Puff med piff

Lenge har Stortingsgata i Oslo vært en støvete anleggsplass, og bare de aller barskeste har funnet fram til Centraal. De har neppe angret.

-VI HAR FAKTISK holdt på i seks måneder. Men valgte å ligge litt lavt så lenge det ser ut sånn utenfor, sa den blide kvinnelige servitøren, og bekreftet at jo, det var det berømmelige etablissementet Baronen & Baronessen som tidligere holdt til i lokalene.

-  Det er blitt ganske fint her, bemerket Fredag.

-  Litt japansk-minimalistisk på en måte, med disse lave bordene og puffene. Sitter du godt, forresten?

-  Jo takk, puffen er ikke verst, svarte Robinson.

-  Det jeg savner, er ikke ryggstøtte, men en stumtjener til yttertøyet. Hvordan er stolen din?

-  Helt normal, det er iallfall mange valgmuligheter for hvordan man vil sitte her, sa Fredag og åpnet menyen. Den kom sammen med vannglass som ble påpasselig etterfylt gjennom hele måltidet.

Centraal har småbord nærmest vinduene mot Stortingsgata og langbord og benker innover i lokalet. En lang bar løper gjennom hele restauranten, som er uformell på alle måter.

-  Det er tross alt middagstid, sa Robinson og så forbi smårettmenyen med alt fra bouillabaisse og coq au vin til estragonkylling og karbonadesmørbrød.

-  Ytrefilet med butterbeans og tomatvinaigrette (kr 195), første gang ... andre gang ... bestilt! lød det, i et tonefall som ikke innbød til diskusjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Da blir det andebryst med jordskokkompott, endive og portvinssaus på meg, sa Fredag.

-  Selv om det koster 205 kroner og er dyrest på hele menyen ... Vil du så også velge vin til oss?

-  Absolutt, sa Robinson. -  Og her kommer lakmustesten, jeg vil ha husets røde. Det sier mye om et sted hva det tilbyr som husets vin.

VINKARTET TIL CENTRAAL er greit nok, både med tanke på utvalg og prissetting. Husets røde, slik den ble anbefalt, viste seg å være en velkjent italiener, Montepulciano d\'Abruzzo Farina (2002) til 280 kroner, som er tre og en halv ganger polprisen.

-  Ikke all verden til vin, men godkjent. Og de aller fleste av de 19 røde på lista koster minst hundre kroner mer. Hvordan var andebrystet? spurte Robinson.

-  Litt for lite stekt, etter min smak, og noen av skivene var lovlig seige. Men både kjøttet, sausen og jordskokkpureen hadde smak nok. Er du fornøyd?

-  Ja. Ikke det møreste kjøttet jeg har kjent, men fint tilberedt. Bønnene, skyen og ikke minst potetterrinen var topp. Passe stor porsjon var det også, jeg har god plass til den lyse og mørke sjokoladeterrinen med vaniljeis (kr 65).

-  Hmmm, sa Fredag og vurderte strammingsgraden i bukselinningen: -  Det er vel plass til en tiramisu med solbær (kr 70).

MENS SJOKOLADEDESSERTEN fikk høy score hos Robinson, var Fredag noe mer betenkt over tiramisuen.

-  Jeg har spist tiramisu der smakene har kommet bedre fram. Hvis jeg skal oppsummere, slår Centraal meg som et artig lokale med hyggelig betjening, ok mat og hyggelige priser. Kanskje like mye et sted å ta en kopp kaffe eller et glass vin som en middag, men jeg ser ikke bort fra at vi havner her igjen.

-  Enig. Centraal har så mye særpreg at jeg godt kunne tenke meg å forske litt nærmere i menyen. Jeg aner en sterk vilje til å skape et tilbud med egen vri på både lukt og smak her.

Spisested med hindringer: Centraal er arvtakeren til Baronen & Baronessen. En sterk forbedring for den som forserer hindringene i forbindelse med gateanlegget i Stortingsgata, konstaterer Robinson & Fredag.