Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Politikontroll

Politidirektør Ingelin Killengreen (54) har aldri arrestert noen. Men må hun, så må hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OG NÅ MÅ hun visst snart. Iallfall hvis vi skal tro politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn. «Norge er i ferd med å bli det ideelle tilholdssted for kriminelle utlendinger og terrorister,» lød nyttårsbudskapet fra Fyhn. Han fikk støtte fra Politiets Fellesforbund, som erklærte at Norge har fått ry som «et land hvor det er enkelt å være kriminell og lett å holde seg skjult».{ndash}Gjør dere en dårlig jobb, Killengreen?Politidirektøren vipper én gang med skotuppen.{ndash}For det første vil jeg si at Truls Fyhn er Truls Fyhn. Han har en helt egen måte å formulere seg på. Jeg ville nok formulert meg mer nyansert, sier Killengreen.Politidirektøren er ikke kjent for å la sola gå ned over en uenighet, og som politiets øverstkommanderende plikter hun å sørge for at etaten marsjerer i takt {ndash} eller som hun selv formulerer det: «At vi gjør en så god jobb som mulig i fellesskap.» Men når jobben altså ikke er god nok?{ndash} For det andre , fortsetter Killengreen, {ndash} så mener jeg vi i Norge har et godt politi som gjør en kjempegod jobb. Hvis jeg mente noe annet, ville jeg ikke ha sittet her.«HER» ER ET PRAKTFULLT hjørnekontor i dypblått og brunt, åtte etasjer over snøslapset i Oslo sentrum. Da Politidirektoratet ble opprettet for vel et år siden, forlangte den nyslåtte direktøren frie hender med hensyn til kontorinnredning.{ndash}Er det ikke blitt ganske fint, da?Det klaprer hardnakket i skohæler over parkettgulvet.{ndash}Og som dere ser: ingen krester.{ndash}«Krester»?{ndash}Våpenskjold. Hvert politidistrikt har sitt skjold. Jeg vet ikke om du er klar over det, men i politiet har vi faktisk en del som er opptatt av krester.{ndash}Men det er ikke du?{ndash}Vel. Jeg har dem, sier Killengreen. {ndash}Jeg har dem bare ikke på kontorveggen.Men stjerner har hun. En hel vrimmel av dem utover skuldrene. Som eneste politi i Norge kan Ingelin Killengreen skilte med...{ndash}Hvor mange er det du har der?{ndash}Mange. Jeg åpnet avisa en dag og så at det var stor opphisselse ute blant politisjefene over at jeg har for mange stjerner. Jeg har fire, de har to. He-he. Men det er ikke jeg som har bestemt det, altså, jeg bare understreker det! sier Killengreen, som foruten stjerner stiller til intervju i lyseblå skjorte, mørkeblått slips og mørkeblått skjørt. Eller for å holde oss til gjeldende terminologi: arbeidsuniform. Mer er det ikke å si om den saken. Det vil si, jo, det er mer. For Killengreen {ndash} hvordan skal jeg få sagt dette? Killengreen, hun kler det jo. Kler slipset. Den tilknappede skjorta. Det der litt tekkelige, knelange skjørtet. Og jeg mener ikke «kler» i den betydningen man vanligvis legger i ordet når man forteller et menneske at det kler uniform. Som er: «Du ser skremmende ut, men det er sikkert meningen.» Nei, jeg snakker om noe annet. Noe som har med stil å gjøre. Med eleganse. Kort sagt: med grasiøsitet {ndash} og etter å ha sett Killengreen spasere over gulvet her nå nettopp, er jeg redd det er en grasiøsitet som er ubønnhørlig knyttet til kroppsholdning (skulle Graff ha tegnet henne stående, måtte han ha grepet etter linjalen). Ikke alle mennesker har den. Killengreen har. Men nok om det. Nok om uniformer!{ndash}Kan man gå med veske til?{ndash}Til uniform? Nei.{ndash}Så hvor gjør du av alt skrotet?{ndash}Du! Det er typisk menn, vet du, å tenke på sånt. Men disse uniformene, de har jo lommer til alt jo! For det første er det lommer her , og h er, og hvis jeg tar på meg jakka, er det lommer her ...Killengreen regner opp alt som er av lommer på politiets diverse uniformsmodeller. Alt.{ndash}...så du skjønner: det går mange veskeinnhold i de lommene der!{ndash}Og håndjernene?{ndash}Nei, håndjern går jeg aldri med.{ndash}Men du har, hva heter det, pågripelsesmyndighet?{ndash}Politimyndighet. Ja, det har jeg. Men jeg kommer nok aldri til å pågripe noen. Det vil si, må jeg, så må jeg jo. Jeg kan ikke gå ute i uniform uten å gjøre noe hvis jeg ser et straffbart forhold.{ndash}Så hvis du er på Glasmagasinet en lørdag, og ser noen stikke til seg en eske serviettringer...?{ndash}Så må jeg intervenere. Gå bort og snakke til vedkommende, og samtidig ringe og be om bistand.{ndash}Er ikke sånt fryktelig ubehagelig?{ndash}Er du i politiet, så er du i politiet, sier politidirektøren. {ndash}Da må du være forberedt på sånt. Men hittil har det bank i bordet aldri skjedd meg.Killengreen kakker to ganger i bordplata.{ndash}Men i trafikken, når jeg sitter i full uniform og ser bilen foran meg kjøre på rødt lys, da hender det jeg gir vedkommende en irettesettelse.Graff: {ndash}Men du. Rødt lys. Er det gult lys rg?{ndash}Nei. Det er rødt . Ble du redd nå? Haha!OPPVEKSTEN. DEN KOMMER vi ikke utenom. Det gjorde ikke Killengreen heller. Selv om hun var veslevoksen. Hennes foregikk i Bergen, «stille, pent og pyntelig», som hun sier. Alt som jentunge tok hun kommandoen, den gang over tre yngre søsken.{ndash}Jeg har alltid likt å ha kontroll, helt fra jeg var bitte liten. Hvis du spør mine søsken, så har de nok alltid oppfattet meg som en maktperson.Nitten år gammel reiste hun til Oslo for å studere jus. Hun har en far som er jurist, så føringene her går saktens an å gjette seg til. Litt verre er det å bli klok på frøken Ingelins valg av kveldskurs.{ndash}Husmorskole, du?{ndash}Altså... det der med husmorskolen er en av de tingene jeg har hatt litt vanskelig for å... Det tok meg mange år, må jeg innrømme, før jeg helt innså sammenhengen. Bakgrunnen var kort og godt at jeg hadde truffet ham som seinere skulle bli min mann. Og jeg var helt hinsides til å lage mat, mens moren hans var helt eminent. Jeg fikk kontant beskjed om at enten fikk jeg ta meg sammen og lære dette her, ellers var det over og ut. Det skulle man jo blåst av selvfølgelig, og ikke tatt på alvor. Men av en eller annen grunn så... ja, så tok jeg altså den husmorskolen.Etter endt embetsstudium gikk Killengreen rett inn i Justisdepartementet.Så begynte hun å skrike.{ndash}Jeg kunne våkne om natta av at jeg skrek. Eller av at mannen min rusket i meg fordi jeg lå og hylte i senga. Det er den eneste formen for mareritt jeg har hatt, men jeg hadde dem til jeg var langt over førti, sier Killengreen.{ndash}Jeg drømte at jeg skulle opp til embetseksamen igjen.Etter 23 år i departementet var det stopp. Karrierestigen gikk ikke lenger. Året var 1995, Killengreen var 47 år og departementsråd. Hun bestemte seg for å bli politimester. NÅR INGELIN KILLENGREEN bestemmer noe, og det gjør hun hele tida, da blir det som hun har bestemt. Ellers kan hun bli sint og kaste ting. Før, da hun var yngre, kastet hun tekopper. Og glass. En krystallskål ved én enkelt anledning {ndash} den angrer hun på ennå. Men nå som hun er blitt eldre (hun har vært forsidepike på Vi over seksti, enda hun bare er femtifire) {ndash} nå kaster hun mest dokumenter.{ndash}Og det kan nok hende at jeg sparker til veggen iblant, smiler hun.{ndash}Her inne?{ndash}Nei, her er veggen så mørkeblå og vakker at, erru gæren, jeg sparker ikke i den! Jeg har kontroll.Av kolleger blir Killengreen beskrevet som dyktig, lojal, ryddig, real, varm...{ndash}Og så er du visst en ekstrem kontrollfrik, blir det sagt?{ndash}M-m.Pause.{ndash}Men dette har du hørt før, kanskje... {ndash}Nei. Ikke i den formen.{ndash}Eee... Ryddig, da? Hva med ryddig?{ndash}Ryddig er riktig. Og jeg jobber etter et mønster som er ganske tydelig. Jeg kan være streng og kanskje kontrollerende... Men , sier Killengreen. {ndash} Jeg er det bestandig . Jeg er opptatt av at folk skal ha det trygt. De kan like eller ikke like min stil, men de skal vite hvor de har meg.{ndash}Hvorf...{ndash}Dessuten vil nok noen si jeg tar mye plass. For det første snakker jeg for mye altså, jeg kommer jo fra et sted hvor man snakker veldig mye og det gjør jeg. Og jeg er nok også en som er ganske synlig og mener noe hele tida. Dominerende, kanskje. Jeg tror nok jeg må innrømme det på et vis.{ndash}Hva er du mest stolt av at du fikk til i din tid som politimester i Oslo?{ndash}At vi fikk ned gatevolden. Da jeg begynte i jobben var den et enormt problem, men i løpet av et års tid fikk vi redusert den med over tjue prosent. Det er jeg mest stolt av.{ndash}Hva er du minst stolt av?{ndash}Nei ... Jeg synes vel vi kom altfor kort på alle områder, egentlig. Jeg hadde et veldig høyt ambisjonsnivå.{ndash}Hva med munken?{ndash}Å jo. Munken...Killengreens hender finner hverandre i fanget.{ndash}DEN HENDELSEN står for meg som den tyngste i min tid som politimester. Det var faktisk første og eneste gang i mitt liv at jeg ikke har sovet om natta. Jeg sover bestandig. Verden kan rase ned over meg og jeg sover. Men etter den episoden med munken hadde jeg to netter uten søvn, sier Killengreen. Det var 27. juni 1996. Kinas president Jiang Zemin var på statsbesøk i Norge. Utenfor Akershus slott, der den offisielle middagen skulle holdes, ventet et tjuetall demonstranter på presidentens bilkortesje. Blant de frammøtte var en gammel tibetansk munk, lett synlig i sin fargesterke kittel. Den var riktignok oransje, men på Killengreens konstabler må den ha virket som en rød klut. Annerledes kan det ikke forklares at munken {ndash} hardt prøvet fra før av, etter 33 år i kinesiske fengsler {ndash} og hans fredelige meddemonstranter ble drevet som kveg inn i svartemarjene og holdt innesperret der i en halv time. Da var kortesjen forbi, og Jiang Zemins appetitt reddet for denne gang.Det som naturligvis ikke sto til å redde, var politimesterens ansikt. Killengreen ville ikke fått større overskrifter om hun hadde frigitt Barabbas.{ndash}Det var tungt. Jeg er på ingen måte stolt av det. Men i ettertid ser jeg at det var en vekker som både Oslo politidistrikt og jeg hadde behov for der og da. Vi lærte av det, forsikrer Killengreen, som personlig ba tibetanermunken om unnskyldning for det inntrufne.{ndash}IKKE ER JEG MORSOM, sier Killengreen. {ndash}Ikke har jeg konkurranseinstinkt. Og jeg hater jo selskapsleker. Det er det absolutt verste jeg vet.{ndash}Og likevel, altså?{ndash}Ja.{ndash}Hvorfor?Killengreen sukker.{ndash}Først sa jeg nei, begynner hun.{ndash}Men så?{ndash}Ja, nei, så fikk jeg vite at hele klassen var kontaktet. De syntes det var en kjempegod idé, og alle sammen gledet seg noe enormt.{ndash}Og dermed kunne ikke du nekte?{ndash}Nei. Jeg satt i fella.Killengreen satt i fella, og Dan Børge Akerø gned sine hender. Som neste par ut i «Den store klassefesten» kunne han notere Yngvar Numme (artist) mot Ingelin Killengreen (politidirektør). Som vanlig var seertallene enorme.{ndash}Var det fælt?{ndash}Altså: D et va\'kke meg! Jeg kan ikke begripe hvordan de fikk meg til å være med på de tingene der. For å være ærlig: Jeg hadde ikke kontroll. Og jeg kan ikke fordra å ikke ha kontroll! sier Killengreen, som til dags dato har blånektet å se programmet på video. Det samme har sønnene hennes.{ndash}Men mannen min så det. Han syntes det var morsomt, sa han.Det syntes nok også flertallet av Killengreens 11340 underordnede polititjenestemenn.{ndash}Har du noe klengenavn?{ndash}Vet du hva, det kjenner jeg ikke til.{ndash}Ville du ha kjent til det om du hadde et?{ndash}Jeg er ikke helt sikker. Nei. Det kan godt hende jeg har et. Jeg må innrømme at jeg aldri har tort å spørre. Men jeg vet jeg hadde et klengenavn da jeg var i Justisdepartementet.{ndash}Hva var det?Skotuppen vipper.{ndash}De kalte meg for Den Store Hvite Mor.{ndash}Hva skulle det bety?{ndash}Aner ikke. Jeg har aldri skjønt det. Men jeg tror ikke det var pent ment.

<HLF>Lov og rett:</HLF> Etter 23 år i Justisdepartemntet var Killengreen på toppen.
Hele Norges coronakart