Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Populær Frogner-frue

Café Elise har det gode miljøet og den gode servicen, men må skjerpe seg på råvarene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  JØSS, FOR ET MYLDER. Kafeen må gå så det griner, erklærte Fredag, som insisterte på å sitte «ute» under glasskuppelen. Robinson hadde allerede plassert seg innendørs i det intime lokalet på Frogner da Fredag, lett forpustet, ankom litt for seint. Men lenge nok til at Robinson hadde gledet seg over det trivelige, familiære miljøet i den lille restauranten. Veggene er dekorert med postkort og bilder fra fortidas Oslo og Kristiania, blandet med stikk fra middelhavsland. Den gyllengule brystningen understreker det hjemlige.

-  Gå\'kke an å sitte inne her, brysket Fredag seg. -  Vi kan jo oppleve selve gatemiljøet ute også.

Og slik ble det. Kelneren så stort på at vi flyttet og bød på varm service. Raus og fri for affekterte fakter man ofte møter på gourmetrestaurantene.

-  Som å være i en søreuropeisk by på en liten familiekafé, mente Fredag, som hadde hørt nydelige anbefalinger av stedets scampiforrett i hvitløksaus og bestilte det til begge.

-  Smak på det varme brødet og aiolien først, smattet Robinson. -  Nydelig.

Kelneren kom med husets vin, en Cappella til 240 rimelige kroner.

MENS VI VENTET på forretten, nøt vi gatelivet mellom staselige bygårder fra 1890-åra i fasjonable Elisenbergveien.

-  Det er ikke mange som går forbi, alle vil inn hit, ser det ut til. Godt at vi bestilte bord, sa Robinson, som kunne konstatere at kafeen tidlig på kvelden var stappfull, tydeligvis av mange stamgjester som godgjorde seg til rimelige priser.

-  Et supert sted å gå før eller etter en film på Gimle, eller hvis du bor i strøket og ikke gidder å lage middag selv.

-  De grillede scampiene er fantastiske, de smaker hjemmelaget kjærlighet. Sausen er noe av det beste jeg har smakt. Så langt full pott, smasket Fredag.

OG SÅ KOM hovedrettene. Marinert lammelår til Fredag, sjøtunge til Robinson.

-  Men nå er det slutt på lovordene, snerret Robinson.

-  Denne sjøtunga har aldri vært i nærheten av fritt liv i havet. Dette er dypfryst oppdrettsfisk, er det ikke fra Vietnam den kommer? En fornærmelse mot den edleste av alle fiskesorter.

-  Jeg skjønner at du blir hissig, sa Fredag, som flere ganger forsonende prøvde å smake på sjøtunga. Men nei.

-  Og så rekene da, billigste sort og ihjelkokt, freste Robinson.

-  Du må ikke tro at det står bedre til her, svarte Fredag.

-  Jeg tror jaggu meg det er pommes frites-krydder i den bakte poteten, og salaten får du bedre på 7 Eleven.

-  Riktignok er porsjonene rause, men det minner mest om veikro-mat, murret Robinson.

-  Det marinerte lammekjøttet er helt greit, men det passer ikke med isbergsalat, mais fra boks og den umiskjennelige Rimi-tomaten på en spansk restaurant. Kjedelig!

-  Jeg tror stamkundene må vite noe som vi ikke vet, lurte Fredag på.

-  Vi hadde sikkert kommet bedre ut ved å velge blant de mer spanske rettene. Bacalao for eksempel.

-  Til dessert tør jeg ikke annet enn å ta noe spansk, svarte Robinson.

Og det ble det på begge: Katalansk eggekrem med brent karamell.

-  Minner om crème br{lée, men denne er jo kald. Og den syntetiske kremtoppen, sikkert fra sprutetube, er bare å vippe vekk.

-  Da blir det straks så meget bedre. Godt.

-  MEN UANSETT: De må skjerpe seg på råvarene her. Det er åpenbart at kafeen er populær og har et stort besøk. Men kokken og co. må ikke la det bli en sovepute.

-  Alt annet er så bra her. Stemningen, summingen fra de andre bordene med nær prat og små latterbrøl fra gode venninner, det myldrende livet, ute og inne. Og ikke minst den avslappede trivelige kelneren.

-  Derfor er det desto mer trist med slappe råvarer. Café Elise har potensial til å nå til helt topps. Særlig hvis de legger seg enda mer på spansk meny. Nå har de bare tatt en spansk en.

-  For dette var ikke noe å sette tenna i tapeten og hæla i taket for, avsluttet Fredag og tok den siste slurken av husets rødvin; Marques de chivé - som kan anbefales.

robinson&[email protected]