Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Psykisk terror

Pernille Rygg om virus, bakterier og sjeleforståelse. Enig med Pernille?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VIRUS OG BAKTERIER er fine ting, syns jeg. De kommer seilende gjennom lufta og vips er du syk. Selvsagt er det fornedrende å sitte svett og skjelvende på badet og vente på den neste omgangen med oppkast {ndash} men det er bedre enn alternativet. Alternativet er stress og utbrenthet og overbelastninger av forskjellig slag: alle de sykdomstilstandene som for tida skal tolkes. For sånn møter vi stort sett sykdom for tida: Nå, har du ikke tatt godt nok vare på deg selv i det siste? Hm? Er det noe du gruer for? Hva med familien? Hvordan står det i det hele tatt til med sjela di, Pernille?Der jeg krøker meg sammen over doskåla slipper jeg i det minste å føle skyld. Det er ikke jeg som har sørget for at jeg skal ydmykes på denne måten. Oppkast er ikke en psykisk tilstand. Ikke ennå, i hvert fall. Skjønt det varer nok ikke lenge, siden mer eller mindre alt for tida foregår inne i sinnet. Det er tankene som skal få de norske hopperne til å klare seg bedre i bakken. Det er tankene, og ikke et eller annet gudsjammerlig materielt, som skal gjøre oss til bedre arbeidstakere, foreldre og elskere. Jevnt over er det tankene som skal gjøre oss syke også. Og friske. SÅNN SA MARIT NYBAKK det da Thorbjørn Jagland fikk sitt illebefinnende: Det er bare vi selv som kan sette grenser for hvor mye vi skal være med på. Sterke ord det, egentlig, fra ei dame med tette bånd til LO. Jeg trodde i grunn at sånt som LO var til for å sette de grensene, jeg, men så feil kan man ta. Offentlig grensesetting er omtrent like gammeldags og primitivt som omgangssyke: de moderne løsningene er private. Akkurat som psyken. Det pussige med psyken som forklaringsfaktor for absolutt alt er at medisinen jo i grunnen beveger seg i en annen retning. Sære små gener som forteller om våre disposisjoner for denne og hin sykdom blir stadig oppdaget, nye preparater dukker opp. Skummelt, skummelt. Tukling med skaperverket. Ikke vet jeg hvorfor, men jo mer av kroppene våre som blir kartlagt på den måten, desto mer klamrer vi oss til den helsikes sjela. Det er der det foregår, det som er rundt den, kroppen, er bare et slags skall, som påvirkes av det som er inni. FORESTILLINGEN om psyken som forklaring på nær sagt alt i livene våre har et element av overmot, av hybris. Det er tull at sjela er så irrasjonell. Sjekk samtalene rundt deg: livs- og sjeleforståelse over en lav sko. Sjela har vi øyensynlig grep om. Det er kroppen som er mystisk for oss. Og den som kan tenke seg syk, får jaggu se til å tenke seg frisk også. Det er det som tross alt er befriende med å spy. Alle som har ventet på å kaste opp, vet at løsningen ikke er å snakke om problemet. Jepp, det er derfor spysyke alltid kjennes som om du skal dø: nok en ting du ikke slipper unna ved å tenke positivt.Er du enig med Pernille?

Hele Norges coronakart