagskrimsakene aldri kan oppklares. {ndash}Ei veske som ble borte uten at eieren engang merket det før seinere, hvor politiet står helt uten spor, vil være nesten umulig å etterforske. Men når oppklaringsprosenten er så lav, er det også fordi hverdagskriminaliteten ikke har blitt prioritert høyt nok, sier hun.Gang på gang gjentar hun at politiets viktigste våpen i kampen mot hverdagskriminaliteten er det forebyggende problemorienterte arbeidet, som skal sørge for at det blir færre saker å oppklare. Mens snøfillene forsøker å lage julestemning i Oslos gater, forsøker polititjenestemenn som Knut og Olav å gjøre nettopp det. Sammen med kollegene sine går de inn på trikker og busser midt i rushtida, «forkledd» som helt vanlige hverdagsslitere på vei hjem til middag, for å jakte på lommetjuver.{ndash}Analysene forteller oss hvor og når disse tingene skjer, og hvem som er ofrene. For at vi skal kunne gjøre jobben vår, er vi avhengig av at publikum anmelder tjuveriene slik at analysene blir riktige, sier Olav. Om kvelden går de fra utested til utested. Ikke for å kose seg, men for å gjøre det tryggere for oss. Så vil statistikkene i åra som kommer vise om innsatsen deres virkelig monner. anne.kristin.hjukse@dagbladet.no frode.hansen@dagbladet.no

<HLF>Uten uniform:</HLF> Sivile politifolk som Olav skal sørge for at det blir færre lommetjuverier på Oslos utesteder. Ved hjelp av analyser som viser når og hvor tjuveriene skjer, skal politiet målrette innsatsen mot problemområdene.
<HLF>Positiv:</HLF> Rune Lund i baren på Woodstock i Oslo er glad for at de sivile spanerne Knut og Olav kommer på besøk. - Vi synes det er veldig synd når gjestene våre blir frastjålet noe, sier Lund.
<HLF>Ingen penger:</HLF> Politidirektør Ingelin Killengreen lover at politiet skal prioritere hverdagskriminalitet høyere, men hun kan ikke love mer penger til formålet. - For meg er dette mer et spørsmål om metode enn om økte ressurser. Vi kan aldri ha noen ambisjon om å oppklare alle tyveriene. Ambisjonen må være å forhindre at tjuveriene skjer, sier Killengreen.
<HLF>Flau tillitsmann:</HLF> - Det er flaut at vi ikke kan yte bedre service overfor folk som er blitt utsatt for hverdagskriminalitet. Over tid er jeg redd at dette kan gjøre noe med folks syn på politiet, sier Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund.
<HLF>Leiligheten tømt: </HLF> Etter at Henrik Diskerud Meyer (29) flyttet til Oslo for tre år siden, har han blitt skallet ned på gata, fått leiligheten sin endevendt av tyver og hatt innbrudd i bilen sin. - Jeg forventer å bli tatt seriøst når jeg kontakter politiet, sier Meyer.
<HLF>Fikk ølglass i hodet:</HLF> Selv om vitner pekte ut mannen som kastet et ølglass i hodet på Rebekka Tveito (22), ble saken henlagt av politiet. - Jeg har gitt litt opp. Hele prosessen har kostet mye tid, penger og krefter, sier Tveito.
<HLF>Veska forsvant:</HLF> Kathrine Moen (25) spiste lunsj på kafé da veska med lommeboka <EP>forsvant. - Det er ubehagelig å tenke på at den som har veska, vet «alt» om meg: Han vet hvor jeg jobber, hvor jeg bor og har id-kortene mine, sier Moen.