Store gutter gråter også:

Psykisk helse

Menn rammes oftere av psykiske lidelser som gjør at de blir kranglete, selvhevdende og legger skylda på andre. Det finnes det en forklaring på.

Psykisk helse

Forskerne mener det kan finnes biologiske forklaringer på hvorfor menn oftere rammes av psykiske lidelser som gjør at de blir kranglete, selvhevdende og legger skylda på andre.

-Det er store forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til personlighet. På tvers av kulturer og de fleste dyrearter er menn eller hanndyr mer aggressive, voldelige, motorisk urolige, og selvhevdende. De er også mer opptatt av konkurranse og sosial dominans enn kvinner eller hunndyr, sier Sigmund Karterud, professor i psykiatri og faglig leder ved Institutt for Mentalisering. Han sier de biologiske ulikhetene kan være med på å forklare forskjellene i menn og kvinners mentale helse.

Mellom én av to og én av tre nordmenn rammes av en psykisk lidelse i løpet livet, ifølge Folkehelseinstituttet. Rundt 30 prosent får en angstlidelse, 25 prosent en depresjon, 10-20 prosent en ruslidelse, mens en til to prosent vil rammes av schizofreni og eller en annen psykoselidelse. Totalt sett er psykiske lidelser ganske likt fordelt mellom kjønnene, men det er store kjønnsforskjeller i forekomsten av enkeltlidelser. Ruslidelser og lidelser knyttet til antisosial atferd er vanligere hos menn, mens forekomsten av depresjon og angstlidelser er dobbelt så stor hos kvinner.

-Genetisk og nevrobiologisk ser det ut til at noen av kjønnsforskjellene henger sammen med ulik respons på endringer i nivået av serotonin, som overfører impulser mellom nerveceller. Enkelt sagt har menn en tendens til å bli mer impulsive og aggressive ved lavt serotoninnivå, mens kvinner kan bli mer depressive, sier Sigmund Karterud.

«Menn eller hanndyr er mer aggressive, voldelige, motorisk urolige og selvhevdende» Sigmund Karterud

Mannens hjerne er også sterkere preget av hormonet testosteron, mens kvinnens er preget av hormonet oxytocin som fremmer sosiale relasjoner:

-Menn rammes derfor oftere av lidelser som antisosial adferd og alkohol -og stoffavhengighet, der genetiske trekk som selvhevdelse, tendens til å skylde på andre og å krangle er framtredende. Kvinner er overrepresentert ved internaliserende lidelser som depresjon, angst og fobier, som karakteriseres av genetisk betingede trekk som skyldfølelse, engstelighet og omsorgsfølelse, sier Karterud.

Han illustrerer de store kjønnsforskjellene med forskeren Kenneth Kendlers arbeid fra 2003, som tok for seg livstidsforekomsten av ulike psykiske lidelser. På såkalte internaliserte lidelser som angst og depresjon, var forekomsten halvparten så stor blant menn som hos kvinner. For de eksternaliserte lidelsene var bildet motsatt: 24 prosent av mennene ble rammet av alkoholavhengighet mot 8 prosent av kvinnene, og 22 prosent av mennene ble avhengige av stoff mot 11 prosent av kvinnene. Over dobbelt så mange menn som kvinner utviklet antisosial atferd som voksne, og nesten fem ganger så mange gutter som jenter ble diagnostisert med adferdsforstyrrelser.

Bjarne Brøndbo
Store gutter gråter også:

-Jeg kan være hardere hjemme

Om vi er født sånn eller er blitt sånn, er et stadig tilbakevendende spørsmål. Karterud er ikke i tvil om at medfødte nevrobiologiske føringer spiller en vesentlig rolle, i tillegg til kulturen og miljøet vi blir sosialisert inn i. Mannens hjerne er for eksempel større enn kvinnens, og består av omtrent 4 milliarder flere hjerneceller. Karterud sier forskerne er usikre på hva de ekstra hjernecellene brukes til, men mener de kan ha sammenheng med mannens høyere utviklede spatiotemporale evner, som blant annet handler om evnen til å orientere seg i tid og rom. Hos kvinner er den delen som forbinder de to hjernehalvdelene våre, større enn hos menn. Det fremmer sannsynligvis bedre kommunikasjon mellom hjernehalvdelene, sier Karterud. Det er også disse biologiske forskjellene som ligger til grunn for teorien om et empatiserende og et systematiserende hjernesystem, som er utviklet av den engelske forskeren Simon Baron-Cohen:

- I korthet går teorien ut på at den kvinnelige hjernen er bedre designet for empati, mens den mannlige er designet slik at den bedre kan forstå og bygge systemer. Systematisering gjør at man kan forutsi og beherske det som skjer i den fysiske verden, mens empatisering gjør en bedre til å forstå hva som skjer i den sosiale og mentale verdenen. Dette er forskjeller som handler om reaksjonstendenser og preferanser, og som er funnet på gruppenivå hos menn og kvinner. Det finnes selvsagt også menn som skårer høyt på empatisering og kvinner som skårer høyt på systematisering, understreker Karterud.

Diagnosen personlighetsforstyrrelse gis om personligheten over tid avviker betydelig fra hva man forventer i en gitt kultur, og det i tillegg gjør at man fungerer dårligere mellommenneskelig og psykososialt. Forekomsten av personlighetsforstyrrelser er likt fordelt mellom menn og kvinner, men også her er typen personlighetsforstyrrelse forskjellig.

-Hos menn ser vi oftere personlighetsforstyrrelser som berører nettopp evnene til empatisering, aggresjonskontroll og sosialisering. Kvinner har en overrepresentasjon av såkalte avhengige personlighetsforstyrrelser, som er karakterisert av uselvstendighet og hjelpeløshet, sier Karterud.

At den generelle forekomsten er like høy hos begge kjønn, er likevel lite synlig i det psykiske helsevernet, der kvinnelige pasienter er overrepresentert. Den vanligste innleggelsesårsaken for borderline personlighetsforstyrrelse i akuttpsykiatrien, er suicidal adferd knyttet til tap eller frykt for tap av nære personer.

«Hos menn ser vi oftere personlighetsforstyrrelser som berører evnene til empatisering, aggresjonskontroll og sosialisering.» Sigmund Karterud

-Kvinner reagerer mer selvødeleggende enn menn i slike situasjoner. Menn kan i større grad bli anklagende og aggressive og ty til rusmisbruk eller utagerende atferd når de opplever det samme, sier Karterud.

-I tillegg vet vi at kvinner er flinkere til å søke hjelp, og at de er mer åpne for terapi. Menn med borderline personlighetsforstyrrelse er derimot overrepresentert i fengsler og i rusinstitusjoner. Der legges det større vekt på såkalte mestringsstrategier og atferdsterapi, enn på personlighetsutredninger. Hvor man blir henvist og befinner seg i hjelpeapparatet, har derfor store konsekvenser for diagnostikk og behandling. For borderline personlighetsforstyrrelse er behandlingstilbudet åpenbart dårligere tilrettelagt for menn enn for kvinner, sier han.

Forskjellene i kjønnenes bruk av helsevesenet viser seg allerede hos fastlegen. Tall Magasinet har hentet inn fra Helsedirektoratet viser for eksempel at det i fjor var nesten 500 000 menn i alderen 18-39 år som oppsøkte fastlege, mot over 600 000 kvinner. Også i gruppa 40-67 var hundre tusen flere kvinner enn menn hos legen. I fjor oppsøkte totalt 1,5 millioner norske gutter og menn i alderen 0-67 år fastlegen og fikk samlet 3,7 millioner konsultasjoner. I samme periode var 1,7 millioner norske jenter og kvinner hos legen, og hadde 7,1 millioner konsultasjoner.

Ser vi på psykisk helse mer spesifikt, var 280 000 av mennene som oppsøkte fastlegen i 2015 registrert med minst en psykiatrisk diagnose, mot over 420 000 av kvinnene. Tall fra Samdata forteller at rundt 100 000 menn og nesten 140 000 kvinner fikk behandling i det psykiske helsevernet. I aldersgruppa 0-17 år var det riktignok 17 000 gutter og 9000 jenter til behandling, men mot slutten av tenårene ble kjønnsforskjellene snudd på hodet. I aldersgruppa 18-39 år fikk nesten 40 000 menn og over 60 000 kvinner behandling.

Ikke overraskende slår også tallene ut på menn og kvinners medisinbruk, og slik har det vært så lenge medisinbruken er blitt registrert. Både menn og kvinner bruker mest sovemedisiner og antidepressiva, men menn bruker likevel bare halvparten så mye av disse reseptbelagte medisinene som kvinner. I følge seniorforsker Kari Furu ved avdeling for legemiddelepidemiologi på Folkehelseinstituttet, brukte 4,9 prosent av norske menn og 8,4 prosent av kvinnene mellom 40-67 år beroligende midler i fjor. I gruppa 40-67 år fikk 13, 3 prosent kvinner og 7,2 prosent menn reseptbelagte sovemedisiner.

Oppsummert oppsøker menn altså sjeldnere fastlege, er sjeldnere til behandling i det psykiske helsevesenet og bruker mindre medisiner enn kvinner mot psykiske lidelser. Likevel er det lite ved dagens behandlingssystemer som tar høyde for ulike behandlingsbehov hos menn og kvinner. Slik har det ikke alltid vært. Fram til 1980-tallet ble for eksempel menn og kvinner behandlet adskilt og på ulike avdelinger. Sigmund Karterud var tidligere overlege ved avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus, både da menn og kvinner ble behandlet atskilt og etter at den såkalt integrerte behandlingsmodellen ble standard.

-På mange måter har menn og kvinner forskjellige behov og referanser. Det er ingen tvil om at det er jentene som vinner innenfor de rådende behandlingskulturene med psykoterapeutisk tilsnitt, der det i hovedsak er kvinnelige terapeuter og stort fokus på bearbeiding av følelser. De mer urolige og rufsete mennene føler seg ikke umiddelbart hjemme i denne jente-snakke-kulturen, sier professor Sigmund Karterud.

«Det er ingen tvil om at det er jentene som vinner innenfor de rådende behandlingskulturene med psykoterapeutisk tilsnitt.» Sigmund Karterud

En del av doktorgradsavhandlingen hans handlet om hvilke konsekvenser likebehandlingen av menn og kvinner fikk. Karterud påpeker at deler av rusfeltet har gjeninnført kjønnsspesifikk behandling av menn og kvinner med gode resultater, og mener det kan være legitimt å spørre om fellesbehandlingen av menn og kvinner nå er gått for langt innen det psykiske helsevernet:

-Menn både trenger og kan ha god effekt av psykoterapi, men det krever en noe annen stil og tenkning enn i dagens tradisjonelle behandlingssystem, sier Karterud.

Han etterlyser også flere mannlige terapeutmodeller. En av de største utfordringen er likevel at dagens hjelpeapparat og behandlingskultur har vansker med å fange opp menn:

- Menns behov og manglende tilbud innen psykisk helse har klare paralleller til utfordringene med det store antall gutter som dropper ut av skolen. Det skjer drypp av positive endringer rundt om kring, men jeg er ikke i tvil om at dette bør løftes opp og behandles som et større samfunnsproblem. For oss som mener at psykoterapi er bra for begge kjønn, må man kunne si at menn blir taperne i dagens system.

Menn ruser seg mer, er mer voldelige og tar oftere livet sitt enn kvinner – men søker sjeldnere hjelp. I serien «Store gutter gråter også» snakker Magasinet med kjente menn om følelser og med noen av våre fremste eksperter på psykisk helse. All forskning viser at det er god folkehelse i å være åpen om vanskelige følelser. Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) støtter opp om prosjektet.

les alle sakene her