Pusteproblemer

Noen stressmestringskurs ender bare opp i mer stress. Her har du et godt eksempel.

QUALITY HOTEL HALVORSBØLE, en tirsdag i februar: Utenfor er alt hvitt. Inne i hotellets konferanserom sitter kursdeltakerne i en halvsirkel. Inger Lise Eide fra Senter for Pusteintegrering og latterinstruktør Frigg Godager har invitert næringslivet på stressmestringskurs. «Bli sjef over stresset! Hold deg frisk og føl deg vel,» står det i programmet. Dette er andre kursdag.På en stor plakat er det tegnet et skjema: «Pusteintegrering {ndash} de fem positive komponentene og de fem negative hindringene.»Lise Henriksen, salgssjefen på hotellet, tar ordet. Hun snakker om temperamentet sitt.{ndash}Jeg kan knuse tallerkener når jeg er alene på kjøkkenet. Og late som om jeg har vedkommende foran meg og er fryktelig sint og skjeller ham ut. Hva skal jeg gjøre?{ndash}Pust! sier Godager og Eide i kor. FØR PAUSEN SKAL det pustes. Alle stiller seg i en ring midt på gulvet og trekker 20 dype åndedrag. Deretter bes deltakerne om å observere hvordan det var å puste. Blikk møtes. Noen begynner å fnise. Andre klager over svette hender. {ndash}I går var det helt spesielt. Vi måtte ligge og puste i timevis. Generelt sett føler jeg ikke akkurat at kurslederne er kompetente, sier rådgiver Anne Norheim (35) fra Kripos under pausen. Hun er her sammen med to kolleger.{ndash}Dette blir litt for «fruitcake». Men kurset har absolutt potensial til å kunne bli bra. Hvis de bare hadde kuttet ut det mest alternative av det, mener produktsjef Kristoffer Nilsen (25) fra Tempur.Deltaker Anne Lise Amundsen (50) fra Fjell og Fjord Konferanser er blant de positive, hun synes hun får mye ut av kurset:{ndash}Jeg er åpen for alternative ting i utgangspunktet, men ikke ukritisk. Dette kurset lærer meg å bruke pusten som et verktøy i pressede situasjoner for å komme ut av situasjonene på en fornuftig måte uten å eksplodere.{ndash}Å lære seg å puste riktig er en lang prosess. Dette er noe du lærer aller best ved å gå til en åndedrettslærer. Mange puster feil, og tar for eksempel pauser på innpust og utpust. Det er viktig at man får et fritt åndedrett, slik klarer man også å takle stress, sier Inger Lise Eide, som har jobbet som åndedrettslærer i over ti år. For fire år siden ble hun brystkreftoperert. {ndash}Jeg hadde mot til å takke nei til cellegift og strålebehandling og er ikke i tvil om at pusteintegreringen hjalp meg i min helbredelsesprosess, sier hun. NESTE TEMA PÅ programmet er fødsler. Kurslederne har delt ut et hefte hvor det står hvordan fødselen kan påvirke livene våre. En av teoriene er at de som er født over tida, tenderer til å komme for seint til avtaler, mens for tidlig fødte liker å være ute i god tid. En av deltakerne, Anne Lise Amundsen, var prematurbarn og bekrefter at det er slik for henne.{ndash}Men jeg var født to uker for seint og jeg er alltid punktlig, påpeker Kristoffer Nilsen.Kurslederne parerer raskt Nilsens kritiske innvending:{ndash}Det er fordi det å komme for seint gir deg ubehag, svarer Eide.Kursleder Frigg Godager griper inn.{ndash}Jeg har to barn. Den eldste ble født på termindatoen, den yngste ble født for seint. Den eldste er punktlig og kommer tidsnok, den yngste er treg og kommer alltid for seint.{ndash}Men jeg har også to barn, begge født på termindato. Den eldste er punktlig mens nummer to kanskje ikke er fullt så punktlig. Jeg var kanskje strengere med den første enn den andre {ndash} det var første gang vi var foreldre. Jeg tror dette handler mer om oppdragelse, oppvekst og miljø. Hvor har dere forresten dette med fødsler fra? Er det faglig forankret i en eller annen teori? Det er Tove Helene Hammer fra Direktoratet for sivilt beredskap som spør. Hun sitter tilbakelent i stolen, med programmet i hånda. Også hun får svar:{ndash}Det har vi fra egen erfaring. Jeg ble for eksempel forvekslet like etter fødselen. Dette har forfulgt meg seinere: I banken forveksles alltid papirene mine, stillingsbeskrivelsene jeg får passer sjeldent til jobben jeg skal gjøre. Dette skjedde med meg hele tida fram til jeg begynte med pusteintegrering, sier Inger Lise Eide.{ndash}Hvordan kan det at du ble forvekslet som baby få betydning for andres handlingsmønster? Dette blir for mye hekseri for meg, sier deltaker Ulf Olsen (60), også han fra Direktoratet for sivilt beredskap. Tonen er humoristisk, men irritasjonen er hørbar.{ndash}Men forskning viser at dette har betydning, sier Eide.{ndash}Den forskningen skulle jeg gjerne sett, svarer Olsen og legger armene i kors.{ndash}Det ligger masse internettutskrifter fra foreningen APPPAH (Association for Pre- & Perinatal Psychology and Health) på bordet. Vi har også PhD David Chamberlains bok «Babyer husker fødselen» med oss, som nettopp handler om dette, svarer Eide. INGER LISE EIDE gir et eksempel fra sin praksis som åndedrettslærer: {ndash}En klient jeg hadde var veldig hektet på sex, og særlig opptatt av lateks. Når vi snakket sammen kom det fram at han kom til under en hjemmefødsel {ndash} og at hans jordmor hadde på et latexforkle. Fra barndommen husket han sin snille dadda som trøstet ham når noe var leit {ndash} hun brukte alltid gummiforkle. Dette er et eksempel på hvordan opplevelser under fødselen kan prege oss.{ndash}For meg blir dette for fjernt. Dere sier at «all forskning viser», men jeg har ikke sett et eneste forskningsresultat her, fortsetter Olsen.{ndash}Det ligger printer på bordet.{ndash}Men er dette seriøs forskning? {ndash}Ja, jeg er kanskje naiv som ikke sjekker ut absolutt all informasjonen, men jeg tror på det jeg leser, og velger å bruke tida mi annerledes, sier Inger Lise Eide og trekker pusten dypt.{ndash}Dette er egentlig veldig enkelt, men det er så nytt. Derfor er det ikke så lett å ta det inn. DET ER LUNSJ. Kurslederne setter seg ved enden av bordet. Salat og brød, kylling og linser blir servert. Deltakerne er lattermilde og snakker høyt om kurset. De snakker som om kurslederne ikke var til stede. De tre fra Kripos er mer lavmælte, men legger ikke skjul på hva de mener.{ndash}Vi ville sjekke ut kurset for å se om dette kunne være et tiltak for å forhindre stressreaksjoner og utbrenthet. Men dette blir for mange løse teorier {ndash} dette kan vi ikke bruke. Vi reagerer sterkt på at hotellet ikke kvalitetssikret dette kurset før dette ble anbefalt for oss, sier personalsjef Malou Ørbeck-Nilssen (42).{ndash}Dette er galskap! Rett og slett. Stressnivået mitt kommer bare til å øke etter dette, sier politiavdelingssjef Vigleik Antun (37).Han legger til at hadde han kjent til innholdet, ville han meldt avbud.{ndash}Jeg har vært hardt presset lenge. Da jeg fikk dette tilbudet, bestemte jeg meg for å prøve det ut. Men dette er fullstendig bortkastet, sier han. Oppholdet koster 4370 kroner. ETTER LUNSJ ER det lattersamling med Frigg Godager. Hotellet har sørget for å invitere godt med presse: Nå befinner tre journalister og to fotografer seg i konferanserommet.Frigg vil ha kursdeltakerne til å leke pingviner. Deretter skal de danse jenka. Fem deltakere marsjerer ut under dansen og en begynner å gråte fordi pressen er her.Ute i gangen står Vigleik Antun med ferdigpakket blå og svart bag og venter på sine kolleger. Kripos-sjefen har fått nok av fødselssnakk og latterøvelser. {ndash}Nå er det nok. Nå drar vi. Dette har vi ikke råd til å kaste bort tid på, sier Antun. Noen sitter inne på røykerommet og prater. De tre fra Direktoratet for sivilt beredskap går ut i finværet for å roe seg. Andre går fram og tilbake i gangen. Inne på konferanserommet har kurslederne begynt å legge ut madrasser for at folk skal legge seg for å puste.Men få klarer å ligge rolig nå. Stadig flere av deltakerne bestemmer seg for å gjøre det samme som Kripos utover ettermiddagen og kvelden. De reiser hjem. Neste morgen er det bare to kursdeltakere igjen, Anne Lise Amundsen og Kristoffer Nilsen. {ndash}Jeg tror ikke de andre kursdeltakerne helt visste hva slags kurs dette var. Jeg synes hele situasjonen er trist for kursholderne. Kurset ble også amputert for min egen del fordi det ble for mye unødvendig uro, sier Amundsen.{ndash}Det har vært en dyr lærepenge. Vi kommer ikke til å fakturere noen for dette, sier Lise Henriksen fra Quality Hotel Halvorsbøle.INGER LISE EIDE og Frigg Godagers første kurs for næringslivet ble absolutt ikke som de hadde håpet.{ndash}Dette er kjempetøft. Jeg har måttet jobbe mye med pusten min for å mestre dette. Men selv om kurset av mange deltakere ble oppfattet som en katastrofe, tar det ikke fra oss troen på at pusting er viktig {ndash} også for næringslivet, sier Inger Lise Eide noen dager derpå. {ndash}Nå trenger vi tid på å evaluere kurset for å se hvordan vi skal gjøre det neste gang. Neste gang skal vi styre markedsføringen av kurset helt selv. Deltakerne må selv være motiverte for å delta, ikke bare sendes ut av arbeidsgiver på kurs. Egentlig er det bra at det gikk som det gikk. Denne prosessen gir oss et godt erfaringsgrunnlag for veien videre, sier Eide. alexandra.beverfjord@dagbladet.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

<HLF>Puster ut:</HLF> Anne Lise Amundsen (t.v.) og Lise Henriksen puster ut på madrass, mens kursleder Inger Lise Eide hjelper til.
<HLF>Nok er nok:</HLF> Anne Norheim og Vigleik Antun fra Kripos har fått nok av kurset og reiser hjem.
<HLF>I pausen:</HLF> Anne Lise Amundsen diskuterer programmet med kurslederne Frigg Goddager og Inger Lise Eide.
<HLF>På kurs:</HLF> Anne Lise Amundsen og åndedrettslærer Inger Lise Eide.