SLIK LØD DET DA Billy Carter gikk bort i 1988: Billy Carter er død, 51 år gammel, han var president Jimmy Carters drikkfeldige slabbedask-bror hvis alkoholgjennomtrukne verandastol-kommentarer fra peanøttlandbyen Plains, Georgia, skapte pinligheter i Det hvite hus.
Nekrologsjangeren rendyrkes i engelskspråklig presse, der de slett ikke leverer glansbilder av levde liv. Og leserne elsker siste nytt om de døde. Hvorfor? Det er det forfatter og nekrologskriver Marilyn Johnson utforsker i boka om nekrologer, «The Dead Beat. The perverse pleasures of obituaries.»
FOR DET ER KANSKJE NOE MORBID over vellysten man føler når man leser om ukjente menneskers liv. For eksempel om kvinnen som fikk Alzheimer tidlig, som hadde en ektemann som bestemte seg for at hun skulle leve et så normalt liv som mulig. Og om kvinnen som ble forelsket i sin kvinnelige tae kwon do-trener, og ektemannen til treneren også, og flyttet inn hos dem. Vanlige liv kan være uforglemmelige.
For eksempel livet til den 95-år gamle kvinnen som døde etter et kort sykeleie. 24 år tidligere krabbet hun ut av et flyvrak på Kanariøyene. Hun overlevde en av historiens mest fatale flyulykker.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
