Rapport fra Ramsyland

Kronprinsen er ubegripelig og statsministeren udugelig. Ole Paus (55) er tilbake fra ferie med ny bok, og tar et kraftig oppgjør med konge og fedreland.

Les utdrag fra boka! SÅ ER HAN HER IGJEN. Ole Paus har børstet støv av satirikeren ved sammen navn. Han klarte ikke å la være. På mandag kom boka «Kjære Kongen» der han driver blodig gjøn med både kongehus og fedreland. Og flere. Norge er døpt til Ramsyland. Hovedpersonen skildrer Norge i perioden omkring kongebarnas mangfoldige brylluper. {ndash}Boka er et reisebrev til Kongen fra barndommens rike. Brevene kommer fra en mann som våknet opp en morgen og skjønte at Norge egentlig ikke er et land, men en feriekoloni. {ndash}Det står ikke særlig bra til i Ramsyland? {ndash}Nei, virkelig ikke. Vi er styrtrike, men har ingen retning. Aldri har utsagnet om at vi morer oss til døde vært mer relevant enn i Ramsyland år 2002.OLE PAUS SPISER ENGELSK FROKOST på hjemmebane i Hegdehaugsveien. Han er kledd i T-skjorte fra Aten og lys bukse fra Kamikaze. I Ramsyland har motebutikken i Hegdehaugsveien fått navnet «Faen Heller» {ndash} en butikk der kongelige ekskjærester svinser i rosa fløyelsdresser som vanligvis bæres av homofile investorer og standupkomikere.Det kunne blitt en fin høst for Ole Paus. Fra midten av september skal han spille forestillinger sammen med kameraten Jonas Fjeld. Etter jul blir det kanskje ny plate. Han kunne fortsatt veien mot å bli en folkekjær middelaldrende favorittartist. Kanskje kunne han fått sitt eget tv-program, og reist på kirketurné. Men nei da.Han sparker oppover. Helt på toppen av Ramsylands sosiale pyramide sitter en lett gjenkjennelig kongefamilie, med blant andre «Prinsesse Mertakk av Pose og Sekk» og hennes forfatterkjæreste «Prins Kvaps von und zu Quasi».{ndash}Hvorfor navnet «Prinsesse Mertakk av Pose og Sekk»?{ndash}Fordi prinsessen av Ramsyland synes det er smertefullt å takke nei til noe som helst. Hun er rett og slett litt grådig. I hvert fall synes hovedpersonen i boka mi det. Han mener grådigheten er gått over alle støvelskaft. Men så er han da også kronisk moralsk og fortumlet på en gang. {ndash}Hvilken grådighet snakker du om?{ndash}Den aller dummeste. Men den kan nesten bli søt fordi den er så primitiv. Prinsesse Mertakk forlanger prinsesseverdighet når det passer, og det frie merkenavnet når det måtte passe. Og det er hun som bestemmer når det måtte passe. Om noen antyder en begrepsforvirring, blir hun fornærmet. Dessuten er hun ikke særlig god på høytlesning. Hun leser så fryktelig jålete. Hun leser sånn som de leser i andre klasse gymnas på Persbråten.EN SCENE I BOKA er til forveksling lik pressekonferansen hvor Ari og Märtha refset Per Heimly: «Og prinsesse Mertakk av Pose og Sekk tok seg tid til å pleie sin harme og sørge for å holde ham godt nede i knestående: «Han valgte selv å selge bildene, ikke sant?» Å, prinsesse, prinsesse, hvordan trives den sivile merkevarebyggingen din og den sivile forretningskarrieren din og alle de sivile kontraktene dine under denne parasollen av kongelig hovmod?» {ndash}Det er et seriøst spørsmål fra meg. Stakkars Per Heimly! Han er sikkert ikke mors beste barn. Men heller en sjofel fotograf fra det nordenfjelske enn Ari Behn og den formen for kvasi adelskap han svinser rundt og leker representant for.{ndash}Prins Kvaps von und zu Quasi?{ndash}Ja, er ikke det fint? Dessuten er det veldig treffende. Prinsessen Mertakks tilkommende har skrevet en bitte liten bok, og den inneholdt noen bra noveller. Men det er fortsatt noen hundre sider mellom det prins Kvaps har levert, og den udødeligheten han opptrer i lyset av. Jeg er enig i at han likner svært på Ari som sier han ønsker seg et hjem i skjæringspunktet mellom kultur og natur. Kan han ikke like godt si at han vil bo i Bærum? Det er jo det han mener. Men så blir alt så klissete. Han har ikke peiling på verken kultur eller natur. Som alle andre er han så veldig bortskjemt og gruer seg for å si at han vil bo i Bærum.{ndash}Du kaller kronprinsen for «Hans Kongelige Ubegripelighet»?{ndash}Ja. Han er ubegripelig. På sitt beste snakker kronprinsen som en moralsk lederartikkel i Dagbladet. Ellers er det bare uforpliktende pjatt. Men han er sikkert en hyggelig mann som kan lære barna å seile og tenne bål i skogen.{ndash}Kronprinsessen omtales som «Froskepiken» og «Hennes Kongelige Merkverdighet»?{ndash}Hun skal ikke bebreides for at hun ikke er annet enn den hun er.{ndash}Hva er hun da?{ndash}En nokså moderat utdannet pike med desto flere eksamener fra livets skole.{ndash}Er ikke det bra nok?{ndash}Jo, men hun trenger ikke bli dronning. Tida har gått fra dem. De er ikke interessante lenger, og er mer opptatt av å lage festforestillinger for seg selv. Kongehuset burde avvikles. De kunne hatt det uforpliktende morsomt, og vi kunne sluppet å ergre oss over det. Og så trenger ikke min gamle far, generalen, lenger frykte å stå giv akt for dem.{ndash}Hvorfor kaller du Norge for Ramsyland?{ndash}Jeg synes det passer bra. Det er sagt så mye glupt og kritisk om disse realityseriene, og alt som er sagt stemmer. Det er helt hjelpeløst. For min del blir jeg bare melankolsk av disse seriene, men jeg registrerer at de blir fulgt opp med begeistring av både mennesker og medier.«KJÆRE KONGEN»TAR IKKE bare for seg de kongelige. Finanstopper, politikere og medier er ikke glemt. Alle ukebladene er slått sammen til «Skrika», med den kyniske redaktøren «Markskrikeren». Finansaviser og økonomiske tidsskrifter er blitt til «Finansmagasinet Solvens», og beskrives som Ramsylands «ledende kartverk over anbefalte snarveier i pengesaker, en sammenhengende hyllest til snedigheten og medgangen, og en tilsvarende harmdirrende pekefinger mot enhver som mislykkes eller, enda verre, bringer uro inn i stallen der redaktørens velfødde kjepphester står på rekke og rad. For uansett hva man ellers måtte si om den styrtrike redaktøren, den ros skal han ha at han er påpasselig med kjepphestene sine og sørger for at de til enhver tid har rikelig med selvrettferdighet og frisk skadefryd i trauene sine, og aldri er han mer i sitt ess enn når han kan sale dem opp, helst alle sammen, og galoppere dem over finansverdenen mens han øser hån og forakt over kolleger og bekjente.I redaktørens lukkede anstalt av et univers er hevngjerrighet en dyd og ingen har hørt ham si unnskyld. »{ndash}Hvorfor er du så sint?{ndash}Jeg er ikke sint. Jeg vet bare ikke om jeg skal le eller gråte. Det blir en underlig aggressiv melankoli av det. Men det er mest trist, sier en sommerbrun Ole Paus. Han kommer rett fra fjellet. Øynene er snille og stemmen mild. Seinere på dagen skal han kanskje skrive en sang. Eller ta en tur med båten. Ole Paus er blid. Det er ikke det. Han er veldig glad i familie, land og folk.{ndash}Jeg er jo innmari glad i landet mitt. Veldig glad, faktisk. Jeg reiser mye i det. Jeg er glad i folkene som bor her. Men så er det alt det andre. Omstendighetene.{ndash}Vil du at noen skal føle seg støtt av boka di?{ndash}Jeg skjønner ikke hvem som skulle gjøre det? Slik Norge er blitt i dag, er det nasjonen som har krav på å følge seg støtt. De som har rett til å føle seg krenket, er alle de elskelige godtroende som gjør sitt beste i hverdagen, sier Paus og fikler opp et plastmunnstykke som erstattet røyken for et par år siden.{ndash}Far min var general. Jeg følger med på hva som har skjedd med Forsvaret. Det er ganske sterkt. Vi er i krig og bomber fremmede land vi ikke har noe uoppgjort med. Men vi gjør det, og ingen kommenterer det. Tvert imot kommer den forferdelige dumme fru Nybakk fra Arbeiderpartiet og sier at hun støtter bombingen av kvinnepolitiske årsaker! Hva er det for noe? Det må da være en grense for kvinnepolitikken også! Det er ingen som holder ting på en armlengdes avstand og ser hva som foregår. Hva er det vi driver med? Hva mener vi med det?VISESANGEREN, KOMPONISTEN, rockepoeten og satirikeren Ole Paus skriver vanligvis ikke bøker. Men for fire år siden skrev han bok med Ketil Bjørnstad etter VM i fotball. De harselerte over den norske sjølgodheten, og landsmoder Gros klassiske setning: «Det er typisk norsk å være god.» Gro ble sint.{ndash}Hun er fryktelig sinna på meg, sier Ole Paus og ler sin rustne latter.Han trøster seg med at så lenge hun er sint på ham, kan kanskje andre slippe unna hennes vrede.Nå er det Kjell Magne Bondevik som får svi.{ndash}Jeg har store problemer med Bondevik. Det bare øker på. Han uttrykker stor frykt for at norske bombefly skal treffe sivile i Afghanistan. Hva er det for et hykleri? Han tør ikke si at vi er i krig. Han tør ikke være ansvarlig for egne gjerninger. Så stor er lysten til å være statsminister... Bondevik får si som Ibsen: «Øye til øye var jeg ingen modig mann.»{ndash}Hvor står du politisk?{ndash}Jeg vet ikke lenger.{ndash}Hva stemte du sist stortingsvalg?{ndash}Jeg stemte ikke. For uansett skulle jo Bondevik bli statsminister.I RAMSYLAND FERIEKOLONI er alle aviser slått sammen til «Leiravisen». Og avisa i Ramsyland er full av forskjellige folkesykdommer. Særlig når en kjendis står parat til å gi sykdommen et ansikt.{ndash}Jeg ser kjendiser og artister stå fram og fortelle om da de møtte veggen. Gjerne for lenge siden. For eksempel femten år siden!! Jeg er ikke tilhenger av at folk skal gå rundt og gi ansikt til all verdens sykdommer.{ndash}Var det ikke positivt at statsministeren var åpen om sine psykiske problemer?{ndash}Det kom mer som en forklaring enn som en overraskelse. Med all respekt for folk med problem; det var ikke spesielt modig. Bondevik er et elitemenneske, og kona kunne ta seg permisjon for å være med sin mann i sykdomsperioden. Hvor mange andre kan det? Det er galt at sånne folk får den positive beundringen for sin åpenhet.{ndash}Har ikke Bondevik gjort det enklere for andre syke?{ndash}Tvert imot. Jeg ville blitt vettskremt om jeg visste jeg led av det samme som Bondevik. Spesielt på det mentale plan. Det er han som reiser rundt og bomber.TID. ELLER MANGEL PÅ TID. Ole Paus tror han har en forklaring på vår nye folkesykdom.{ndash}Man møter veggen fordi man ikke innrømmer retten til ettertanke, aldri får anledning til å reflektere over egne valg eller liv. Alt har gått så vanvittig fort. Nå er det for seint. Man kan stanse opp i sitt eget liv, men ikke resten. Jeg sa en gang noe veldig glupt, smiler Ole Paus og sier:{ndash}Vi har alt, men det er også alt vi har.Statsminister Bondevik siterte Ole Paus på det i en nyttårstale. Statsminister Stoltenberg gjorde det sammen noen år etter. Til sist var det leder i Verdikommisjonen, Jan Erik Langangen, som siterte Ole Paus.{ndash}Da tenkte jeg at slike ting må jeg ikke si mer. Jeg MÅ bare ikke si det.{ndash}Du liker ingen av de tre?{ndash}Jens er en hyggelig mann, og et godt menneske. Han sier hva han mener. Det er vel derfor han blir spilt ut på sidelinja.DET ER GÅTT 32 ÅR SIDEN Ole Paus debuterte med plata «Der inne der ute». Artisten selger bedre, og han har det bedre. Det er alt rundt som er blitt så mye verre.{ndash}Det har aldri vært så ille. Det skammelige er at det er selvvalgt. Og da snakker jeg om dem som styrer. Vi kunne vært velstyrt innenriks, og engasjerte utenriks. Vi kunne gitt mer av den ufortjente rikdommen i potten for en bedre verden. Men vi gjør oss gjerrige og små. Vi er som utbrente nevrotikere som går rundt og lager underholdning av fornedringen mens vi blåventer på døden. {ndash}Går du i den gamle fella og sier alt var bedre før?{ndash}Jo da. Det er mulig jeg gjør det, men jeg tror det ikke.{ndash}Hva var bedre før?{ndash}Ettertanken var en del av refleksen. Vi hørte det som ble sagt. Vi kommuniserte kanskje ikke så mye, men til gjengjeld hadde ordene en mening.{ndash}Er det håp?{ndash}Nei. Jeg tror ikke det. Ikke så lenge vi lar underholdningsverdien til hvert enkelt menneske være større enn verdigheten til det samme mennesket. Underholdningsobjekter er stor forretning. For Dagbladet og hele medieverden.{ndash}Er ikke du en del av underholdningsindustrien?{ndash}Jo. Men jeg kan se min tid, selv om jeg er en del av den.{ndash}Hva gjør deg til en som kan kritisere så kraftig?{ndash}Jeg er klar over at det kan gå riktig galt med meg. Men det får våge seg. Jeg håper bare noen synes boka er morsom. For så i etterkant å tenke over hva de lo av.{ndash}Tror du det blir mye oppstyr nå?{ndash}Man skal ikke tro det på forhånd. Dette landet er så rart, at det utmerket godt kan skje at boka går upåaktet hen. Jeg aner ikke.{ndash}Er du redd for å møte dem du kritiserer?{ndash}Nei, jeg mener jo det jeg skriver. Ellers blir det bare feigt.{ndash}Er det for få som tør å mene noe?{ndash}Jeg er ikke talerør for andre enn meg selv. Det er ikke sånn at jeg torde der andre tiet. Det blir for pompøst. Jeg er ikke alene om å ha disse tankene. Men jeg har kanskje ikke det samme behovet for å bli likt av alle. Les utdrag fra «Kjære Kongen»! kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

<HLF>Få mer tid: </HLF> - Om man ikke har tid til ettertanke, blir man et rent handlende monster, sier Ole Paus. <QL><QL> - Vi er som utbrente nevrotikere som går rundt og lager underholdning av fornedringen mens vi blåventer på døden, sier Paus om ståa i landet vårt.
<HLF>Hudflettes:</HLF> Märtha Luise får gjennomgå i Ole Paus\' siste bok. Foto: Scanpix
<HLF>Kongeforfatter:</HLF> Ole Paus (55) har skrevet bok om Norge. Han blir nok ikke invitert på slottsmiddag for høytlesning. <QL><QL>- Det begynte å gå galt med Norge da vi begynte å tro vi var det vi ga oss ut for å være. Da Gro sa det er typisk norsk å være god. Jeg er så glad når jeg leser om norsk friidrett for tida. Hadde aldri trodd jeg skulle ha så stor begeistring for dårlige resultater, sier Ole Paus.