Pop jazzist

Den første singelen hennes het «Sånn lager man pop-plater». Nå, førti år seinere, kan du høre musikken til jazzdronningen Karin Krog (64) på diskoteker i Japan og over hele Europa.

{ndash}SÅ VISER DET SEG at noe av dette har vært hipt diskomateriale i Japan, sier 64 år gamle Karin Krog. {ndash}Disko?{ndash}Diskjockeyer har brukt det. Det er jo ganske rytmisk. Jeg visste at de drev på med det, men at det skulle bli to cd-er i Japan og Tyskland, det var jo litt gøy. At noen synes det er ålreit, det man har gjort for tretti år siden.Norges mest kjente jazzsangerinne gjennom tidene har tatt av seg de svære solbrillene, sånne med rødt glass som toner jevnt over i gult. Hun drikker te på Herregårdskroa, eller «Club 7-setra», som hun sier, og snakker om DJ-er, remixer og nye plater. Vi tar det kjapt: Denne uka kommer «Where Flamingoes Fly», en plate Krog har laget sammen med den unge gitaristen Jacob Young. Den blir hennes noenogtrettiende, tror hun. Hun har nettopp vært med på DJ Bobby Hughes\' plate. I høst venter to nye plateprosjekter. Så kan vi nevne en remix-tolvtommer fra engelske Herbert, og så er det altså disse tyske og japanske samleplatene. Plateselskapet Crippled Dick Hot Wax kalte henne nylig «The Scandinavian Lady of extremely cool vocal jazz». Sånne betegnelser er det blitt mange av siden hun debuterte i 1964, som den første norske jazzartisten som fikk gi ut solo-LP.«SENSASJONELL PLASSERING for Karin Krog. Topper lista i Down Beat,» meldte Dagbladet i 1969. Da Karin Krog ble kjent, var det særlig gjennom de årlige kåringene til verdens mest anerkjente jazztidsskrift. Det året Karin Krog vant, kom Janis Joplin på andre. {ndash}Ja, og mind you, dette var i jazzkategorien. Krog ser skeptisk ut. {ndash}Liker du ikke Janis Joplin?{ndash}Må jeg mene noe om henne?{ndash}Ja. {ndash}Det er ingenting i hennes musikk som treffer meg. Ja, det er vel det jeg kan si om den saken. Men den kåringen {ndash} det var fantastisk, det å vinne. Hvis man skal sammenlikne med en sportsprestasjon... Ja, det var topp det, asså. Kåringen forandret saker og ting hjemme i Norge. Det ble lettere å si hva hun drev med, i ei tid der det ikke var mer enn en håndfull folk som var jazzmusikere på heltid. {ndash}Det ble mer oppmerksomhet, da. Selv om mange ikke skjønte så mye mer. Det hjalp, særlig når\'u skulle presse på for at andre enn klassiske utøvere skulle få stipend. Da sto Jazzforbundet bak og dytta på. Karin Krog gjentar a-endelsen, nesten forbauset, og ser ned i bordet. {ndash}«Dytta.» He-he.For hun er vokst opp på Frogner, og sier «efter» og «lave mat». På Frogner var det ikke så mange som drev med jazz på 1970-tallet, og det var ikke noen vits i å mase med vestkantbakgrunnen. Kanskje det er derfor hun sier «dytta», «når\'u» og slutter setningene med «esse», særlig når hun snakker om musikk. {ndash}Språk er veldig mixed up for meg, esse. OSLO, 1955. Det er ikke flust med utelivstilbud, men to jazzklubber trekker et ungt klientell. Du har Big Chief Jazzklubb på Majorstuen. Et dannet ungdomssted uten alkoholservering, der selv Harald og Sonja kunne gå noen år seinere uten å bli mistenkt for utagerende festing. Denne kvelden er Karin Krog på det andre stedet som gjelder, The Penguin Club i Pilestredet. En gang mellom seks og åtte, før de åpner alkoholserveringen, går hun på scenen. Hun vet ikke helt hvordan det skjedde, men nå står hun der på scenen, og skal synge. Det er jam med Rowland. Rowland Greenberg, selve eneren i norsk jazz.{ndash}Det var et lite gjennombrudd. Det var store greier, med de profesjonelle musikerne. I salen satt Johs. Bergh, platesamler og jazzviter. Han likte det han så og hørte.{ndash}Ja, han gjorde vel det, da, sier Karin Krog og smiler.DE TO GIFTET SEG I 1957. Bergh og Krog, den fremste jazzeksperten og den største sangerinnen. Jazzmiljøet som vokste fram i Oslo på begynnelsen av 1960-tallet var sterkt preget av paret.{ndash}Det var mye musikk, interessante mennesker å treffe. Jeg hadde to små barn, og bytta på den ene ungen, og så bytta han på den andre ungen, også vasket jeg tøy og så var det jazz. Jeg hadde en veldig forståelsesfull mann som hjalp meg, som brant for musikken, så... Det gikk i jazz døgnet rundt. Johs. Berg var med på å arrangere Oslos jazzkonserter, og om kveldene inviterte han utenlandske storheter hjem til Frogner. {ndash}Der var Don Byas, Lucky Thompson, Dexter Gordon. Da sto jeg og kokte og lavde mat, da vet du. Det var veldig mye hygge. Hjemme i stua spilte de plater for yngre, norske musikere også. Jan Garbarek og Jon Christensen var mye hos oss. {ndash}Det var en veldig hyggelig tid. Det var mye plater å høre på, hjemme hos oss. Fra swing til bebop, trommeslagere og tenorsaksofonister. Min mann hadde alt dette. For vel et år siden døde Karin Krogs mann. Tredje oktober ville han blitt 70 år, og Oslo Jazzfestival holder minnekonsert i Konserthuset. {ndash}Vi holder akkurat på å styre med det nå. Vi skal inndele det i bolker, 50-tallet, 60-tallet, 70-tallet, forskjellige stilarter og veldig mange forskjellige musikere. Jeg håper det skal gå bra. Det blir rart. Han var et menneske som gjorde veldig mye for mange. Hun blir stille.{ndash}En av dem som medvirket til at denne musikken ble anerkjent. KARIN KROG BOR FORTSATT på Frogner, hun har hatt base i Oslo hele livet. I sommer har hun riktignok vært mye ute i båten sin. Der har også kollegaen og vennen John Surman ligget og slappet av, etter at de to opptrådte på festspillene i Nordland. Surman var pent akkompagnert av bølgeskvulp da han tidligere denne uka var på fjorden og fortalte om Krogs elektrobakgrunn. Når Karin Krog blir remixet i år 2002, er det egentlig en elektronisk sirkel som er sluttet. På sekstitallet tok hun selv i bruk de første elektroniske hjelpemidlene.{ndash}I 1967 ble jeg invitert til Hollywood. Det var orkesterlederen Don Ellis som ringte midt på natta. Han ville ha meg til å gjøre en plateinnspilling med hans storband, som var det nye store, the coming thing. Han eksperimenterte en del med nye taktarter og sånn. Og han brukte Ekkoplex. {ndash}Mm. Ekkoplex?{ndash}Lang reverb og sånne ting. Så, da jeg kom hjem til Norge, fikk jeg skaffet meg en sånn stor boks og eget sanganlegg. Og så møtte jeg Tom Oberheim i Los Angeles, som akkurat da hadde lavet en modulator. {ndash}En modulator?{ndash}Det er en liten maskin som forvrenger lyd. Miles Davis brukte det seinere, Chick Korea, Keith Jarrett. Det var veldig hipt på den tida, esse. Skal jeg skjenke litt te til deg? På den tida var dette i utkanten av det som var jazzmusikk. {ndash}Du vet folk, de er inne i båser. Karin Krog lager fire båser ved siden av hverandre med hendene. {ndash}Beveger du deg utenfor det, er det ikke alle som har fantasi til å være med. Det gjelder jo alle former for kunst. Å KOMME SEG TIL SVERIGE. Det var det største en norsk musiker kunne drømme om før Karin Krog. Etterpå var verden en mulighet. «Karin Krog flyr til USA for å lage plateopptak» lød en overskrift i Dagbladet i mars 1967. Hun var også den første norske artisten som ble stor i Japan. En av de første reisene var med Jan Garbarek. {ndash}Vi var i Polen og Tsjekkoslovakia, på festival. Vi fikk en del oppmerksomhet der. Det var første gang vår generasjon var ute av landet på den måten. Det var fantastisk å se østblokklandene på den tida. Tsjekkoslovakias innbyggere fikk tilgang på vestlig jazz ved å høre på radiostasjonen Voice of America.{ndash}De var helt sultne på den musikken. Men de hadde veldig bra musikere der, og de hadde festivaler som var sponset av staten. Så de brukte penger på kultur. Men nå har de ikke råd, etter det frie markedet. Det var noe godt ved det kommunistiske systemet også. Alle utenlandsturene har også påvirket Karin Krogs musikk, lenge før world music ble et begrep. I 1964 ble Krog fløyet inn i ørkenen ved Gaza for å underholde FN-soldatene. Som en annen Marlene Dietrich fikk hun god respons på sangnumrene og det lyse håret. Etterpå dro hun rundt og hørte musikk selv.{ndash}Jeg ble med til egyptere og palestinere og hørte på arabisk musikk. Det var en fantastisk opplevelse. De satt jo der med båndopptakerne og digget dette som vi digget jazzmusikk. Seinere dro jeg til India og hadde noen timer med en indisk sangerinne. Karin Krogs øyne glir opp til venstre.{ndash}Jeg hadde jobb i Hongkong for SAS, og kjente en fyr i Bombay som stelte i stand jazzfestival da jeg sa jeg hadde en stopover i India. Han fløy inn jazzmusikere fra Bombay og Calcutta. Så da ble den jazzfestivalen startet. Jazzyatra . Karin Krog smiler oppglødd.{ndash}Det ser ut som jeg skal en tur til India igjen, til høsten. Den samme festivalen eksisterer fortsatt.{ndash}HAR DE ALDRI TENKT DEM til revyen?Karin Krog er «ukas navn» i VG en lørdag i 1967. Journalisten har inntrykk av at jazz er en okkult musikkdyrkelse forbeholdt de få. At «Lerkefuglen», som han kaller Krog, likevel driver med denne jazzen, får heller være. Men man spør seg altså om ikke revy hadde vært et bedre valg, når hun nå først er så flink til å synge.{ndash}Det er som min far sa: «Når du først skal drive med musikk, kan du ikke gjøre noe som selger?» Jeg var jo nødt til å gjøre noe kommersiell musikk for å få lov til å holde på med det jeg ville. Jeg spilte jo inn noen forsøk på popsingler. Den første singlen var til og med en slags bruksanvisning: «Sånn lager man pop-plater», var tittelen.{ndash}Det de spilte inn på den tida var norsktoppen og kommersiell popmusikk. Det var vanskelig å gjøre noe annet. Norsk jazz, det var jo helt usalgbart. Så det var en kamp, det der. Karin Krog hadde forsøkt i flere år å få spille inn plate, da Rolv Wesenlund tok grep.{ndash}Den første LP-en spilte jeg inn i 64, og da hadde jeg akkurat gjort den popplaten først. Wesenlund var innspillingssjef på Phillips. Han var jazzinteressert, og overbeviste sjefene om at vi kunne gjøre dette her. I stereo. Seinere kom Krog til Arne Bendiksen. Krog fikk spille inn pop og jazz annenhver gang. Arne Bendiksen var all right sånn.{ndash}Uten å gå på akkord med meg selv. Det var forsvarlig musikk å gjøre, esse. SOMMEREN 1969. REVYTEATERET Edderkoppen hadde ferie, men i lokalene skjedde det noe helt nytt, noe som fortsatt kan få tårene til å piple fram i øyekroken på dem som var der. I to måneder var Einar Schanches revy blitt til Karin Krogs jazzkjeller. Ti kroner for medlemmer, femten for turister. De første to ukene var Jan Garbarek, Terje Rypdal, Aril Andersen og Jon Christensen på programmet.{ndash}Det var ingenting som skjedde i Oslo om sommeren. Så vi satte i gang, og det ble en kjempesuksess. Innerst var det et mørkt rom hvor alle var stille, sier Karin oppglødd. {ndash}I den teatersalen, der vi spilte, var det ikke noe snakk eller noen ting. Der var det bare musikk. Skulle du snakke og drikke, måtte du gå ut i foajeen. Norske jazzklubber er jo en forferdelig greie, egentlig. Folk sitter rundt et bord, får seg noen drinker, og så synes de at de bør snakke sammen. Selv i dag er det ingen seriøs scene for denne formen for musikk. Ja. Standupkomikerne har denne Scene West. Men jazzmusikerne har ikke noe sånt, i en så stor by som Oslo. Enten er det Herr Nilsen eller Blå. Og på Blå er det jo aldersgrense oppad, sier Krog og smiler. {ndash}Det begrenser seg til en viss kategori. Og... jeg mener. Det er jo ikke så fantastisk der. Hvorfor kaller de det jazzklubb når det ikke er det? Jeg savner et sted som vanlige folk kan gå, folk som ikke føler seg vel på en pub, kanskje på grunn av røyk og damp, som har lyst til å sitte behagelig. Vi får håpe at det blir noe i framtida. KARIN KROG SYNES norske festivalarrangører er for opptatte av kommersielle musikere fra USA når de setter opp programmene sine. {ndash}Jeg synes festivalarrangører har et ansvar overfor norske musikere. Dessuten {ndash} hvis du kaller det jazzfestival, må det være jazzmusikk, synes jeg. Det virker som alt sammen skal inn på jazzfestival. {ndash}Paul Simon?{ndash}Ja! Og Bob Dylan. Kan de ikke spille konserter andre steder?{ndash}Hørte du Paul Simon i Molde i år?{ndash}Nei. Jeg var der, men jeg gjorde noe annet. I ren protest, he-he. Jeg har ikke noe imot Paul Simon, jeg. Men det er ikke jazzmusikk. Det er jo rytmisk musikk, men... De trekker inn all annen musikk i jazzens navn.{ndash}Så kanskje jazz fortsatt er vanskelig å forstå for folk flest? {ndash}Ja, men det er som Miles sa: «Jeg har brukt mer enn tjue år på å utvikle min spillestil. Skal du gjøre krav på å forstå den i løpet av fem minutter?»{ndash}Har norske myndigheter blitt flinke nok til å ta vare på jazzen?{ndash}Det kan jo bli bedre. Vi får sette vår lit til kulturministeren vår, he-he. {ndash}Tror du hun...{ndash}Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ikke hun har noe særlig forhold til jazz. {ndash}Hvorfor er jazz så viktig, da?{ndash}Nei, det er kanskje ikke så viktig. Det er viktig for noen, men det er jo en minoritetsmusikk. Jeg liker veldig godt klassisk musikk også. Den greier seg heller ikke på egen hånd. Den må også støttes. Så... Men alt kan ikke være fotball, heller. KANSKJE DEN MEST LEGENDARISKE plateinnspillingen Karin Krog har gjort, var samarbeidet med Dexter Gordon. «Some Other Spring» ble spilt inn i Oslo i 1970, og fikk Grammy i Japan. {ndash}Han var jo kjempestjerne. Det var fantastisk å få gjort. Det var en lang prosess, for han hadde sonet en dom for narkotika i Paris, så han fikk ikke slippe inn i Norge. Vi sendte søknad på søknad, og til slutt så fikk vi... årna det. Karin Krog ler. {ndash}Vi fikk ikke tillatelse, vi bare gjorde det, og det gikk bra. {ndash}Du skulle jo ikke ha mer enn noen gram marihuana i lomma for å bli fengslet. Jeg husker en ivrig journalist som liksom skulle rense opp i miljøet. Artikkelen kom ut i Sunnmørsposten med overskriften «Det er dop på Molde-festivalen». Det ble fullt kaos, politiet, festivalstyret. Men det var fryktelig uskyldig i forhold til hvordan det er i dag. Det var vel så vidt det var noen som røykte marihuana blant de besøkende musikerne. {ndash}Inhalerte du?{ndash}Nei, jeg gjorde ikke det, du. Jeg hadde et snev av tuberkulose i min barndom, så far var alltid etter meg, og advarte mot røyking. Jeg begynte aldri å røyke, og da kan du ikke røyke marihuana heller, vet du. Det ville bare blitt host og hark. Ingen psykedeliske substanser heller?{ndash}Nei. Jeg er jordnær. Det holder lenge med et glass champagne for meg, takk. {ndash}HAR DU FÅTT DEN? spør Karin Krog og drar fram den nye cd-en av bagen, en akustisk plate med bare vokal og gitar. {ndash}Og den? Dette er elektronisk musikk. Hun har en bunke av dem med seg, nye og gamle Karin Krog-utgivelser. {ndash}Jeg eier mye av dette her selv, skjønner\'u. De gamle tapene. I tillegg til å være Norges mest kjente jazzsangerinne, har Krog vært en effektiv forretningskvinne. Hun har kjøpt opp alle de originale innspillingene hun har gjort. De ligger i kjelleren og leies ut til hippe japanske plateselskaper ved behov. {ndash}Hvis du har gjort en plate, blir den kanskje ikke gitt ut igjen, innspillingen ender opp på et lager. Jeg har leaset ut tapene mine. Det har gjort meg i stand til å kjøpe mer av materialet. Så nesten alt av det jeg har gjort, eier jeg selv. Krog driver selskapet Meantime Records, og sørger for at alt hun har spilt inn, er tilgjengelig i butikken.{ndash}Jeg synes det er artig at det lever, ikke står og støver ned. Nå slipper jeg å spørre noen om å gi ut platene mine på nytt. Det synes jeg er veldig all right. Nå har jeg holdt på en stund, er litt inne i bransjen. Det er all right å kunne holde på med dette selv, skrive kontrakter, og sånn. Også er det ganske interessant, synes jeg. Jeg har kanskje brukt litt mye tid på det, men jeg tror det er verdt det. Man kan ikke bare være finkunstner i våre dager. Det er viktig for en utøver å kunne ta hånd om business. «Karin Krog er profesjonell til fingerspissene når det gjelder å ta vare på sin egen karriere,» mener jazzkjenner og venn Knut Borge. I tillegg til å ta hånd om businessen, har Krog oppdratt døtrene Tine og Dot og vært husmor. {ndash}Det er jo arbeid å ha barn. Og man skal gjøre husarbeid. Så det har tatt sin tid, det. Og så har jeg barnebarn, jeg prøver å være god bestemor også.{ndash}Spiller du jazz for dem?{ndash}Jeg prøver jo å utdanne dem litt. Men den eldste er nok mest opptatt av hip hop. Og breakdance. Det er jo sånn det er. Den kommersielle verden innretter seg rett på barn og tenåringer. Har du begynt å se at det er noe annet enn det? Har du begynt å utvikle deg innen musikk? spør Karin.{ndash}Hm? Tja...{ndash}Det er jo ikke noe galt i å være kommersiell, heller. Hvis det er bra. Det er det som teller. simen.ekern@dagbladet.no