DET ER PØLSEKRIG i bygda Samnanger.{ndash}Det har tatt helt av. Folk spør etter pølser fra klokka sju om morgenen.Harald Solheim tørker av seg på kjeledressen. Mellom oljete arbeidshender holder han ei grillpølse i brød. I lovens navn spiser han ei forbudt pølse. For i mars slo Midthordland tingrett fast at pølsesalget på Solheim Autoservice AS skulle opphøre med øyeblikkelig virkning. Nå er dommen anket. I mellomtida selger Harald Solheim pølser som aldri før.{ndash}Dommen er den reinaste toskeskapen. Utan pølser kan du ikkje driva ein bensinstasjon. For pølser er big business. Pølser er ikke bare helgekos på termos, festmat på 17. mai og i barneselskap. Pølser er blodig alvor. Pølser er gull. Bare fra bensinstasjoner og kiosker selges det ti tusen pølser i timen. I fjor ble det solgt 45000 tonn pølser i Norge. Ei gjennomsnittspølse veier 100 gram. Det blir 450 millioner pølser. Over 1,2 millioner pølser om dagen.Norske menn har aldri spist flere. Nå skal kvinnene lokkes til pølsediskene. I TI ÅR har to nære naboer i Samnanger i Hordaland kranglet om retten til å selge varme pølser. I 1985 solgte innehaverne av veikroa Bjørkheim Gjestetun en del av tomta si til et aksjeselskap. Tomta ble videresolgt til Harald Solheim, som startet bygdas første bensinstasjon. Kjøpekontraktens punkt ni lyder som følger: «Bensinstasjonen fører vanlige kioskvarer med unntak av matvarer, varmretter o.l. som er i konkurranse med Bjørkheim Vegkro.»{ndash}Da jeg åpnet stasjonen i 1986, var det ikke snakk om å selge pølser. Da var alle veggene fylt med plugger, stifter og den typen ting til biler. Det var full jobb i servicehallen, og jeg hadde en mekaniker ansatt. Så fikk folk nyere biler, og det ble mindre behov for service. Vi måtte finne på noe nytt, for bensin var det ikke mye penger å tjene på, sier Solheim.I 1992 kom en kunde inn på stasjonen og spurte etter bagetter. Harald Solheim skjønte ikke helt spørsmålet.{ndash}Bagetter på en bensinstasjon? Det var nå rart, tenkte jeg. Sjøl hadde jeg med meg matpakke. Men etter mye mas tok jeg inn fem bagetter. De forsvant fort. Så begynte folk å spørre etter kaffe. Jeg hadde ei kanne til meg sjøl, og kundene fikk da en gratis kopp. Til slutt hadde jeg ikke kaffe til meg sjøl, og begynte å selge en kopp for åtte kroner. Så kom pølsene. Og da tok det helt av. NABOEN 70 METER unna irriterte seg over at stadig flere kom ut fra bensinstasjonen med både pølser og kaffe. De mente Solheim Autoservice brøt klausulen i kjøpekontrakten. Harald Solheim mente han ikke konkurrerte med veikroas meny, og nektet å sette korken på ketchupflaska.Advokater ble kontaktet, mekling strandet, og saken endte i retten og mediene. Der ble Harald Solheim også fradømt retten til å selge yoghurt. Nå pågår det mekling. Det går dårlig.{ndash}Vi har prøvd å få forlik i saken. Vi har sagt at Solheim kan opprettholde matsalget på dagens nivå, men at vi må få en årlig kompensasjon. Det viktigste er likevel at Solheim ikke kan servere hva han vil i framtida, sier Inge Skogesal for styret i Bjørkheim Gjestetun AS.{ndash}De vil ha prosenter av salget mitt. Men de får ikke ei krone, sier Harald Solheim.Bygda Samnanger har 2500 innbyggere. Pølsesalget har aldri vært bedre på bygdas eneste bensinstasjon.{ndash}I mars solgte jeg pølser for 196000 kroner. Det er en dobling fra samme periode i fjor. Økningen skyldes først og fremst dommen. Folk er irritert og forbanna. De vil ikke la seg diktere hvor de skal kjøpe pølsene sine. De vil bestemme sjøl, sier Solheim. Damene bak disken forteller at til og med en østlending stakk innom bare for å kjøpe pølse. Han hadde lest om pølsekrigen i Aftenposten. DEN NORSKE KREFTFORENINGEN advarte i fjor mot overdreven pølsespising. Europeiske undersøkelser viser at risikoen for tarmkreft øker med 50 prosent om man spiser 50{ndash}60 gram blandet kjøtt om dagen. Det tilsvarer ei lita grillpølse.{ndash}Dette er funn som krever lengre oppfølging og flere studier. Det er ikke farlig å ta seg ei pølse hver lørdag. Men som alt annet, gjelder det å ikke overdrive, sier professor Eiliv Lund. Han er leder av en studie som heter Kvinner og kreft. Det er en del av verdens største undersøkelse om kosthold og kreft.Aldri har nordmenn vært feitere. Gjennomsnittsvekta på hovedstadens ni år gamle gutter har økt med fire kilo siden 1975. Siden 1960-tallet har gjennomsnittsvekta til norske menn tidlig i 40-åra økt med over ni kilo {ndash} til 86 kilo. Jevngamle kvinner har lagt på seg fire kilo i samme periode {ndash} til 69,5 kilo.{ndash}Jeg skulle ønske folk kunne begynne å se seg litt i speilet, sier overlege og kolesterolspesialist Leiv Ose ved Rikshospitalet. Overlegen ser en helt klar sammenheng mellom kosthold og hjertesykdommer. Undersøkelser har vist at antall tilfeller kan reduseres med opptil 60 prosent hvis man legger om kostholdet.{ndash}Er pølser farlig?{ndash}Ja visst! Alt fett som stammer fra fjøset, er dårlig fett. Det er fjøsfettet som tar livet av oss middelaldrende menn. Det legger seg midt på magen {ndash} som ei ekstra feit pølse. Jeg vil ikke ødelegge gleden ved av og til å nyte ei god pølse, men det trenger da ikke være i så enorme mengder!{ndash}Hvordan få ned pølsespisingen?{ndash}Det nytter ikke å skremme. Men det er skremmende at folk synes å være helt uten holdning. Det virker som enkelte ikke har oppdaget at det finnes badevekter. Folk fyller bensin på bilen, men tenker ikke på hva pølsene gjør for kroppens maskineri. Kroppen og hjertet trenger ikke fjøsfettet som olje.{ndash}Er pølser farlig for alle?{ndash}Det er veldig individuelt, og vanskelig å si når det blir farlig. Det er snakk om mengden du spiser. Men i pølser er det mettet dyrefett. Og det er ikke bra, sier Leiv Ose. Selv spiser han pølser bare to-tre ganger i året. En i forbindelse med påskerenn på ski, i barneselskap 1. mai og kanskje én på 17. mai.{ndash}OI OI, sier slankesjef Jeanette Roede når hun får høre hvor mange pølser bensinstasjoner selger om dagen.{ndash}Bensinstasjonskulturen, der du spiser ei pølse på vei hjem fra jobb {ndash} gjerne i tillegg til middag, har en helt klar sammenheng med økt overvekt. Det er like mange kalorier i to pølser, halvannet skolebrød og to cola som i all maten en mann skal ha i seg på én dag når han går på Grete Roede-kurs. Ei grillpølse inneholder 240 kalorier pr. 100 gram. Skal du spise pølser, anbefaler jeg pølser med redusert fettinnhold. Men selv pølser med kalkun og kylling kan inneholde mye fett. Det er lett å bli litt lurt. Sjekk varedeklarasjonen. Jeg oppfordrer bensinstasjoner til å selge en annen type lettvint mat. Noe som er like enkelt å ta med seg i bilen. Særlig frukt og grønnsaker.{ndash}Spiser du pølser?{ndash}En gang iblant. Pølser fra bensinstasjoner spiser jeg maks fem ganger i året, sier Jeanette Roede.PØLSER ER NORGES nasjonalrett. Det hjelper ikke at kokebøkene stadig blir mer glossy, matskribentene mer avanserte og folk flest ikke tror Sushi er et kattenavn.Men pølser er fortsatt litt flaut. Du sjekker ikke opp ei dame som spiser pølser. Du grabber ikke tak i en trailergrill med rekesalat på første møte med den nye kjæresten. Du imponerer ikke med en spennende pølsesalat til de nye vennene dine.{ndash}Har pølsa rett og slett et imageproblem?{ndash}Ja, så til de grader, sier sosialantropolog Runar Døving ved Statens institutt for forbruksforskning.{ndash}Pølser er lavstatusmat, barnemat og ferdigmat. Det er mye negativt forbundet med pølser. Det blir brukt som metafor for mannlig kjønnsorgan. Pølser betyr fråtsing. Fedme blir koplet til pølsespising. Fedme er negativ ladet, og pølser viser at du ikke har kontroll over kroppen. Det hersker også en mytisk forestilling om at pølsemakeren kan putte hva han vil i pølsa, selv om det er et av de mest kontrollerte produktene.{ndash}Hvorfor er pølsa så populær?{ndash}Det er godt og enkelt. Pølser er uformelt, du spiser med henda, og de er ikke laget av mor.Pølser er den ordentlige maten snudd på hodet, og derfor god til fest. I Norge er kontrasten mellom fest og hverdag fråtsing. På hverdager skal du helst spise fisk. I helgene er alt lov. Og her kommer pølsa inn.BJARNE HÅKON HANSSEN har fått mye oppmerksomhet som en ærlig og stolt pølsespiser. Han er ikke alene. {ndash}Mange husker bildet av dronning Sonja som spiser pølse. Det ble tatt på nyttårsaften, og var derfor ok. Ellers blir Sonja og pølser feil. Når kongen har Bill Clinton på besøk, er pølser den mest utenkelige maten å servere. Men ifølge gode kilder spiser de pølser til nattmat på Slottet, sier Døving.{ndash}Er pølsa blitt mer akseptert?{ndash}Nei. Posisjonen er nøyaktig den samme som før. Det er helt feil å spise ei pølse på bensinstasjon på vei hjem til middag. Nordmenn må ofre noe for å få pølsa i premie. Det blir helt riktig å putte pølser på termosen og spise den på tur til Holmenkollen. Da har du riktige klær på, og er ute i naturen. Middelklassen har et angstfullt forhold til pølsa, men spiser gjerne overskridende mat som rå fisk i sushi, svinefett på lutefisk, eller feite sauehoder. Men rekesalat på pølsa, som er typisk folkelig, assosieres med kvalme. Pølsa er uttrykk for folkelig og feil smak, sier Runar Døving.JANNE CARLZON SA i sin tid at Fornebu minnet om et serveringssted med landingsmuligheter. Mange bensinstasjoner minner om serveringssteder med bensin. Statoil sier det ikke er aktuelt å fornye kontrakten med Solheim Autoservice i Samnanger, dersom de ikke får lov å selge pølser. Uten pølser, ingen bensin. Enkelte bensinstasjoner henter en tredjedel av nettofortjenesten sin fra pølsesalg. En vanlig stasjon har rundt 50 prosent bruttofortjeneste på pølser. Andre kioskvarer har 35 prosent, tobakk 23 prosent. Mens bensin bare gir fire prosents fortjeneste {ndash} 33 øre pr. liter. I år forventer kiosker og bensinstasjoner pølsesalg for halvannen milliard kroner. Snart tilbyr Statoil også hamburgere. Men ikke alle gleder seg. {ndash}Dersom Næringsdepartementet ikke snart gjør noe, må vi ta ytterligere grep, sier advokatfullmektig i Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL), Kjell Ola Berg.Organisasjonen er lei av bensinstasjoners og kioskers stadig utvidede menyer. Serveringsloven fastslår at det kreves bevilling fra kommunen dersom man skal «gjøre seg næring av å drive serveringssted».Man trenger ikke bevilling for salg av pølser, men de største stasjonene utvider stadig mattilbudet.{ndash}En rekke bensinstasjoner har et konkurransefortrinn i forhold til våre medlemmer. Blant annet må de forholde seg til bestemte åpningstider, mens bensinstasjonen vegg i vegg kan tilby mat og drikke hele døgnet, sier Kjell Ola Berg. For tida brevveksler RBL med Næringsdepartementet og venter på at virksomheter som omfattes av bevillingsplikt, blir pålagt å søke om serveringsbevilling. Eller opphører. DET VAR SHELL som for alvor satte fart på pølsesalget. I 1991 skrev de en kjedeavtale med Leiv Vidar. Så ble nordmenn kjent med ostepølser. Ølpølser. Løkpølser. Ostepølser med bacon.Salget eksploderte. Andre kjeder fulgte etter.I fjor hadde Narvesen størst framgang på pølsesalget. Bladkiosken økte salget med hele 38 prosent. Pølsene utgjør 7,4 prosent av Narvesens omsetning. I år forventer kjeden et salg på seks millioner pølser.{ndash}Satser Narvesen mer på pølser enn lesestoff?{ndash}Nei. Tallene viser at folk kjøper mer blader enn noen gang. Pølsene er en service til kundene, som kan få med seg noe for å døyve sulten når de er innom for å oppdatere seg på det siste innen magasiner, sier Petter Knutsen. Han er produktsjef og pølseansvarlig hos Narvesen, og spiser maks to pølser i måneden. Skal han først spise, blir det en kjempegrill i chicagobrød. Med rå løk, ei stripe ketchup og to med sterk sennep. Han er ikke som andre østlendinger. De spiser helst wiener. Grillpølse er mest populær på Vestlandet og i Nord-Norge. Den typiske pølsespiseren er en mann på 30 år. En halv million nordmenn kan kalles storforbrukere av pølser. De spiser pølser på bensinstasjoner og kiosker nesten tre ganger i uka. Pølser er landets mest spiste forrett. FOR ET PAR år siden reiste vi med Flåmsbanen for å lage reportasje om amerikanere som oppsøkte norske fosser og fjorder på rundturen «Norway in a nutshell». Da vi tok pause for å se huldra i Kjosfossen, trakk Rod fra California oss til siden. Han ville fortelle om hva som hadde gjort sterkest inntrykk på ham i landet vårt. Rod hadde fått seg en venn for livet. En som til og med var mye bedre enn dem i New York.{ndash}The skin just pops! It\'s amazing. His name is Leiv Vidar with cheese, sa Rod. Lukta av pølser var det første som møtte Rod på Gardermoen. Siden hadde ikke pølsedufta sluppet taket. Norske turistveier er bombardert med pølser. Norge lukter pølse. Norge ligger på pølsetoppen i Europa.DET VAR i 1950 pølsemaker Leiv Vidar åpnet slakterforretning i Hønefoss. 25 år etter tok sønnen Arne Vidar over. Han ante ikke pølsefeberen som ventet der ute.{ndash}Jeg så potensial i markedet. Men jeg ante ikke hvor stort det skulle bli, sier Arne Vidar med en wiener i hånda. Det er dagens lunsj. Pølsemakerens sønn har gjort det bra. 1986 var omsetningen på 20 millioner. I rekordåret 2000 var omsetningen steget til 220 millioner. Det var før Statoil skiftet pølsemerke til Stabburet og Chefs, og omsetningen falt til 192 millioner. I bransjen gikk ryktene. Ifølge magasinet Convenience Fastfood skulle Stabburet ha betalt Statoil Detaljhandel, med kjedene ICA Express og Bil & Butikk, rundt 100000 kroner pr. butikk {ndash} til sammen 15 millioner kroner {ndash} for å selge inn seg selv og pølsene sine. STATOIL BEGRUNNET pølseskiftet med at de trengte en samarbeidspartner som har mer enn pølser å by på. Stabburet hadde både pizza og hamburgere, og den nødvendig kompetansen for det skandinaviske markedet.{ndash}Storpolitikk, sier Arne Vidar om kunden som forsvant.Pølsefabrikken har nå 100 ansatte, og er fortsatt ledende på bensinstasjons- og kioskmarkedet. I januar og februar i år solgte landets bensinstasjoner og kiosker 1,2 millioner flere pølser enn på samme tid i fjor. Men det er enda flere mager å mette. Leiv Vidars ledertroika har en plan:{ndash}Kvinner, sier pølsemakermester Arne Vidar.{ndash}Kvinner, sier administrerende direktør Morten Emanuelsen.{ndash}Kvinner, sier markedsdirektør Lars Ove Brenna.{ndash}Kvinner er definitivt et stort potensielt marked. Men da må vi tilby noe annerledes. Første skritt er kyllingpølsa, sier Morten Emanuelsen.I januar lanserte Leiv Vidar pølser med kyllingkjøtt og vegetabilsk fett. Den har hvitt kjøtt, er lengre og tynnere. I år har den stått for 20 prosent av pølsesalget på Shell. Men Leiv Vidar har ingen planer om holdningskampanjer for å øke pølsas status.{ndash}Det skal være litt forbudt. Alt som er litt forbudt, smaker godt iblant, forsvarer Arne Vidar.{ndash}Pølser er ikke verre enn mange andre ting. Men om vi begynner å imøtegå påstandene om at pølser er så farlig og usunt, er vi inne på en vei vi ikke klarer å styre eller stoppe.I etasjen under pølsesjefene er fabrikkens egen pølseskole. Hvert år går tre tusen pølseselgere på fabrikkens eget pølseakademi. To intense dager med teori og praksis.{ndash}Pølsene skal smile til kunden, sier pølserektor Kurt Sørensen. I hvit frakk peker han på smilebøyen til pølsene, som skal vendes ut mot kunden. Rundt ham står 13 pølsestudenter fra Rogaland og Buskerud. Snart uteksaminert med grunnfag i varme pølser. HARALD SOLHEIM ble ikke bare fradømt retten til å selge pølser. Blir dommen stående etter en ny omgang i retten til høsten, må han også betale 600000 kroner i erstatning til Bjørkheim Gjestetun, pluss saksomkostninger på over 50000. Bygdefolket har samlet inn 200 underskrifter for å beholde pølsesalget på Statoil-stasjonen. Men egentlig begynner Harald Solheim å bli lei av både pølsesnakk og salg. Den tidligere sjømannen liker seg best i servicehallen. {ndash}Da é noke knøtavesen med heile pølsesalget. Eg kan ikkje stå der med halvskitne never. Damene tar seg av pølsene. Men utan salg av pølser, slutta eg. Kundane blir meir forundra om eg er tom for pølser, enn bensin. {ndash}Spiser du pølser?{ndash}Å, ja. Eg tar meg ofta ei ostepølse med bacon når me har fisk til middag. Men da må du ikkje sei te kåno. Klarer du deg uten pølser? kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no