- Porno gjør meg kåt og kvalm

Feminist og NRK-programleder Helle Vaagland (37) har sluttet med porno, men omgir seg gjerne med nakne menn.

- Damer har alltid vært nakne. I kunsten og andre steder. Nå må menn kjenne på den sårbarheten det gir. Få av dem klærne, så kan vi stå der i trusa sammen og forstå hverandre bedre.

Helle Vaagland har svart sminke rundt øynene og et underfundig smil.

- Unge menn viser fram tissen sin i kunsten. De gråter på video, eller de gjør begge deler. Kanskje er mannen i krise. Han sliter litt.

Hun gjør et mislykket forsøk på å kneppe ermene på dresskjorta, mens fire nakne menn vandrer rundt henne. Åstedet er Kunstakademiet i Oslo.

I forrige uke var Helle å se som programleder for første gang på NRKs kulturprogram «Safari». Kritikkene var gode. Morgenbladet mener hun har stjernekvaliteter.

Første program handlet om mannen. Og om kunst.

- Det er bra at menn begynner å snakke om kjønn, så får de heller få lov til å syte litt om hvor vanskelig alt er. Menn er blitt villige til å ta på seg offerrollen. Noe må ha skjedd, og jeg lytter gjerne. Menn er blitt nakne i reklame også. Velkommen etter, sier jeg. Nå kan dere se hva vi har slitt med. Sett i gang å rope nei.

Helle Vaagland er selvutnevnt feminist, forfatter av boka «Heia Mamma», medredaktør for «Råtekst» og har i de siste seks åra vært vaktsjef i «Store Studio» på NRK. Så fikk hun tilbud om programlederrollen og tenkte at dette må prøves. Hun har en hang til det tabloide, derfor kunne du se både kunstslåssing og blotting i hennes første «Safari». Derfor vil du seinere få se et helt program viet mote, et intervju med Stella Vine - portrettmaleren som gikk så opp i jobben at hun ble kokainavhengig da hun malte Kate Moss. Og et klipp der kunstfotografen Nan Goldin råkliner med en forbipasserende, ukjent kvinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Porno gjør meg kåt og kvalm

- Jeg tror ikke det er fare for at vi skal bli Dorthe Skappel av den grunn.

I «Safari» ble det vist et klipp av en kunstner som onanerte rett i kamera.

- Han gjorde bare det pornostjerner gjør. Men for å si noe kritisk: Skal det forbys? Jeg mener at det er livsfarlig å forby ting bare fordi man ikke liker det.

Hun mener også at de kvinnene som tør å snakke høyt om porno, entydig fordømmer den. Resten tier stille. At feminister ikke har villet prøve å forstå hvorfor vi har porno.

- Det er ikke så enkelt. Vi kan ikke forkaste ideen om porno. I teorien er porno framstilling av sex med det formålet å gjøre noen opphisset. Jeg kan ikke se noe galt i det. Men det igjen betyr ikke at porno er uproblematisk. Det meste av pornoen er på menns premisser, og framstiller kvinnen som kjip eller døll.

Hun bruker det ikke selv. Ikke nå.

- I en periode bestemte jeg meg for å finne ut hva det var. Da måtte jeg oppleve å bli kåt eller kvalm eller begge deler samtidig. Det kunne være ubehagelig og konklusjonen min er at det finnes mye kjip porno, men å forby det er helt uaktuelt.

Hun ler.

- Nå bruker jeg Vogue som porno.

En sjokoladebit forsvinner inn i munnen, mens hun mumler noe om gleden ved å spise sjokolade til frokost. Helle tenker på hvorfor hun ble feminist. Sånn utad.

- På et tidspunkt kommer kjønn i veien. Jeg hadde følt det lenge. Mens jeg var promobabe i et plateselskap, for eksempel. Egentlig et absurd navn for plateselskapets informasjonsmedarbeider. Alle promobabene var jenter, produksjonssjefene var menn og det virket umulig å klatre oppover i systemet. Eller i Oslos rockemiljø, der alle gutta spilte i band, mens jentene var kjærester og aldri startet band selv.

Da Helle begynte på Journalisthøgskolen kjente hun et sug etter feministiske tanker, og da den svenske boka «Fittstim» kom ut var de en gjeng jenter som kastet seg rundt. Endelig var det noen som skrev om det de hadde tenkt. Før de hadde lest så mye som en side av svenskenes antologi fikk de kontrakt med Aschehoug, og i løpet av sommeren 1999 ble boka «Råtekst» skrevet. Redigert av Helle og Hilde Charlotte Solheim.

Det var da hun skjønte at konflikter er bra. Boka fikk mange til å steile. Noen mente den var pinlig og selvsentrert, andre applauderte.

- Hvis man først gir ut en debattbok, skal man være glad når noen gidder å debattere. Første gang er det litt sjokkerende. Nå trives jeg med storm. Det er ikke så farlig. Da «Heia Mamma» kom, ei bok jeg er veldig stolt av, ble vi beskyldt for å være sytete og navlebeskuende. Som programleder er det sikkert mange som vil mene noe om meg. Irritere seg over meg. Kanskje fordi jeg har langt, lyst hår. Det er noe jeg bare må tåle.

Dessuten liker hun å provosere. Litt i hvert fall. Hun kaller seg barnslig trassig og skylder på et år på kostskole.

To enorme ringer pryder fingrene hennes. Hun kaller seg pyntesyk, og skyller på den samme kostskolen.

Det var i Kenya. Helle var elleve år. Mor og far jobbet i Fredskorpset og familien på fire hadde flyttet langt inn i bushen. Noen europeiske nabogutter fortalte om den fantastiske kostskolen de gikk på, og Helle maste seg til å få gå der.

- Jeg husker jeg tenkte at her gjelder det bare å overleve. Det var fysisk avstraffelse, det var jogging hver morgen klokka sju, det var forbudt å pynte seg, og dama som passet på jentene, terroriserte oss. Hun satte oss opp mot hverandre og fikk daglig noen til å gråte. Jeg drømte om alle smykkene jeg skulle ha på meg når jeg var ferdig med det året.

Siden har hun ikke klart å få smykkene store og dinglende nok. Og hun er i overkant opptatt av å bestemme alt selv.

Da Helle hadde sin siste dag på gymnaset satte hun seg på et tog til Oslo, uten engang å vente på vitnemålet. Det var i Oslo det spennende skjedde. Helle virret rundt.Tok noen strøjobber. Bodde i kollektiv. Laget noen musikkvideoer. Før hun fant ut at hun måtte skjerpe seg. Og ble journalist.

- Når du først har begynt å tenke feministisk, går det aldri bort igjen.

Hun lar seg fotografere.

- Det er synd at noen driver kjønnskrig. Som feminist er jeg opptatt av ikke å gå i den fella. Ikke legge skylda på menn. Vi trenger hverandre. Vi skal fortsette å lage barn sammen.

Selv lever hun sammen med sine tre gutter, to små og en stor, og mener likestilling hjemme er en utfordring. Før barna kom sorterte hun ut sin egen skittentøyvask og lot samboeren ta seg av sine egne klær. Nå kjemper hun imot trangen til å rydde og ta ansvar for husarbeidet.

- Hvis vi ikke deler på det, blir jeg bitter og sur. Jeg er tilhenger av slagordet «det private er politikk». Menn begynner å teste ut feministiske strategier, som å være private. Å snakke om hvem som skal passe barn, er både privatliv og politikk. Menn er blitt spilt utover sidelinja hjemme, og nå må kvinner gi fra seg noe av makta der.

Hun tar på seg en nyinnkjøpt pels. Den er funnet på et loppemarked i Berlin og lukter vondt, men er så kul at det kan hun ikke bry seg om.

- Jeg er mer opptatt av klær enn nakne mannskropper. Men jeg likte å ha dem rundt meg. Som accessoirer. ■

rak@dagbladet.no