Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Proff amatør

Inntil Marianne Pettersen (28) vinner i Lotto, kommer hun til å spille fotball.

{ndash}JEG FØLGER IKKE MED PÅ SÅNT, sier Marianne Pettersen. Hun snakker om mål. Så langt i karrieren har hun scoret 126 mål, og scorer hun sju mål til i løpet av denne sesongen, er hun tidenes toppscorer. {ndash}Jeg blåser i det. Om navnet mitt står som nummer en eller ti på den lista, er uvesentlig. {ndash}Du kan skrive deg inn i norsk kvinnefotballhistorie?{ndash}Hvem er det som bryr som om det, da? FORRIGE HELG ble første runde av årets seriemesterskap i fotball for kvinner blåst i gang, og det skjedde nesten aldeles ubemerket. Bak de store fargerike avisoppslagene om Odd, Stabæk, Vålerenga og Lillestrøm, bak Arsenal og West Bromwich og Everton, bak der tabellene står, der kunne vi for eksempel lese at Asker vant 4{ndash}3 over Bjørnar-Ørn. De som leste Asker og Bærums Budstikke kunne også lese at «storscoreren Marianne Pettersen ga igjen Asker ledelsen, da hun lekkert skrudde ballen i mål fra vel 20 meter». Foran hundre tilskuere i det 79. minutt. {ndash}Jeg så ikke på klokka, jeg, men det kan stemme det. Jeg har min egen oppfatning av hvordan kampene har gått og pleier aldri å lese slike referater. Søndag bladde jeg gjennom Dagbladet, fordi jeg var sikker på at det ikke sto noe der. Men det gjorde det. {ndash}Hva skrev vi? {ndash}Dere skrev at jeg var usynlig helt inntil jeg scoret, og glemte for eksempel å ta med at jeg hadde to målgivende pasninger. Men jeg irriterte meg ikke noe over det. {ndash} Var du usynlig i 79 minutter? {ndash}Jeg følte ikke det selv, nei. VG skrev for eksempel at jeg var banens beste. Det er jeg heller ikke enig i. {ndash}Men du var dyktig sliten?{ndash}Det var jeg, ja. Jeg er jo ikke i form. Det var egentlig rart at jeg klarte å score så langt ut i kampen, men så hørte jeg at den ene midtstopperen til Bjørnar hadde diaré og at den andre hadde lungebetennelse. FOR DEM SOM IKKE er oppdatert på fotball, kan vi opplyse at Marianne Pettersen ble verdensmester i 1995, fikk OL-Bronse i 1996 og ble kåret til beste spiller i Norge i 1997, 1998 og 2002. I tillegg til de 126 målene hun har scoret i den norske serien, har hun scoret 78 mål som fotballproff i England, der hun spilte for London-klubben Fulham Ladies, eid av den ikke ukjente arabiske forretningsmannen Al-Fayed. Vi snakker altså om en meget suksessrik fotballkarriere, i hvert fall når det gjelder det sportslige. Derfor vakte det en del bestyrtelse, og til å være damefotball, en stor del bestyrtelse, da scoringsmaskinen Pettersen satte fotballstøvlene innerst i skapet i fjor høst. Hun ville ikke mer. {ndash}Jeg var dritt lei, rett og slett. {ndash}Hva var du lei? {ndash}Det å måtte trene fire{ndash}fem ganger i uka, og det å alltid være opptatt i helgene. Det ble for mye, og det gikk ut over andre ting. Som studier og sånn. Så hun rørte ikke en fotball fra november til hun fikk en telefon i mars. I mellomtida jogget hun litt, og gikk med posten på Nesbru i Asker. {ndash}Jeg leverte post til blant andre han HC i «Seinfredag». Han bor i et fint rikmannsstrøk, han. Jobben var helt grei og tida fløy. Jeg kom tidlig om morgenen og så hekket jeg inn massevis med brev.{ndash}Hekket?{ndash}Ja, putter dem inn i sånne hyller etter veinummer. Sorterer. Du hekker i to og en halv time i et strekk, så tar du en liten pause, og så er det å bære rundt. Hvis jeg fortet meg, fikk jeg gå litt før. Så jeg løp, jeg da. Og så var jeg ferdig og kunne kjøre hjem til Gjelleråsen. {ndash}Fem dager i uka?{ndash}Nei, nei. Hver lørdag og ellers én dag i uka. Bare nok til å overleve. DET VAR I MARS at Norges Fotballforbund ringte postmann Pettersen på Nesbru. Bekymret hadde de innsett at den norske landslagstroppen manglet en målgiftig spiss foran høstens verdensmesterskap i Kina. De lovet henne et månedlig beløp dersom hun ville spille fotball igjen. {ndash}Jeg regnet på hvor mange timer jeg måtte gå med posten for å kompensere det beløpet. Og det var hele sommeren, det, og da ga svaret seg selv. {ndash}Hvor mye er det?{ndash}Jeg får ikke lov av forbundet til å si de summene, skjønner du, men det er i hvert fall nok til at jeg slipper å ta opp studielån. {ndash}Og i tillegg får du betalt av Asker?{ndash}Ja, to kroner og fem øre i kjøregodtgjørelse per kilometer til og fra trening. Og så får jeg utstyr og dekket alle reiser. {ndash}Og det er alt?{ndash}Litt lønn, men det er ikke noe å snakke om. Jeg tenker på det hele som en fin sommerjobb. Og så er jo VM en skikkelig gulrot. MARIANNE PETTERSEN FORTELLER om profflivet i England, om det lille rekkehuset i mur hun leide sammen med en lagvenninne 20 minutter utenfor sentrum av London. Med tepper på alle gulv. {ndash}Til og med på badet var det tepper. {ndash}Frøs du?{ndash}Husleia var heldigvis inkludert strøm, så jeg fyrte året rundt. Prinsippet om lik lønn for likt arbeid, har aldri vært en kampsak i fotballindustrien, og derfor ble hun ikke rik i England. {ndash}Jeg hadde en god norsk årslønn. Rundt tre{ndash}fire hundre tusen kroner, vil jeg tro. Men vi bodde dyrt, og dro inn til London for å shoppe klær og sko, så jeg fikk ikke spart opp så mye.{ndash}Du hadde ingen svartlakkert sportsbil?{ndash}Jeg kjørte en 14 år gammel Ford Fiesta, som jeg måtte sparke i gang. HJERTE OG SMERTE. Høybråten heter et villaområde mellom Stovner og Lørenskog, og det var der Marianne vokste opp sammen med mor, far og en eldre bror. Seks år gammel sendte mor henne på dansekurs på Stovner og 16 år gammel vant hun NM sportsdans i b-klassen. Hun kunne rykke opp i a-klassen, men så ville hun heller spille fotball. Og det var like etter at hun ga opp dansen, under en seriekamp for Høybråten/Stovner, at hun for første gang kjente at noe var galt med hjertet. Det dunket som besatt. Det samme gjentok seg flere ganger. Midt i en kamp, kunne hun brått få en voldsom puls, og det eneste som hjalp var å legge seg ned med beina høyt. Ni år etter det første anfallet ble hun operert. Det viste seg at blodet tok en snarvei fra forkammeret til hjertekammeret, og derfor kunne hun få en puls opp mot 300. {ndash}Så de lukket den veien. Og etter det har jeg vært fin. Det vil si... øh...{ndash}Det vil si?{ndash}At jeg har fått det litt tilbake. Ikke så voldsomt som tidligere, men jeg merket det et par ganger i fjor. Det er fryktelig irriterende. {ndash}Er du redd?{ndash}Nei, jeg veit jo hva det er. NÅ SKAL MARIANNE Pettersen bli psykolog.{ndash}Jeg skal i hvert fall studere psykologi. Jeg har soset bort en god del år på fotballen. Eller kanskje ikke soset bort, men jeg har nedprioritert blant annet studier. Det skal jeg ta igjen nå. {ndash}Hvis du vant fem millioner kroner i Lotto. Ville du sluttet med fotball da? Hun vrir seg. {ndash}Jeg hadde nok det. Da ville jeg blitt heltidsstudent. Men ikke før sesongen er over, selvsagt. Hvilken lagkamerat er du, da?

Foto: Scanpix
<HLF></HLF> Ragnhild Gulbrandsen (til venstre) og Marianne Pettersen feirer norsk mål mot USA i OL-finalen i Sydney i september 2000. Foto: Scanpix/AP
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media