Politiet drepte Kathryn (92) med 39 skudd

Så plantet Atlanta-politiet narkobevis hjemme hos henne, for å dekke over.


92 ÅR GAMLE
Kathryn Johnston ble drept av politiet i Atlanta da de stormet hjemmet hennes i november i fjor. Offiserene var på narkooppdrag, mens Johnston, som bodde i en av byens fattigste bydeler, antakelig trodde det var kriminelle som forsøkte å trenge seg inn. 

Politimennene var kledd i sivil da de sparket inn døra hennes uten å banke på først. Det var en undercover-aksjon, de jaktet på det de trodde var en kriminell doplanger.

Kathryn tok fram den gamle pistolen sin og avfyrte ett skudd da hun fikk uventet besøk.

De tre politimennene svarte med å åpne ild tilbake. Den 92 år gamle kvinnen ble drept av skuddene.

Politiet avfyrte 39 skudd. Seks av dem traff Kathryn Johnston i brystet, armene, beina og føttene. Politimennene hadde på seg skuddsikre vester og bar skjold. Verken Gary Smith, Gregg Junnier og Cary Bondhadde ble truffet av den gamle damens ene skudd.


HØRINGEN
om saken i House Judiciary Committee i Washington er nylig avsluttet.

Etterforskningen har avslørt at løgnene har vært mange i saken. Blant annet har det kommet fram at politiet har plantet bevis hos den gamle kvinnen. Dekkoperasjonene fra Atlanta-politiets side var imidlertid ikke vellykket.

Atlantas politisjef Richard Pennington (se filmen over) forklarte at raidingen av hjemmet til 92-åringen kom etter tips fra en anonym informant kjent som \'Sam\'. Han hevdet at hun drev med salg av tung narkotika her. Det viste seg senere å ikke stemme.

Politiet drepte Kathryn (92) med 39 skudd

Dagen etter hevdet de også det ble funnet dop hos kvinnen. Heller ikke den historien holdt vann.

POLITIET INNSÅ SNART at de hadde tabbet seg ut. Da ble det gjort forsøk på å tegne et bilde av den 92-år gamle kvinnen som en barsk narkoselger. Ifølge magasinet Reason skal politiet ha plantet marihuana i kjelleren hennes.

Ifølge Reason fabrikkerte politiet også et tips fra en tyster, altså \'Sam\', for å få ransakingsordren de trengte for å gå inn i huset til Kathryn Johnston.

Tipset gikk ut på at Sam hadde kjøpt crack-kokain hjemme hos henne tidligere på dagen.

Ifølge Reason lot politiet en arrestert mann slippe fri mot at han ga dem tips om at de ville finne dop hjemme hos den gamle damen.

Mannen har siden benektet at han noen gang har kjøpt dop i nettopp dette huset og hevder han ble bedt om å lyve av politiet, ifølge Christian Science Monitor.

Både den føderale og statlige etterforskningen viste at det ikke stemte at \'Sam\' hadde kjøpt narkotika av henne.

DE BANKET IKKE PÅ. Ransakingsordren politiet hadde fått viste seg å være en såkalt no knock warrant, som betyr at politiet ikke behøver å identifisere seg selv eller banke på før de går inn. Bakgrunnen for ordningen er å hindre bevisforspillelse, som for eksempel at narkotika blir fjernet fra åstedet.

Naboene fortalte etterpå at Kathryn Johnston var redd. Narkotikahandelen i området hadde flyttet på seg. Det var også oppstått handel i hennes gate, Neal Street, hvor hun hadde bodd de siste 17 årene.

Hun hadde fått installert ekstra lås og satt opp gitter foran døra, ifølge Christian Science Monitor. Hun hadde også anskaffet seg en pistol.

KATHRYN HADDE GRUNN TIL Å VÆRE REDD, men det var politiet som viste seg å være livsfarlige, ikke de kriminelle hun fryktet.

I følge WSB-TV i Atlanta innrømmet også en av politimennene, Gregg Junnier, at noe av informasjonen som ble brukt for å få ransakingsordre var falsk. I april i år sa Smith og Junnier seg skyldig blant annet i falsk forklaring og drap.

Den tredje politimannen ble ikke siktet for drapet, men for mindre alvorlige forhold. Politisjef Richard Pennington avskjediget eller omplasserte hele narkodivisjonen.

Etterforskningen viste at slike arbeidsmetoder ikke tilhører unntakene, men har vært vanlig blant narkotikapolitiet i Atlanta.

Til avisa Atlanta Journal-Constitution sa FBI-etterforskere at politifolk i Atlanta ofte løy for å få ransakingsordre. Press fra ledelsen om gode etterforskningsresultater var oppgitt som en av grunnene.

I høringen som ble avsluttet i juli tok to representanter fra Kongressen opp denne praksisen.

UNDER HØRINGEN FIKK FBI kritikk fra kongressrepresentantene - en demokrat og en republikaner - som satt på rapporter om at FBI ser den andre veien når tystere de bruker begår lovbrudd.

FBI lar også være å varsle lokale myndigheter, slik at en rekke lovbrudd forblir uoppklart, ifølge kritikerne.

De to politikerne var også bekymret over rapporter om at FBI holder bevis tilbake fra domsstolene for å beskytte kildene, noe som kan føre til at uskyldige blir dømt.

HISTORIEN ER SOM EN SCENE tatt ut fra TV-serien The Wire. Forskjellen er at dette ikke bare er bygget på en sann historie. Det skjer ganske ofte.

En ny informantskandale avløste Johnston-høringen. Ifølge Cleveland.com har Jarrell Bray, mangeårig politinformant for narkotikapolitiet i Cleveland, innrømmet at han har løyet i retten en rekke ganger slik at uskyldige ble dømt.

Dette gjorde han i samråd med en politiansatt. Sammen fabrikkerte de bevis, anklaget uskyldige for lovbrudd og stilte opp med falske vitnemål for å sikre at dommene ble slik de ønsket.

Dette er ikke noe nytt, konkluderer Reason Magazine. I mange år har falske vitnemål fra narkotikainformanter ført til at en rekke uskyldige er blitt arrestert og dømt. Og andre er blitt drept, som Johnston, etter at narkoraid er satt i gang på for tynt grunnlag.

- Det er et stort press om å lykkes med dopbeslag. Det fører til fristelser om å ta snarveier. Det som skjedde i Atlanta skjer i hele landet, sier Dave Doddridge til Reason. Han forklarer at det haster med å få narkotatte til å oppgi informasjon om leverandører og overordnede, før de vet at politiet er etter dem.

Doddrige jobbet i 20 år i Los Angeles-politiet som narkotikaetterforsker. I dag er han talsmann for gruppen Law Enforcement Against Prohibition, en gruppe politimenn som kjemper mot Krigen mot narkotika.

PRAKSISEN MED Å IKKE BANKE PÅ før ransaking er under debatt etter denne og lignende hendelser. Wikipedia skriver at bruken er blitt hyppigere de siste årene. I 1981 ble denne formen for ransaking brukt 3000 ganger per år, mens det i 2006 ble tatt i bruk mer enn 50 000 ganger.

Det er relativt sjelden at disse aksjonene fører til at uskyldige dør, men siden 1980-tallet skal 40 uskyldige ha blitt drept i slike aksjoner ifølge tenketanken Cato Institute.

EN 75 ÅR GAMMEL NIESE sitter igjen som en av de få gjenværende i familien til avdøde Kathryn Johnston.

- Tante var ved god helse. Jeg tror hun fikk panikk da de slo inn døra. Det var ingen grunn til at de skulle gå inn der og skyte henne ned som en hund, sa Sarah Dozier til lokal-TV etter hendelsen.

Hun sa at det aldri var noe narkotika i huset til den gamle tanten hennes.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ETT ENESTE BILDE:</B> Dette fotografiet er det eneste som er offentliggjort av Kathryn Johnston. Hun ble skutt 21. november 2006 da politifolk raidet hjemmet hennes, som de mente var et dopreir.
<B>HER BODDE HUN:</B> 92-åringen hadde bodd de siste 17 årene i det fattige strøket i Atlanta.
STO PÅ SITT I STARTEN:</B> I dagene etter drapet hevdet politiet at narkotikaetterforskerne hadde rett til å storme hjemmet til Johnston.
TILSTO:</B> Saken endte i domstolen. Politimennene Gregg Junnier og J.R. Smith tilsto drapet i Fulton County Superior Court i Atlanta. Det ble lagt fram bevis for at narkotikaetterforskerne løy overfor dommere flere ganger for å sikre seg ransakingsordre.
<B>FRAM I LYSET:</B> Høringen avslørte at feilene som ble gjort i Johnston-saken ikke er uvanlige. Her fra høringen i House Judiciary Committee på Capitol Hill i Washington.