- Pressen har tegnet en karikatur

Dagbladet tar feil om USA og Iran.

Dagbladet skrev på lederplass 6. desember at Bush-administrasjonen har fått verden til å frykte at USA skal gå til militært angrep på det iranske atomvåpenprogrammet. Ifølge Dagbladet skyldes dette de «krigerske uttalelsene» Bush skal ha kommet med tidligere i høst. Utenriksreporter Halvor Elvik skrev 5. desember i Dagbladet at den nye amerikanske spionrapporten om Irans atomvåpenprogram «undergraver president George Bushs krigshissing mot Iran». Bush sa at hvis Iran fikk et atomvåpen, ville det kunne utløse Den tredje verdenskrigen.

Hvis vi skal ta Dagbladet og andre nyhetskilder i Norge seriøst når de skriver slike ting, så må det bety at benevnelsen «krigshissing» ikke betyr det samme som det gjorde før. For det har seg nemlig slik at Bush har aldri truet Iran med krig – men har hele tiden advart om at USA ikke vil tolerere et Iran med atomvåpen. Er Bush alene blant verdensledere om det? Overhodet ikke.

Amerikanske og europeiske diplomater har samarbeidet gjennom FN for å stanse Irans atomvirksomhet. Grunnen til det er at det er flere enn bare Bush som frykter at Irans atomprogram er til noe annet enn sivile formål. I en pressekonferanse med Israels statsminister i sommer snakket Bush om seriøse konsekvenser for Iran hvis de ikke etterfulgte FNs krav. Hva slags konsekvenser? Økonomiske sanksjoner – han nevnte ikke militære konsekvenser med et eneste ord.

Dette er i sterk kontrast til retorikken Bush brukte mot Irak, hvor han i en tale til FNs generalforsamling begynte en rekke utsagn med «Hvis det irakiske regimet ønsker fred …» Der Bush truet Irak med klare ord fremfor hele verden, har han ikke truet Iran en eneste gang med et militært angrep. Hvis han har det, så har den velkjente krigshisser Hillary Clinton også gjort det. Hun har i likhet med Bush sagt at USA ikke kan avskrive bruk av militære midler hvis det er den eneste måten å stanse at Iran får atomvåpen.

Pressen har tegnet en karikatur av den amerikanske presidenten som en krigshisser. Senest i september var Dagbladet og andre aviser ute med oppslag om at Bush forberedet krig mot Iran. Disse historiene baserte seg på uttalelser fra en såkalt forsvarsanalytiker, Alexis Debat. Men like etterpå ble Debat avslørt som en løgner og bedrager. Han hadde blant annet publisert et intervju med presidentkandidat Barack Obama i et fransk ukeblad som aldri hadde funnet sted. Norsk presse fortalte aldri sine lesere om Debats manglende troverdighet. Hans historie passet fint med karikaturen.

Så hvem sin skyld er det egentlig om verden frykter at USA skal angripe Iran? Etter fire år med advarsler om en krig mot Iran, så har vi fremdeles tilgode å se et eneste skudd. Er det Bush som er krigshisseren, eller er det mediene? Vi vet da alle at krig, eller muligheter for krig, er god butikk for mediene. Mediene lever av å dekke konflikter, om de så må pynte litt for å skape de selv. Siden amerikansk etterretning gav ut rapporten sin på mandag har det vært manglende fokus på det faktum at de faktisk har konkludert med at Iran har et atomvåpenprogram. Iran har aldri innrømmet at de har et atomvåpenprogram, så hvis vi plutselig skal stole på etterretningsorganene som bommet på Saddams masseødeleggelsesvåpen, da har Iran egentlig et stort forklaringsproblem. Mediene har lagt stor fokus på at Iran skal ha lagt dette programmet på is i 2003, eller «avsluttet» programmet, selv om etterretningsrapporten sier at de er bare middels sikre på at programmet ikke er gjenoppstartet.

Helt ute av bildet i norske medier er også grunnene til hvorfor Iran skal ha innstilt atomvåpenprogrammet sitt i 2003. I 2003 invaderte USA nabolandet til Iran, klarte å overtale Libya til å gi opp sitt atomvåpenprogram, og avslørte med det samme en hemmelig svartebørs for atomteknologi drevet av en pakistansk atomforsker, A.Q. Khan. Khan spredte teknologi og deler for atomanlegg til Nord-Korea, Libya, og Iran – mens Iran enda ikke hadde annerkjent at de hadde et atomprogram i det hele tatt. Iran ble bokstavelig talt tatt med buksene nede, og det kan ha vært dette som førte til at de med en gang satt atomvåpenprogrammet på vent. Men det er fire år siden.

I 2005 fikk Iran en ny president, Mahmoud Ahmadinejad, som har tatt en langt hardere linje mot USA og Israel enn forgjengeren Mohammad Khatami. Under Ahmadinejad har Iran begynt å anrike uran, noe de ikke hadde fått til før, et av de viktigste stegene for å lage atomvåpen. Iran har trosset FNs vedtak om at de skal slutte å anrike uran. Så lenge Iran fortsetter å produsere anriket uran, er veien til å lage et atomvåpen kortere og kortere. Dette er fakta – ikke krigshissing.

IKKE FARLIG? Bildet viser Anrikningsanlegget for uran i Natanz i Iran. Foto: Scanpix/Reuters
IKKE FARLIG? Bildet viser Anrikningsanlegget for uran i Natanz i Iran. Foto: Scanpix/Reuters Vis mer

Det kan virke som mediene vil ha oss til å tro at siden Iran, ifølge amerikansk etterretning (syns det er fremdeles morsomt at mediene plutselig tror på dem), har innstilt sitt atomvåpenprogram, at det er dermed helt uakseptabelt for Bush eller andre å diskutere mulighetene for et Iran med atomvåpen. Hvorfor det? Iran har da fremdeles et atomvåpenprogram? Iran fortsetter da å anrike uran? Iran kan da vel plutselig ombestemme seg når som helst i fremtiden, om de ikke allerede har gjort det?

Har vi lært absolutt ingenting de siste 40 årene? Israel, Pakistan, India, og Irak hadde alle hemmelige atomprogrammer i sin tid – og alle hadde som formål å lage atomvåpen. Heldigvis avverget man at Irak skaffet atomvåpen, ved at Israel bombet deres atomreaktor i 1981, og at man ødela resten av programmet under Gulfkrigen. Iran, akkurat som naboene sine, holdt sitt atomprogram hemmelig i en årrekke. Det var ved et uhell at programmet ble avslørt og nå sier de at det er bare til sivile formål. Er det virkelig noen som tror på det?

Mange stolte på amerikansk etterretning om Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen, selv om de fleste ikke vil innrømme det nå lenger. Nå gjentar man samme feilen ved å stole fullt ut på amerikansk etterretning. Denne gangen, ved at mediene forvrenger og fortier deler av deres konklusjoner, risikerer man en uhyggelig overraskelse i fremtiden. Å stole på en gjeng fundamentalistiske muslimer som fornekter Holocaust, ønsker å utslette Israel, og henretter folk for homofili virker ikke akkurat gjennomtenkt, spør du meg.