Praha

Tre dager i uka presenterer vi en by fra reiseguiden «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

Prahas monumentale og stemningsfulle bebyggelse er en arv fra tiden da denne byen var kulturens høyborg i Mellom-Europa. Bykjernen er kompakt, og den sjarmerende gamlebyen er med sitt mylder av travle torg og trange smug som skapt for spaserturer. Den eldre arkitekturen er en blanding av romansk, gotisk, renessanse, barokk og rokokko. Siden kom jugendstilens bølgende linjer. Det meste av bebyggelsen er bevart, urørt av krig og naturkatastrofer. Praha er kjent for sitt rike musikkliv. Konsertbilletter selges overalt, og det er mye å velge i, enten man foretrekker opera, klassisk, jazz eller rock. Byens 500 restauranter, minst like mange vertshus, og utallige kafeer, barer og vinstuer gjør også Praha til et hyggelig reisemål i hjertet av Europa.

    Historie
Da de første menneskene trengte inn i Europa, sto elvene som hindringer for ferdselen. På noen steder var det mulig å krysse elvene. Ved slike vadesteder vokste det frem bosetninger som siden ble til byer. Praha ved Moldau, eller Vltava som den heter på disse kanter av Europa, har siden de eldste tider vært et slikt knutepunkt på handelsveiene i Mellom-Europa. De første skriftlige kildene som omhandler byen, stammer fra 900-tallet, da Praha var residensby for Böhmens første herskerdynasti. Allerede på denne tiden lå kongeborgen på Hradcany-høyden, mens selve byen, med handelsmenn og håndverkere, lå på den andre siden av elven. På 1300-tallet, under keiser Karl 4., ble Nové Mesto, den nye by, grunnlagt. Mange praktfulle bygninger ble reist. Praha fikk Mellom-Europas første universitet og vokste frem som et politisk og kulturelt sentrum i det tysk-romerske rike. I 1918, ved oppløsningen av keiserriket Østerrike-Ungarn, ble Praha hovedstad i den nye staten Tsjekkoslovakia. Annen verdenskrig førte igjen til et skifte, denne gang av politisk art, da landet ved slutten av krigen falt inn under Sovjetunionens maktsfære og således havnet på den røde siden av jernteppet. Landets myndigheter forsøkte å lempe på kommunismen med forsiktige reformer. Folket krevde frihet. Det ble studentopptøyer. I august 1968 fikk reformene og demonstrasjonene en brå slutt da byen ble inntatt av sovjetiske panserstyrker. Da Sovjet ramlet fra hverandre på begynnelsen av 1990-tallet, opplevde Praha en ny vår med liberalisme og åpning mot vest. De politiske omveltningene førte samtidig til at byen ble hovedstad for et mindre landområde, da Tsjekkoslovakia ble delt i Tsjekkia og Slovakia.
    Karlsbroen
Karlsbroen binder sammen to av Prahas mest sjarmerende bydeler: området nedenfor Prahaborgen, Malá Strana og gamlebyen Staré Mesto. Broen har navn etter Karl 4., som før byggingen ble påbegynt konsulterte en astrolog for å forhøre seg om det beste tidspunkt for nedleggelse av grunnsteinen til broen. Astrologen kom opp med tallene 1-3-5-7-9-7-5-3-1, og byggingen ble påbegynt i 1357, den 9. i den 7. måned, presis klokken 5.31. Broen er stengt for biltrafikk og alltid full av folk som sakte manøvrerer seg frem mellom gateselgere og musikanter, fotograferende turister og folk som bare er der fordi Karlsbroen er stedet hvor man møtes. Midt på broen står Johannes fra Nepomuk, den eldste av broens noen og tjue statuer. Nepomuk er presten som ble byens helgen. I 1393 ble han arrestert, torturert og kastet utfor broen fordi han ikke ville røpe for kongen hva dronningen hadde skriftet for ham. Legenden forteller at stjerner samlet seg over stedet hvor han druknet, og derfor blir han alltid fremstilt med en stjernekrans om hodet. Under statuen er et bronserelieff som viser Nepomuk bli kastet i elven av kongens soldater. Nepomuk er blankpolert. Ofte er det kø av mennesker som vil stryke ham på magen. Det må gjøres for å være sikker på å få vende tilbake til Praha.
    Prahaborgen
Prahaborgen, hvor Tsjekkias konger har hatt sin bolig, ligger på Hradcany-høyden. Det befestede området fikk sin nåværende utforming under dronningen Maria Theresa i tiden da Tsjekkia hørte inn under det østerrikske imperium. Nå som kongehusets tid er forbi, huser borgen bolig og kontorer for den tsjekkiske presidenten. I sentrum av Prahaborgen ligger St. Vitus-katedralen. Det gotiske kirkebygget ble ferdig først i 1929, seks hundre år etter byggestart. Spesielt severdig er de praktfulle glassmaleriene som fyller katedralen med mangefarget lys når solen skinner fra klar himmel.
    Den gylne gate
Prahaborgens mest sjarmerende gate er Zlatá ulicka, mer kjent som Golden Lane. Opprinnelig var det kongens livvakt som bodde i gaten. Siden ble det gullsmedenes gate. Det hersker imidlertid tvil om hvorvidt navnet, Den gylne gate, kommer fra gullsmedene eller fra alkymistene som ble ansatt av keiser Rudolf 2. for å produsere gull til en slunken statskasse. Vinteren 1916 bodde Franz Kafka i hus nr. 22. Som resten av de små husene er også nr. 22 omgjort til utsalg av postkort og suvenirer. I huset ved siden av leder en trang trapp opp til Obranná chodba, en av festningsmurens forsvarskorridorer. Den mørke korridoren er dekorert med rekker av gamle spyd, sverd og skjold. I enden av korridoren finnes et rekonstruert torturkammer.
    Bøddelsverdet i Praha
Blant Prahaborgens museer er de historiske samlingene i Lobkovicky palác de absolutt mest interessante. Foruten kopier av de bøhmiske kroningsjuvelene kan man her se sverdet til Jan Mydlár, Prahas mest beryktede bøddel. Jan Mydlár var kjent for å hogge som en giljotin. Ett eneste hogg var nok for å skille den dømte av med hans hode. I 1621 demonstrerte han sine ferdigheter ved å kappe hodet av 24 protestantiske tsjekkere med like mange sverdslag.
    Gamlebytorget
Torget i gamlebyen, Staromestské námestí, er byens vakreste plass. De fleste bygningene rundt plassen har barokkfasader som ser ut til å stamme fra det 18. århundret. Bak fasadene skjuler det seg langt eldre bygninger. Midt på plassen står Jan Hus-monumentet. Jan Hus var en av forløperne for reformasjonen. I 1415 ble han erklært for kjetter, bannlyst av kirken og brent på bålet. Monumentet ble avduket på 500-årsdagen for hans død. På rådhusveggen i et hjørne av plassen er Det astronomiske ur. Viserne på de to urskivene fra middelalderen viser tiden og solens gang gjennom stjernetegnene. Uret bør sees når klokken slår tolv om formiddagen. Da kommer de tolv apostlene ut, de bukker og forsvinner tilbake inn gjennom den mekaniske døren. Mellom turistene som samles foran Det astronomiske ur, står menn og kvinner med plakater der de reklamerer for byens forskjellige konserttilbud. Lønnen er lav og arbeidstiden lang, og det er ikke uvanlig å se en eller flere duppe med hodet mens de støtter seg til sine plakater med bilder av kammerorkestre i 1700-tallskostymer. Spisestedene på torget tar seg godt betalt, og flere av dem opererer med forskjellige priser alt etter hvor man sitter. I de trange smugene omkring plassen er det mange rimeligere spise- og drikkesteder. Flere har tradisjoner tilbake til middelalderen. Et av disse gamle stedene er U Zelené Záby, hvor bøddelen Jan Mydlár gikk og drakk seg full etter vel utført jobb. Slavia var stamkafé for Václav Havel og byens intelligentsia.
    Annet av interesse Tyn-kirken er sognekirke i Gamlebyen. Hoffastronomen Tycho Brahes grav befinner seg inne i kirken. Politimuseet (Muzeum Policie) viser gjenstander, etterforskningsteknikker og våpen som neppe ville blitt tillatt brukt av norsk politi, for eksempel en pistol innebygd i en hanske. Smetana-museet (Muzeum Bedricha Smetany) har musikkinstrumenter, noteark og brev fra Smetana, som med komposisjoner som Moldau bidro til å fremme tsjekkisk nasjonalisme. Mozart-museet (Bertramka) har Mozarts cembalo, en lokk av hans hår og andre Mozart-minner fra tiden han bodde i huset der han har fått sitt museum. Det nasjonale tekniske museet (Národní Technické muzeum) har en utstilling som omfatter mer enn 500 kjøretøyer, gamle fly, klokker og ur, fotoapparater osv. Den jødiske kirkegård i den nordlige delen av gamlebyen ble grunnlagt på 1400-tallet. Det er anslått at 100 000 mennesker ligger gravlagt under gravplassens 12 000 gravstøtter. Tårnet på Petrín-høyden er 60 meter høyt og laget som en kopi av Eiffeltårnet i Paris. Biblioteket i Strahov-klosteret har over 130 000 gamle bøker, deriblant 2500 bøker fra før 1500. Selve biblioteksalen er blant de vakreste i Europa. Museum for tsjekkisk glass (Muzeum Ceského skla) holder til i et av de historiske husene ved gamlebyens torg.
    (Utdrag fra «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem)
Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: Roma.

Alle foto: Scanpix